Esekiel 10:6
Og det skjedde: Da han hadde gitt mannen kledd i lin denne befalingen: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!, da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulene.
Og det skjedde: Da han hadde gitt mannen kledd i lin denne befalingen: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!, da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulene.
Da han bød mannen som var kledd i lin og sa: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!», kom han og stilte seg ved hjulet.
Da han bød mannen som var kledd i lin: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene», gikk han bort og stilte seg ved hjulet.
Og da han befalte mannen kledd i lin og sa: Ta ild fra rommet mellom hjulene, fra rommet mellom kjerubene -- da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet.
Da han befalte mannen kledd i lin, sa han: 'Ta ild fra hjulene, mellom kjerubene.' Mannen gikk inn og stod ved hjulet.
Og det skjedde, da han befalte mannen kledd i lin, og sa: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene; da gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
Og det skjedde at da han hadde befalt mannen kledd i lin og sagt: Ta ild fra hjulene, fra mellom kerubene; da gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
Det skjedde når han hadde befalt mannen kledd i linklær, og sagt: Ta ild fra mellom hjulene, mellom kjerubene, da gikk han inn og sto ved hjulet.
Da han befalte mannen som var kledd i lin, og sa: Ta ild fra mellom hjulene, mellom kjerubene; og han gikk inn og stilte seg ved siden av hjulet.
Og da han hadde gitt kommandoen til mannen som var kledd i lin, om å ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene, gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
Og det skjedde at da han hadde befalt den mannen kledd i lin: 'Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kerubene,' gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
Og da han hadde gitt kommandoen til mannen som var kledd i lin, om å ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene, gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
Og det skjedde, da han befalte mannen kledd i lintøy, og sa: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene,» at han gikk inn og sto ved siden av hjulet.
When He commanded the man clothed in linen, saying, 'Take fire from within the wheels, from among the cherubim,' the man went in and stood beside a wheel.
Da han befalte mannen kledd i lin: «Ta ild fra mellom hjulene, mellom kjerubene», gikk mannen inn og sto ved hjulet.
Og det skede, der han havde befalet Manden, som var klædt i Linklæderne, og sagt: Tag Ild imellem Hjulet, imellem Cherubim, da gik han ind og stod ved Hjulet.
And it came to pass, that when he had commanded the man clothed with linen, saying, Take fire from between the wheels, from between the cherubims; then he went in, and stood beside the wheels.
Og det skjedde da han hadde befalt mannen kledd i lin, ved å si: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene; så gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
And it happened, that when he commanded the man clothed with linen, saying, Take fire from between the wheels, from between the cherubim; then he went in, and stood beside the wheels.
Det skjedde da han befalte mannen som var kledd i lin, og sa: Ta ild fra mellom de snurrende hjulene, fra mellom kjerubene, at han gikk inn og sto ved siden av et hjul.
Og det skjedde, mens Han ga mannen kledd i lin kommandoen: 'Ta ild fra mellom hjulet, fra mellom kjerubene,' så gikk han inn og sto ved siden av hjulet.
Da det skjedde, da han befalte mannen i lintøyet: Ta ild fra mellom de roterende hjulene, fra mellom kjerubene, gikk han inn og sto ved siden av et hjul.
Og da han ga ordre til mannen kledd i lin, sa han: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom de bevingede vesener. Så gikk han inn og stilte seg ved siden av et hjul.
Now when he had bydden the man yt was clothed in lynnynge, to go and take the hote coales from the myddest of ye wheles, which were vnder the Cherubins: he wente and stode besyde the wheles.
And when he had commaunded the man clothed with linnen, saying, Take fire from betweene the wheeles, & from betweene ye Cherubims, then he went in and stood beside ye wheele.
Nowe when he had bidden the man that was clothed in lynnen, saying, Take fire from the middest of the wheeles which were vnder the Cherubims: he went, and stoode besyde the wheeles.
And it came to pass, [that] when he had commanded the man clothed with linen, saying, Take fire from between the wheels, from between the cherubims; then he went in, and stood beside the wheels.
It came to pass, when he commanded the man clothed in linen, saying, Take fire from between the whirling wheels, from between the cherubim, that he went in, and stood beside a wheel.
And it cometh to pass, in His commanding the man clothed with linen, saying, `Take fire from between the wheel, from between the cherubs,' and he goeth in and standeth near the wheel,
And it came to pass, when he commanded the man clothed in linen, saying, Take fire from between the whirling wheels, from between the cherubim, that he went in, and stood beside a wheel.
And it came to pass, when he commanded the man clothed in linen, saying, Take fire from between the whirling wheels, from between the cherubim, that he went in, and stood beside a wheel.
