2 Mosebok 5:10
Folkets slavefogder og tilsynsmenn gikk ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.
Folkets slavefogder og tilsynsmenn gikk ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.
Da gikk slavedriverne og oppsynsmennene for folket ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.
Tilsynsmennene over folket og deres formenn gikk da ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.
Og slavedriverne over folket og deres oppsynsmenn gikk ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.
Slavedriverne og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere mer halm.
Så gikk oppsynsmennene for folket ut, og deres tilsynsmenn, og talte til folket og sa: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.»
Og oppsynsmennene over folket gikk ut med sine ledere, og de sa til folket: Slik sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.
Arbeidstilsynet og arbeidslederne gikk ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg gir dere ikke halm.
Da gikk folkets arbeidstilsynsmenn og oppsynsmenn ut og sa til folket: 'Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm mer.'
Slavefogdene og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm mer.
Så dro arbeidslederne og deres overordnede ut og talte til folket: Slik sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.
Slavefogdene og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm mer.
Oppsynsmennene og folkets ledere gikk ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm.
So the slave drivers and overseers went out and said to the people, "This is what Pharaoh says: 'I will not give you any straw.'
Da gikk slavefogdene og oppsynsmennene ut og sa til folket: 'Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm. Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, for deres arbeid skal ikke minske noe.'
Da udgik Folkets Plagere og dets Fogeder, og sagde til Folket, sigende: Saa siger Pharao: Jeg giver eder ikke Halm.
And the taskmasters of the people went out, and their officers, and they spake to the people, saying, Thus saith Pharaoh, I will not give you straw.
Slavefogdene og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.
And the taskmasters of the people went out, and their officers, and they spoke to the people, saying, This is what Pharaoh says, I will not give you straw.
Arbeidsgjengerne og deres forvaltere gikk ut og talte til folket og sa: Dette sier farao: "Jeg vil ikke gi dere strå.
Så gikk arbeidslederne og tilsynsmennene ut til folket og sa: «Slik sier farao: Jeg gir dere ikke halm.
Oppsynsmennene over folket og deres ledere gikk ut og sa til folket: Dette sier farao, jeg vil ikke gi dere halm.
Tilsynsmennene og lederne gikk ut og sa til folket: Farao sier, Jeg vil ikke gi dere mer halm.
Than went the taskemasters of the people and the officers out and tolde the people saynge: thus sayeth Pharao: I will geue you no moare strawe,
Then wente the workmasters of the people & their officers out, & spake vnto the people: Thus sayeth Pharao: There shall no strawe be geuen you,
Then went the taskemasters of the people and their officers out, and tolde the people, saying, Thus saith Pharaoh, I will giue you no more strawe.
Then went the taskemaisters of the people, and the officers out, and tolde the people, saying: Thus sayeth Pharao, I wyll geue you no more strawe.
¶ And the taskmasters of the people went out, and their officers, and they spake to the people, saying, Thus saith Pharaoh, I will not give you straw.
The taskmasters of the people went out, and their officers, and they spoke to the people, saying, This is what Pharaoh says: "I will not give you straw.
And the exactors of the people, and its authorities, go out, and speak unto the people, saying, `Thus said Pharaoh, I do not give you straw,
And the taskmasters of the people went out, and their officers, and they spake to the people, saying, Thus saith Pharaoh, I will not give you straw.
And the taskmasters of the people went out, and their officers, and they spake to the people, saying, Thus saith Pharaoh, I will not give you straw.
And the overseers of the people and their responsible men went out and said to the people, Pharaoh says, I will give you no more dry stems.
The taskmasters of the people went out, and their officers, and they spoke to the people, saying, "This is what Pharaoh says: 'I will not give you straw.
So the slave masters of the people and their foremen went to the Israelites and said,“Thus says Pharaoh:‘I am not giving you straw.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Gå og skaff dere halm der dere kan finne den; men ingenting av arbeidsmengden deres skal reduseres.
12Da spredte folket seg over hele Egypt for å samle halmrester i stedet for halm.
13Slavefogdene drev på dem og sa: Gjør ferdig arbeidet, den daglige oppgaven, slik som da dere hadde halm.
14Og israelittenes tilsynsmenn, som Faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått, og det ble sagt: Hvorfor har dere ikke fullført oppgaven med å lage teglstein både i går og i dag, slik som før?
15Da kom israelittenes tilsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
16Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
17Han svarte: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
18Gå derfor nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men den fastsatte kvoten med teglstein skal dere levere.
19Israelittenes tilsynsmenn forsto at de var ille ute da det ble sagt: Det skal ikke minke noe av antallet teglstein i deres daglige kvote.
20Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
5Og Farao sa: Se, folket i landet er nå mange, og dere får dem til å hvile fra byrdene sine.
6Samme dag ga Farao ordre til folkets slavefogder og tilsynsmenn og sa:
7Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage teglstein, slik som før. La dem selv gå og samle halm.
8Men den kvoten med teglstein de laget før, skal dere fortsatt pålegge dem; dere skal ikke minske noe av den. For de er late; derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud.
9La det legges mer arbeid på mennene, så de har nok å gjøre; og la dem ikke bry seg om tomme ord.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.
11Derfor satte de slavefogder over dem for å plage dem med harde byrder. Og de bygde for Farao forrådsbyene Pitom og Ramses.
11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2For dersom du nekter å la dem gå og fortsatt vil holde dem tilbake,
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Men hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper inn i landet ditt.
1Etter dette gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
10Så kom nå, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus – noe verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett, fra den dagen de fantes på jorden og til i dag. Så vendte han seg og gikk ut fra Farao.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
20Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
17Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
7Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.