Jesaja 30:7
Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.
Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.
Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor har jeg kalt det: "Rahab – som sitter stille".
Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor har jeg kalt henne: «Rahab som sitter stille.»
For Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor kaller jeg dette: Rahab som sitter stille.
Hjelpen fra Egypt er forgjeves og til ingen nytte; derfor kaller jeg dette landet: "Rahab, den maktesløse."
For egypterne vil hjelpe forgjeves og til ingen nytte. Derfor har jeg kalt det: Deres kraft er å sitte stille.
For egypterne vil ikke kunne hjelpe; derfor har jeg ropt ut om dette: deres styrke er å være stille.
For Egyptens hjelp er tom og forgjeves; derfor kaller jeg dette: Rahab sitter stille.
For Egypts hjelp er tomhet og intet, derfor kaller jeg det: Rahab som sitter stille.
For egypterne skal hjelpe forgjeves, uten mening: derfor har jeg ropt om dette, Deres styrke er å sitte stille.
For egypterne vil hjelpe forgjeves og uten effekt; derfor har jeg ropt om dette: deres styrke ligger i å forbli inaktive.
For egypterne skal hjelpe forgjeves, uten mening: derfor har jeg ropt om dette, Deres styrke er å sitte stille.
Egypts hjelp er tom og til ingen nytte; derfor har jeg kalt dette: 'Rahab som sitter stille.'
Egypt's help is futile and empty; therefore, I have called her 'Rahab Who Sits Still.'
Egypts hjelp er fåfengt og tom. Derfor har jeg kalt dette stedet: "Rahab som er ute av stand til å gjøre noe."
Thi (anlangende) de Ægypter, deres Hjælp (skal være) Forfængelighed og forgjæves; derfor udraaber jeg dette: Rahab skal sidde (stille).
For the Egyptians shall help in vain, and to no purpose: therefore have I cried concerning this, Their strength is to sit still.
For egypterne skal hjelpe forgjeves og til ingenting: derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte i ro.
For the Egyptians shall help in vain, and to no purpose: therefore have I cried concerning this, Their strength is to sit still.
For Egypt hjelper fåfengt og til ingen nytte; derfor har jeg kalt henne 'Rahab som sitter stille'.
For egypterne er tomhet, og til ingen nytte hjelper de, Derfor har jeg sagt: 'Deres styrke er å sitte stille.'
For Egypts hjelp er forgjeves og til ingen nytte; derfor har jeg kalt henne 'Rahab som sitter stille.'
For fra Egypt får man ingen nytte eller hjelp; derfor har jeg sagt om henne: Hun er Rahab, som er gått til grunne.
For the Egipcians helpe shalbe but vane and lost. Therfore I tolde you also yt youre pryde shulde haue an ende.
For the Egyptians are vanitie, & they shall helpe in vaine. Therefore haue I cried vnto her, Their strength is to sit still.
For vayne and nothing worth shall the helpe of the Egyptians be: Therefore haue I cryed vnto Hierusalem, they shall haue strength inough if they wyll settle their mindes in quietnesse.
For the Egyptians shall help in vain, and to no purpose: therefore have I cried concerning this, Their strength [is] to sit still.
For Egypt helps in vain, and to no purpose: therefore have I called her Rahab who sits still.
Yea, Egyptians `are' vanity, and in vain do help, Therefore I have cried concerning this: `Their strength `is' to sit still.'
For Egypt helpeth in vain, and to no purpose: therefore have I called her Rahab that sitteth still.
For Egypt helpeth in vain, and to no purpose: therefore have I called her Rahab that sitteth still.
For there is no use or purpose in the help of Egypt: so I have said about her, She is Rahab, who has come to an end.
For Egypt helps in vain, and to no purpose; therefore have I called her Rahab who sits still.
Egypt is totally incapable of helping. For this reason I call her‘Proud one who is silenced.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både den som hjelper og den som får hjelp, falle; alle skal de gå til grunne sammen.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
3Derfor skal Faraos kraft bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til vanære.
5Alle blir til skamme på grunn av et folk som ikke kan gagne dem, verken være til hjelp eller nytte, men bare til skam og vanære.
6Budskapet om dyrene i sør: Gjennom et land av trengsel og angst, hvorfra både ungløve og gammel løve kommer, hoggorm og den brennende, flygende slangen, bærer de sine rikdommer på unge eslers skuldre og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem.
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
6Og alle som bor i Egypt, skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav for Israels hus.
7Da de tok deg i hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres; og da de støttet seg på deg, brast du og fikk lendene deres til å svikte.
8Gå nå og skriv det for dem på en tavle, og noter det i en bok, så det kan være til kommende tid, for evig og alltid,
17Der roper de: Farao, kongen av Egypt, er bare tomt oppstyr; han har latt den fastsatte tid gå fra seg.
