Esekiel 30:21
Menneskesønn, jeg har brukket armen til farao, kongen av Egypt; se, den skal ikke bli bundet og helbredet, det skal ikke legges skinne på den og bindes, så den blir sterk til å holde sverdet.
Menneskesønn, jeg har brukket armen til farao, kongen av Egypt; se, den skal ikke bli bundet og helbredet, det skal ikke legges skinne på den og bindes, så den blir sterk til å holde sverdet.
Menneskesønn, jeg har brukket armen til farao, kongen av Egypt, og se, den er ikke blitt bundet opp for å få legedom; det er ikke lagt på bandasje for å forbinde den og gjøre den sterk, så den kan gripe sverdet.
Menneskesønn, jeg har brukket armen til farao, kongen av Egypt. Se, den er ikke blitt forbundet for å få legedom; det er ikke lagt bandasje på den for å binde den og gjøre den sterk, så han kan gripe sverdet.
Menneskesønn, jeg har brutt armen til farao, Egypts konge. Og se, den skal ikke bli forbundet for å leges, ikke få bandasje lagt på for å bli sterk nok til å holde sverdet.
Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg er imot Farao, Egypts konge; jeg vil knuse armene hans — både den sterke og den som allerede er brutt — og jeg vil la sverdet falle fra hans hånd.
Menneskesønn, jeg har brutt armen til farao, kongen av Egypt, og se, den skal ikke bindes opp for å bli helbredet, for å legge en bandasje for å styrke den til å holde sverdet.
Menneskesønn, jeg har brutt armen til Farao, kongen av Egypt; se, den skal ikke bli bundet opp så den kan helbredes, den skal ikke få bandasje for å bindes, så den kan bli sterk nok til å håndtere sverdet.
Du menneskesønn, jeg har brutt faraos, kongen av Egypts, arm, og se, den skal ikke bindes opp for å helbredes, så det kan settes på bandasjer for å styrke den til å gripe sverdet.
Menneskesønn, jeg har brutt armen til farao, kongen av Egypt, og se, den vil ikke bli forbundet for å bli helbredet, ikke få på seg bandasje for å bli sterk nok til å gripe sverdet.
Menneskesønn, jeg har brutt armen til Farao, kongen av Egypt, og se, den skal ikke bindes opp for å helbredes, ingen bandasje skal binde den for å gjøre den sterk til å holde sverdet.
Sønn av mennesket, jeg har knekt Faraos arm, kongen av Egypt; se, den skal ikke bli bandasjert for å hele, ikke festet med et bånd for å gjøre den sterk nok til å bære sverdet.
Menneskesønn, jeg har brutt armen til Farao, kongen av Egypt, og se, den skal ikke bindes opp for å helbredes, ingen bandasje skal binde den for å gjøre den sterk til å holde sverdet.
Menneskesønn, jeg har brukket armen til Farao, kongen av Egypt, og se, den er ikke bundet opp for å bli helbredet, for å få medisiner til å binde den, for at den kan bli sterk nok til å holde et sverd.
'Son of man, I have broken the arm of Pharaoh, king of Egypt. It has not been bound up to be healed or bandaged to make it strong enough to grasp a sword.'
Menneskesønn, jeg har brutt armen til farao, Egyptens konge, og se, den er ikke blitt bandasjert for å leges, heller ikke er den blitt svøpt med bandasje for å bli sterk nok til å holde et sverd.
Du Menneskesøn! jeg haver sønderbrudt Pharaos, Kongen af Ægyptens, Arm, og see, den skal ikke forbindes, at man skulde meddele den Lægedom, at føre Bind frem til at forbinde den, til at gjøre den stærk, at (den kunde) tage fat paa Sværdet.
Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and, lo, it shall not be bound up to be healed, to put a roller to bind it, to make it strong to hold the sword.
Menneskesønn, jeg har brukket Armen til farao, kongen av Egypt; og se, den skal ikke bindes opp for å gro, for å sette en forbinding for å binde den, for å gjøre den sterk nok til å holde sverdet.
Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and, behold, it will not be bound up to be healed, to wrap with a bandage, to become strong to hold the sword.
Menneskesønn, jeg har brutt faraos, kongen av Egypts, arm; og se, den har ikke vært bundet opp, så helbredende midler kunne påføres, for å binde den for å bli sterk til å holde sverdet.
Jeg har brutt Faraos arm, kongen av Egypt, og se, den har ikke blitt bundet for å leges, ei heller har den fått noen bandasje for å styrkes til å holde sverdet.
Menneskesønn, jeg har brutt armen til farao, kongen av Egypt; og se, den er ikke blitt bundet opp, for å påføre helbredende medisiner, legge en bandasje for å binde den, så den er sterk nok til å holde sverdet.
Menneskesønn, Faraos, kongen av Egypt, arm er blitt brutt av meg, og ingen bandasje er blitt lagt rundt den for å gjøre den vel, ingen bandasje er blitt vridd rundt den for å gjøre den sterk til å gripe sverdet.
Beholde, thou sonne of ma, I wil breake ye arme of Pharao kynge of Egipte: and lo, it shal not be boude vp to be healed, nether shal eny playstre be layed vpon it, for to ease it, or to make it so stroge, as to holde a swearde.
Sonne of man, I haue broken the arme of Pharaoh King of Egypt: and lo, it shall not be boud vp to be healed, neither shal they put a roule to bind it, & so make it strong, to hold the sworde.
Thou sonne of man, I haue broken the arme of Pharao king of Egypt: and lo, it shall not be bounde vp to be healed, to put a roller to bynde it, to make it strong to hold the sworde.
Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and, lo, it shall not be bound up to be healed, to put a roller to bind it, to make it strong to hold the sword.
Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and, behold, it has not been bound up, to apply [healing] medicines, to put a bandage to bind it, that it be strong to hold the sword.
The arm of Pharaoh, king of Egypt, I have broken, And lo, it hath not been bound up to give healing, To put a bandage to bind it, To strengthen it -- to lay hold on the sword.
Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and, lo, it hath not been bound up, to apply `healing' medicines, to put a bandage to bind it, that it be strong to hold the sword.
Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and, lo, it hath not been bound up, to apply [healing] medicines, to put a bandage to bind it, that it be strong to hold the sword.
Son of man, the arm of Pharaoh, king of Egypt, has been broken by me, and no band has been put round it to make it well, no band has been twisted round it to make it strong for gripping the sword.
Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt; and behold, it has not been bound up, to apply [healing] medicines, to put a bandage to bind it, that it be strong to hold the sword.
“Son of man, I have broken the arm of Pharaoh king of Egypt. Look, it has not been bandaged for healing or set with a dressing so that it might become strong enough to grasp a sword.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg er imot farao, kongen av Egypt, og jeg vil bryte armene hans, både den sterke og den som var brukket, og jeg vil få sverdet til å falle ut av hånden hans.
23Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og drive dem ut i landene.
24Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
25Jeg vil styrke armene til Babylons konge, men faraos armer skal synke. Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg legger mitt sverd i hånden på Babylons konge, og han rekker det ut mot Egypts land.
26Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og drive dem ut i landene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
18Også i Tafnes skal dagen formørkes når jeg bryter Egypts åk der. Hennes stolte kraft skal ta slutt hos henne; en sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal gå i fangenskap.
19Slik vil jeg holde dom i Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
20I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
6Og alle som bor i Egypt, skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav for Israels hus.
7Da de tok deg i hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres; og da de støttet seg på deg, brast du og fikk lendene deres til å svikte.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg lar sverdet komme over deg og utrydder både menneske og dyr hos deg.
1I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Farao, kongen av Egypt, og profetér mot ham og mot hele Egypt:
3Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Farao, konge av Egypt, det store uhyret som ligger midt i elvene sine, som har sagt: Min elv er min, jeg har laget den for meg selv.
