Esekiel 14:16
selv om disse tre mennene var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – skulle de verken berge sønner eller døtre; de alene skulle berges, men landet skulle være øde.
selv om disse tre mennene var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – skulle de verken berge sønner eller døtre; de alene skulle berges, men landet skulle være øde.
så sant jeg lever, sier Herren Gud: Selv om disse tre mennene var i landet, verken sønner eller døtre skulle de berge; bare de selv skulle bli berget, og landet skulle bli til ødemark.
så skulle disse tre mennene som var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken redde sønner eller døtre; bare de selv skulle bli berget, og landet skulle bli en ødemark.
selv om disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, ville de verken redde sønner eller døtre. Bare de selv ville bli reddet, men landet ville bli øde.
og disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, da vil de ikke kunne redde verken sønner eller døtre. Bare de selv vil bli reddet, men landet skal bli øde.
Så, selv om disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal de ikke redde sønner eller døtre; de skal bare redde sine egne liv, men landet skal bli øde.
Selv om disse tre mennene var i det, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil de ikke redde verken sønner eller døtre; de selv skal bli reddet.
og disse tre menn var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, de skulle ikke redde sine sønner eller døtre; de selv skulle bli reddet, men landet skulle bli øde.
om disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, de kunne ikke redde hverken sønner eller døtre, men bare de selv ville bli reddet, mens landet ville bli lagt øde.
Selv om disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Gud Herren, de skal ikke redde sønner eller døtre; bare de selv skal bli reddet, men landet skal bli ødelagt.
selv om disse tre menn skulle være der, lever jeg, sier Herren, Gud, så skal de verken redde sønner eller døtre; de skal kun redde seg selv, mens landet forblir øde.
Selv om disse tre mennene var der, så sant jeg lever, sier Gud Herren, de skal ikke redde sønner eller døtre; bare de selv skal bli reddet, men landet skal bli ødelagt.
så sant jeg lever, sier Herren Gud, selv om disse tre mennene var der, ville de ikke kunne redde sønner eller døtre, men de alene ville bli reddet, og landet ville være en ødemark.
even if these three men were in it, as surely as I live, declares the Sovereign LORD, they could not save their sons or daughters. They alone would be delivered, but the land would become desolate.
så sant jeg lever, sier Herren Gud, selv om disse tre mennene var der, ville de ikke redde hverken sønner eller døtre; de alene ville bli reddet, men landet ville bli øde.
(og) disse tre Mænd vare midt derudi, (saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, de skulde hverken redde Sønner eller Døttre; de selv alene skulde reddes, men Landet skulde vorde (aldeles) øde.
Though these three men were in it, as I live, saith the Lord GOD, they shall deliver neither sons nor daughters; they only shall be delivered, but the land shall be desolate.
Om disse tre menn var i det, så sant jeg lever, sier Herren Gud, de skal verken redde sønner eller døtre; bare de selv skal bli reddet, men landet skal være øde.
Though these three men were in it, as I live, says the Lord GOD, they shall deliver neither sons nor daughters; they alone shall be delivered, but the land shall be desolate.
selv om disse tre menn var i det, som jeg lever, sier Herren Gud, kunne de ikke frelse sønner eller døtre; de kunne bare frelse seg selv, men landet ville bli øde.
så ville selv disse tre menn være der; så sant jeg lever, sier Herren Gud, de ville verken redde sønner eller døtre, men de alene ville bli reddet, mens landet ble en ødemark.
om disse tre menn var der, så sant jeg lever, sier Herren Gud, ville de ikke redde verken sønner eller døtre; de alene ville bli reddet, men landet ville bli øde.
Selv om disse tre menn var der, så sant jeg lever, sier Herren, ville de ikke redde sine sønner eller døtre, men bare redde sine egne liv.
though these three men were in it, as I live, saith the Lord Jehovah, they should deliver neither sons nor daughters; they only should be delivered, but the land should be desolate.
yf these thre men also were in the londe, as truly as I lyue (saieth the LORDE God) they shal saue nether sonnes ner doughters, but be only delyuered them selues: and as for the londe, it shal be waist.
Though these three men were in the mids thereof, As I liue, sayth the Lord God, they shall saue neither sonnes nor daughters: they onely shalbe deliuered, but the land shall be waste.
If these three men were also in the land: as truely as I liue saith the Lord God, they shall saue neither sonnes nor daughters, but be onlye deliuered them selues: & as for the land, it shalbe waste.
[Though] these three men [were] in it, [as] I live, saith the Lord GOD, they shall deliver neither sons nor daughters; they only shall be delivered, but the land shall be desolate.
though these three men were in it, as I live, says the Lord Yahweh, they should deliver neither sons nor daughters; they only should be delivered, but the land should be desolate.
these three men in its midst: I live -- an affirmation of the Lord Jehovah -- neither sons nor daughters do they deliver; they alone are delivered, and the land is a desolation.
though these three men were in it, as I live, saith the Lord Jehovah, they should deliver neither sons nor daughters; they only should be delivered, but the land should be desolate.
though these three men were in it, as I live, saith the Lord Jehovah, they should deliver neither sons nor daughters; they only should be delivered, but the land should be desolate.