9Egypts land skal bli øde og ødelagt, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han har sagt: Elven er min, og jeg har gjort den.
10Se, derfor er jeg imot deg og mot elvene dine, og jeg vil gjøre landet Egypt fullstendig øde og ødelagt, fra tårnet i Syene helt til grensen mot Etiopia.
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
10Så sier Herren Gud: Jeg vil også gjøre ende på Egypts folkemasse ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bli ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
6Så sier Herren: Også de som støtter Egypt, skal falle, og stoltheten over hennes makt skal styrtes. Fra tårnet i Syene skal de falle der for sverdet, sier Herren Gud.
7Og de skal bli øde midt blant de land som er øde, og hennes byer skal ligge midt blant byene som er ødelagt.
8Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg tenner ild i Egypt, og når alle hennes hjelpere blir tilintetgjort.
9Etiopia og Egypt var hennes styrke, uten ende; Put og libyerne var dine hjelpere.
4Sverdet skal komme over Egypt, og stor angst skal være i Etiopia når de falne faller i Egypt, når hennes folkemasse blir tatt bort, og hennes grunnvoller brytes ned.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.
20Egypt er en meget vakker kvige, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord.
21Selv leiesoldatene hennes er i hennes midte som gjødde okser; også de har vendt seg om og flyktet alle sammen. De sto ikke, fordi ulykkens dag kom over dem, og tiden for deres hjemsøkelse.
15Selv om jeg har opplært og styrket armene deres, legger de likevel onde planer mot meg.
16De vender om, men ikke til Den Høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin rasende tale; dette skal bli til deres spott i landet Egypt.
8Egypt reiser seg som en flom, og vannene hans bølger som elvene. Han sier: Jeg vil stige opp, jeg vil dekke landet, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
13Fyrstene i Soan er blitt dårer, fyrstene i Memfis er blitt forført; ja, de som skulle være landets støtte, har ført Egypt vill.
14Herren har blandet en forvridd ånd midt i det; de har fått Egypt til å ta feil i alt det gjør, som en drukken mann sjangler i sitt eget oppkast.
15Det skal ikke finnes noe arbeid for Egypt, som verken hode eller hale, palmegren eller siv, kan gjøre.
1Utsagn om Egypt. Se, Herren kommer ridende på en rask sky og kommer til Egypt; Egypts avguder skal skjelve for hans nærvær, og Egypts hjerte skal smelte i dets indre.
2Jeg setter egyptere opp mot egyptere; de skal kjempe, hver mot sin bror og hver mot sin nabo, by mot by og rike mot rike.
3Egypts ånd skal svikte i dets midte, og jeg gjør rådene der til intet. De skal søke råd hos avgudene, hos besvergere, hos dem som maner fram ånder, og hos trollmenn.
4Jeg vil overgi egypterne i hånden på en hard herre, og en grusom konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.
6Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
18Også i Tafnes skal dagen formørkes når jeg bryter Egypts åk der. Hennes stolte kraft skal ta slutt hos henne; en sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal gå i fangenskap.
19Slik vil jeg holde dom i Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
16Jeg vil tenne ild i Egypt: Sin skal rammes av stor angst, No skal rives i stykker, og Memfis skal plages daglig.
24Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
25Jeg vil styrke armene til Babylons konge, men faraos armer skal synke. Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg legger mitt sverd i hånden på Babylons konge, og han rekker det ut mot Egypts land.
12Folkeslagene har hørt om din skam, og ropet ditt har fylt landet. For den mektige snublet mot den mektige, de falt begge sammen.
21Se, du setter din lit til den knekte sivstaven Egypt; støtter en mann seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
20Det skal være til tegn og til vitne for Herren, hærskarenes Gud, i landet Egypt. For de skal rope til Herren på grunn av undertrykkerne, og han skal sende dem en frelser, en mektig, og han skal redde dem.
14Jeg vil vende fangenskapet for Egypt og la dem vende tilbake til landet Pathros, landet der de hadde sin bolig; der skal de være et ringe kongerike.
22Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg er imot farao, kongen av Egypt, og jeg vil bryte armene hans, både den sterke og den som var brukket, og jeg vil få sverdet til å falle ut av hånden hans.
10Deres planer bryter sammen, alle som lager sluser og fiskedammer.
5Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut hånden min over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
17Heller ikke skal farao med sin mektige hær og store styrker hjelpe ham i krigen ved å kaste opp voller og bygge festningsverk for å felle mange.
3Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Farao, konge av Egypt, det store uhyret som ligger midt i elvene sine, som har sagt: Min elv er min, jeg har laget den for meg selv.
24Og alle egypterne gravde rundt omkring Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke vannet fra Nilen.