10Så sier Herren Gud: Jeg vil også gjøre ende på Egypts folkemasse ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bli ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
4Sverdet skal komme over Egypt, og stor angst skal være i Etiopia når de falne faller i Egypt, når hennes folkemasse blir tatt bort, og hennes grunnvoller brytes ned.
18Hvem er du å ligne på i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned sammen med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans hærskare, sier Herren Gud.
21Se, du setter din lit til den knekte sivstaven Egypt; støtter en mann seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
2Menneskesønn, tal til Farao, kongen av Egypt, og til hans hærskare: Hvem ligner du i din storhet?
11For så sier Herren Gud: Babels konge skal komme over deg med sverdet.
12Ved de mektiges sverd, de fryktinngytende blant folkene, alle som én, vil jeg la din mengde falle. De skal gjøre ende på Egypts prakt, og hele hennes mengde skal bli ødelagt.
31Farao skal se dem og finne trøst med tanke på hele sin mengde—ja, Farao og hele hans hær, drept med sverdet, sier Herren Gud.
32For jeg har latt min skrekk komme over de levendes land. Han skal bli lagt midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverdet—både Farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
6Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
17Heller ikke skal farao med sin mektige hær og store styrker hjelpe ham i krigen ved å kaste opp voller og bygge festningsverk for å felle mange.
22Da må min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brukket av ved benet.
2Menneskesønn, stem i en klagesang over Farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du ligner en ung løve blant folkene, og du er som en hval i havene. Du brøt fram med dine elver, du forstyrret vannet med føttene dine og gjorde elvene deres grumsete.
6Så sier Herren: Også de som støtter Egypt, skal falle, og stoltheten over hennes makt skal styrtes. Fra tårnet i Syene skal de falle der for sverdet, sier Herren Gud.
15Selv om jeg har opplært og styrket armene deres, legger de likevel onde planer mot meg.
19Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg vil gi landet Egypt til Nebukadnesar, kongen av Babylon. Han skal føre bort folkemengden hennes, ta byttet og ta rovet; det skal være lønnen for hæren hans.
20Jeg har gitt ham landet Egypt som lønn for strevet han la ned mot det, fordi de utførte arbeidet for meg, sier Herren Gud.
14Han skal knuse det som når pottemakerens kar knuses i biter; han skåner ikke, så det i det knuste finnes en eneste skår å hente ild fra ildstedet med eller øse vann opp av brønnen med.
12Klag og hyl, menneskesønn! For det skal komme over mitt folk, over alle Israels fyrster. Skrekk for sverdet skal ramme mitt folk. Derfor, slå deg på låret.
13Så sier Herren Gud: Jeg vil også ødelegge avgudene, og jeg vil få bildene deres til å opphøre i Memfis. Det skal ikke lenger finnes en fyrste i Egypts land, og jeg vil legge frykt over Egypts land.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
10Se, derfor er jeg imot deg og mot elvene dine, og jeg vil gjøre landet Egypt fullstendig øde og ødelagt, fra tårnet i Syene helt til grensen mot Etiopia.
7Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.
30Så sier Herren: Se, jeg vil overgi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine bånd.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå landet Egypt.
14Kunngjør i Egypt, kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tafnes! Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt omkring deg.
16Jeg vil tenne ild i Egypt: Sin skal rammes av stor angst, No skal rives i stykker, og Memfis skal plages daglig.
4Jeg vil overgi egypterne i hånden på en hard herre, og en grusom konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land og gi dem som er bestemt for døden, til døden, dem som er bestemt for fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt for sverdet, til sverdet.
3For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både den som hjelper og den som får hjelp, falle; alle skal de gå til grunne sammen.
42Han skal rekke ut hånden også mot landene, og landet Egypt skal ikke slippe unna.
6Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
2Jeg setter egyptere opp mot egyptere; de skal kjempe, hver mot sin bror og hver mot sin nabo, by mot by og rike mot rike.