Even if these three men were in it, by my life, says the Lord, they would not keep safe their sons or daughters, but only themselves, and the land would be made waste.
though these three men were in it, as I live, says the Lord Yahweh, they should deliver neither sons nor daughters; they only should be delivered, but the land should be desolate.
Even if these three men were in it, as surely as I live, declares the Sovereign LORD, they could not save their own sons or daughters; they would save only their own lives, and the land would become desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Eller hvis jeg lar sverdet komme over det landet og sier: Sverd, dra gjennom landet! så jeg utrydder både mennesker og dyr,
18selv om disse tre mennene var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – skulle de verken berge sønner eller døtre; bare de selv skulle berges.
19Eller hvis jeg sender pest over det landet og lar min vrede strømme over det i blod for å utrydde både mennesker og dyr,
20selv om Noah, Daniel og Job var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – skulle de verken berge sønn eller datter; de skulle bare berge sitt eget liv ved sin rettferd.
21For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire harde dommer over Jerusalem – sverdet, hungersnøden, de farlige dyrene og pesten – for å utrydde både mennesker og dyr?
22Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
23Og de skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke har gjort alt det jeg har gjort i det uten grunn, sier Herren Gud.
12Herrens ord kom igjen til meg og sa:
13Menneskesønn, når et land synder mot meg ved å være troløst, da vil jeg rekke ut hånden mot det, bryte brødets stav og sende hungersnød over det, og jeg vil utrydde både mennesker og dyr.
14Selv om disse tre mennene – Noah, Daniel og Job – var der, skulle de ved sin rettferd bare berge sitt eget liv, sier Herren Gud.
15Hvis jeg lar farlige rovdyr dra gjennom landet og de herjer det, så det blir øde, slik at ingen kan gå gjennom på grunn av dyrene,
2Du skal ikke ta deg en hustru, og du skal heller ikke få sønner eller døtre på dette stedet.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
4De skal dø en grusom død; det skal ikke sørges over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal ligge som møkk på marken; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
27Si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i ødemarkene, skal falle for sverdet. Den som er ute på den åpne marken, vil jeg gi til villdyrene som føde. Og de som er i borgene og hulene, skal dø av pest.
28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
9Og det skal skje: Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal de dø.
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom – stoltheten i deres styrke, øyesten for deres øyne og det dere har omsorg for. Og deres sønner og døtre som dere har latt være igjen, skal falle for sverdet.
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, slik skal ingen bo der, og ingen menneskesønn skal bo i den.
18Som ved omstyrtingen av Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, heller ikke skal noen menneskesønn slå seg ned der.
6Og hennes døtre på fastlandet skal drepes med sverd. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
16Men jeg vil la noen få av dem slippe unna sverdet, hungersnøden og pesten, for at de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant folkene dit de kommer. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
17Herrens ord kom igjen til meg og sa:
46For så sier Herren Gud: Jeg vil føre en skare mot dem og gi dem over til å bli rykket bort og plyndret.
47Skaren skal steine dem med steiner og hugge dem ned med sine sverd. De skal drepe sønnene og døtrene deres og brenne husene deres med ild.
17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,
14Så vil jeg rekke ut hånden mot dem og gjøre landet øde, ja, mer øde enn ørkenen mot Diblath, i alle deres bosteder. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg fullbyrde min vrede over dem.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: Du land som fortærer mennesker og berøver dine folkeslag,
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg øde.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
10Derfor skal fedre spise sønner midt iblant deg, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil holde dom i deg, og hele resten av deg vil jeg spre for alle vinder.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyelige ting og alle dine vederstyggeligheter, vil også jeg gjøre ende på deg; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke vise noen medynk.
12En tredjedel av deg skal dø av pest, og av hungersnød skal de bli fortært midt iblant deg. En tredjedel skal falle for sverd rundt deg. En tredjedel vil jeg spre for alle vinder, og jeg vil sende sverdet etter dem.
27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde; likevel vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på det.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.
3For så sier Herren Gud: Byen som dro ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som dro ut med hundre, skal ha ti igjen, for Israels hus.
21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.
9Jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre, og hver av dem skal spise kjøttet av sin venn under beleiringen og trengselen som fiendene deres og de som står dem etter livet, vil trenge dem med.
7Og de skal bli øde midt blant de land som er øde, og hennes byer skal ligge midt blant byene som er ødelagt.
48Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Din søster Sodoma har ikke gjort, verken hun eller hennes døtre, det du har gjort, du og dine døtre.
16nemlig Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser fredsvisjoner for henne, enda det ikke er fred, sier Herren Gud.
25Og du, menneskesønn: Den dagen jeg tar fra dem deres styrke, gleden over deres herlighet, øyesten for deres øyne og det de fester sitt hjerte ved – deres sønner og døtre –