And when he gave orders to the man clothed in linen, saying, Take fire from between the wheels, from between the winged ones, then he went in and took his place at the side of a wheel.
It came to pass, when he commanded the man clothed in linen, saying, Take fire from between the whirling wheels, from between the cherubim, that he went in, and stood beside a wheel.
When the LORD commanded the man dressed in linen,“Take fire from within the wheelwork, from among the cherubim,” the man went in and stood by one of the wheels.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.
2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.
3Nå sto kjerubene på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler.
7Da rakte en av kjerubene hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok den og gikk ut.
8Under vingene på kjerubene var det å se en manns hånd.
9Da jeg så, se: fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub; og hjulenes utseende var som glansen av krysolitt.
10De fire så like ut; det var som om et hjul var inne i et hjul.
11Når de gikk, gikk de til alle fire retninger; de vendte seg ikke når de gikk. Dit hodet vendte seg, fulgte de; de vendte seg ikke når de gikk.
12Hele kroppen deres, ryggene, hendene, vingene og hjulene var fulle av øyne rundt omkring, også hjulene som de fire hadde.
13Det ble ropt til hjulene, så jeg hørte: "Hjul!"
14Hver av dem hadde fire ansikter: Det første ansiktet var en kjerubs ansikt, det andre var en manns ansikt, det tredje var en løves ansikt, og det fjerde var en ørns ansikt.
15Og kjerubene løftet seg. Dette er den levende skapningen som jeg så ved elven Kebar.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, vek de samme hjulene ikke fra siden av dem.
17Når de sto, sto disse; og når de løftet seg, løftet disse seg også, for ånden i den levende skapningen var i dem.
18Da dro Herrens herlighet bort fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene, og for mine øyne steg de opp fra jorden; da de dro ut, var hjulene ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette var den levende skapningen som jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg forsto at det var kjeruber.
21Hver av dem hadde fire ansikter og hver fire vinger, og under vingene var det som en manns hender.
22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
19Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg også.
20Dit ånden ville gå, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
21Når de gikk, gikk disse; når de sto, sto disse; og når de løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.
3Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
15Mens jeg så på livsvesenene, se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene.
16Hjulenes utseende og konstruksjon var som skinnet av krysolitt; alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som et hjul inni et hjul.
17Når de gikk, kunne de gå mot alle fire sider; de vendte seg ikke når de gikk.
4Jeg så, og se: en stormvind kom fra nord, en stor sky med en ild som foldet seg i seg selv; det var en glans rundt den, og midt i ilden var det som gløden av skinnende metall.
5Og ut fra midten kom noe som lignet fire livsvesener. Slik var deres utseende: De hadde skikkelse som et menneske.
32Under rammene var det fire hjul, og hjulakslingene var festet til understellet. Hjulets høyde var én alen og en halv alen.
33Hjulene var laget som vognhjul; akslingene, navene, felgene og eikene var alle støpt.
11Han fór på en kerub og fløy; han viste seg på vindens vinger.
2Jeg så, og se: en skikkelse som hadde utseende som ild. Fra hoftene og ned var det ild, og fra hoftene og opp var det som strålende glans, som fargen av rav.
12Hver av dem gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
13Når det gjaldt livsvesenenes utseende, var de som brennende kull, som fakler; ilden fór fram og tilbake mellom livsvesenene; ilden strålte, og fra ilden gikk det ut lyn.
6Da fløy en av serafene bort til meg med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt med tenger fra alteret.
10Han fór på en kjerub og fløy, ja, han fløy på vindens vinger.
1I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet på kappen hans fylte templet.
2Over den sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
25Da kom det en røst fra hvelvingen over hodene deres, når de sto stille og hadde senket vingene.
26Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske.
27Og jeg så noe som glødet som skinnende metall, som utseendet av ild rundt omkring inni den, fra det som så ut som hoftene og oppover; og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som om det var ild, og det var en glans rundt det.
27Han satte kjerubene i det indre huset; kjerubenes vinger var utstrakt, slik at vingen til den ene rørte ved den ene veggen, og vingen til den andre kjeruben rørte ved den andre veggen, og vingene deres rørte ved hverandre midt i huset.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en lyd som av et mektig brus.
13Kjerubenes vinger var utspente, til sammen tjue alen. De sto oppreist, og de vendte ansiktene innover.
1Jeg vendte meg, løftet blikket og så: fire vogner kom fram mellom to fjell, og fjellene var av bronse.
24Fem alen var det ene vingen på kjeruben, og fem alen den andre vingen; fra ytterkanten av den ene vingen til ytterkanten av den andre var det ti alen.
8Under vingene, på alle fire sider, hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.