2 Mosebok 2:17
Da kom hyrdene og drev dem bort. Men Moses reiste seg og hjalp dem og vannet småfeet deres.
Da kom hyrdene og drev dem bort. Men Moses reiste seg og hjalp dem og vannet småfeet deres.
Da kom gjetere og drev dem bort. Men Moses reiste seg og hjalp dem og vannet småfeet deres.
Da kom gjeterne og drev dem bort. Men Moses reiste seg, kom dem til hjelp og vannet flokken deres.
Og gjeterne kom og drev dem bort. Men Moses reiste seg og hjalp dem og vannet deres småfe.
Men da kom noen gjetere og jaget dem bort. Moses reiste seg, hjalp dem og lot småfeet deres drikke.
Men gjetene kom og drev dem bort. Da stod Moses opp og hjalp dem med å vanne flokken.
Og hyrdene kom og jaget dem bort; men Moses stod opp og hjalp dem, og vasket flokken deres.
Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Da reiste Moses seg og hjalp dem og ga buskapen deres vann.
Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Moses reiste seg og hjalp dem, og deretter vannet han deres småfe.
Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Moses reiste seg og hjalp dem, og han trakk opp vann for buskapen deres.
Da gjeterne kom, drev de bort jentene, men Moses reiste seg og hjalp dem ved å vanne flokken deres.
Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Moses reiste seg og hjalp dem, og han trakk opp vann for buskapen deres.
Men noen gjetere kom og drev dem bort. Da reiste Moses seg, kom dem til hjelp og vannet deres flokk.
Some shepherds came and drove them away, but Moses got up, came to their rescue, and watered their flock.
Da kom noen hyrder og drev dem bort. Men Moses sto opp og hjalp dem, og han vannet sauene deres.
Da kom Hyrderne og stødte dem derfra; men Mose stod op og frelste dem, og vandede deres Qvæg.
And the shepherds came and drove them away: but Moses stood up and helped them, and watered their flock.
Men noen gjetere kom og jaget dem bort. Da sto Moses opp og hjalp dem og ga deres krøtter vann.
And the shepherds came and drove them away, but Moses stood up and helped them and watered their flock.
Gjeterne kom og drev dem bort, men Moses reiste seg og hjalp dem og vannet deres buskap.
Men noen hyrder kom og jaget dem bort. Da reiste Moses seg og hjalp dem, og lot flokken deres få vann.
Noen gjetere kom og drev dem bort, men Moses reiste seg og hjalp dem, og ga flokken vann.
Men noen gjetere kom og jaget dem bort; da reiste Moses seg og hjalp dem og ga buskapen deres vann.
And the shepardes came and drove them awaye: But Moses stode vp and helped them and waterd their shepe.
Then came the shepherdes, and droue the awaye. But Moses gat him vp, and helped them, and gaue their shepe to drynke.
Then the shepherds came and droue them away: but Moses rose vp and defended them, and watered their sheepe.
And the shepheardes came and droue them away: but Moyses stoode vp and helped them, and watred their sheepe.
And the shepherds came and drove them away: but Moses stood up and helped them, and watered their flock.
The shepherds came and drove them away; but Moses stood up and helped them, and watered their flock.
and the shepherds come and drive them away, and Moses ariseth, and saveth them, and watereth their flock.
And the shepherds came and drove them away; but Moses stood up and helped them, and watered their flock.
And the shepherds came and drove them away; but Moses stood up and helped them, and watered their flock.
And the keepers of the sheep came up and were driving them away; but Moses got up and came to their help, watering their flock for them.
The shepherds came and drove them away; but Moses stood up and helped them, and watered their flock.
When some shepherds came and drove them away, Moses came up and defended them and then watered their flock.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Farao fikk høre dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
16Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og hentet vann og fylte trauene for å vanne farens småfe.
18Da de kom hjem til faren sin, Re'uel, sa han: «Hvordan kan det ha seg at dere er kommet så tidlig i dag?»
19De svarte: «En egypter berget oss fra hyrdene, og han hentet også vann for oss og vannet småfeet.»
20Han sa til døtrene sine: «Hvor er han? Hvorfor lot dere mannen bli igjen? Kall ham, så han kan spise brød.»
1Moses gjette hjorden til sin svigerfar Jetro, presten i Midian. Han drev hjorden til den fjerneste delen av ørkenen og kom til Guds fjell, til Horeb.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
11Da Moses var blitt voksen, hendte det at han gikk ut til sine brødre og så deres tvangsarbeid. Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre.
2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
5Herren sa til Moses: Gå foran folket, og ta med deg noen av Israels eldste! Ta staven du slo Nilen med, i hånden, og gå!
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal strømme vann ut av den, så folket kan drikke. Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.
1Da Jetro, presten i Midjan, Moses’ svigerfar, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,
4Og den andre het Elieser, for: Min fars Gud, sa han, var min hjelp og berget meg fra faraos sverd.
5Jetro, Moses’ svigerfar, kom med sønnene og hans kone til Moses i ørkenen, der Moses hadde slått leir ved Guds fjell.
7Moses gikk ut for å møte sin svigerfar, bøyde seg og kysset ham. De spurte hverandre hvordan det sto til, og de gikk inn i teltet.
8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om all den møye som hadde møtt dem på veien, og hvordan Herren hadde berget dem.
7Han sa: Se, det er fortsatt høylys dag; det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og gå og la dem beite.
8De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
29Da flyktet Moses etter dette ordet og ble en fremmed i landet Midjan, hvor han fikk to sønner.
20Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
17som kan gå ut foran dem og gå inn foran dem, som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten hyrde.
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
14Da Moses’ svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?
15Moses sa til sin svigerfar: Fordi folket kommer til meg for å søke svar hos Gud.
30Så gikk Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
11Så løftet Moses hånden og slo på klippen to ganger med staven sin. Da strømmet vannet ut i rikelig mengde, og menigheten drakk, og buskapen deres også.
9Moses tok staven fra stedet foran Herren, slik som han hadde befalt ham.
21Da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.
32Mennene er hyrder; deres yrke har vært å holde buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
20Moses tok sin kone og sine sønner, satte dem på et esel og dro tilbake til Egypt. Moses tok Guds stav i hånden.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
16Herren talte til Moses og sa:
11Moses gjorde så; slik Herren hadde befalt ham, slik gjorde han.
52Men sitt eget folk lot han dra ut som sauer og førte dem som en hjord i ørkenen.
22Deretter lot Moses Israel bryte opp fra Rødehavet, og de dro ut i Sjur-ørkenen; i tre dager gikk de i ørkenen uten å finne vann.
18Moses gikk tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: La meg få dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Dra i fred.
25Moses sto opp og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham: