Forkynneren 3:1

Norsk KJV Aug 2025

Alt har sin tid, og det er en tid for hvert formål under himmelen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 3:17 : 17 Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde; for hver gjerning og hver sak har sin tid.
  • Fork 8:5-6 : 5 Den som holder budet, skal ikke kjenne noe ondt; og den vises hjerte kjenner både tid og dom. 6 For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.
  • 2 Kong 5:26 : 26 Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
  • Fork 2:3 : 3 Jeg søkte i mitt hjerte å gi meg til vinen, men lot likevel mitt hjerte få kjenne visdom, og å holde fast ved dårskapen, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Da han var i nød, ba han inderlig til Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud,
  • Ordsp 15:23 : 23 Et rett svar gjør en mann glad, og et ord talt i rette tid, hvor godt det er!
  • Matt 16:3 : 3 Og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og truende. Dere hyklere! Himmelens utseende kan dere tyde, men tidens tegn kan dere ikke tyde?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    2En tid til å bli født, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;

    3En tid til å drepe, og en tid til å helbrede; en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp;

    4En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;

    5En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å la være å omfavne;

    6En tid til å vinne, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;

    7En tid til å rive i stykker, og en tid til å sy; en tid til å tie, og en tid til å tale;

    8En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid til krig, og en tid til fred.

    9Hva vinning har den som arbeider, av det han strever med?

    10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.

    11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også har han lagt evigheten i menneskenes hjerte, slik at ingen kan finne ut det verket Gud gjør fra begynnelsen til enden.

    12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.

    13Og at hvert menneske skal spise og drikke og glede seg over det gode i alt sitt arbeid – det er Guds gave.

    14Jeg vet at alt Gud gjør, skal stå til evig tid; ingenting kan legges til, og ingenting tas fra. Gud gjør det, for at mennesker skal frykte for ham.

    15Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har alt vært. Gud kaller det forgangne fram igjen.

    16Jeg så også under solen: på dommens sted var det ondskap, og på rettferdighetens sted var det urett.

    17Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde; for hver gjerning og hver sak har sin tid.

    18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.

    19For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.

    20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv.

  • 78%

    5Den som holder budet, skal ikke kjenne noe ondt; og den vises hjerte kjenner både tid og dom.

    6For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.

  • 75%

    9Det som har vært, det er det som skal komme, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det finnes ikke noe nytt under solen.

    10Er det noe om hvilket en kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, før oss.

  • 75%

    1Dette er ordene til Forkynneren, Davids sønn, konge i Jerusalem.

    2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.

    3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?

    4Én slekt går, en annen kommer, men jorden står til evig tid.

    5Solen står også opp, solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet der den sto opp.

  • 9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.

  • 22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?

  • 73%

    1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.

    2Alt skjer på samme måte for alle: én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; som det går den gode, slik går det synderen; den som sverger, like så den som frykter å avlegge ed.

    3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.

  • 72%

    13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.

    14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.

  • 14På lykkens dag vær glad, men på ulykkens dag tenk etter: Gud har også satt det ene opp mot det andre, for at mennesket ikke skal finne noe av det som kommer etter.

  • 71%

    10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.

    11Jeg vendte tilbake og så under solen at det ikke er de raske som vinner løpet, heller ikke de sterke som vinner striden, heller ikke de vise som får brød, eller de forstandige som blir rike, eller de dyktige som får gunst; men tid og tilfeldighet møter dem alle.

  • 8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.

  • 14Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.

  • 12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?

  • 1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant mennesker:

  • 1Er det ikke fastsatt en tid for mennesket på jorden? Er ikke hans dager også som en dagarbeiders dager?

  • 13Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:

  • 9Gled deg, du unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt gjøre deg glad i din ungdoms dager. Følg ditt hjertes veier og det øynene ser; men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dom.

  • 11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.

  • 3Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.

  • 24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.

  • 18Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og glede seg over det gode av alt sitt arbeid som en strever med under solen alle de dager som Gud gir ham; for det er hans lodd.

  • 1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.