Esekiel 30:24
Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg styrker armene til Babylons konge og legger mitt sverd i hans hånd. Jeg bryter armene til farao, og han skal stønne som en dødelig såret foran ham.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og legge mitt sverd i hans hånd. Jeg bryter armene til farao, og han skal stønne som en dødelig såret for hans ansikt.
Og jeg vil styrke Babels konges armer og gi ham mitt sverd i hånden. Men faraos armer vil jeg bryte, og han skal stønne for hans ansikt som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge mitt sverd i hans hånd; men Faraos armer skal falle, og han skal stønne som en død som er såret.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babel og sette mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne for ham som en hardt såret mann.
Og jeg vil styrke armene til Babylons konge, og sette mitt sverd i hånden hans; men jeg vil bryte Faraos armer, og han skal stønne som en dødelig skadet mann.
Men jeg vil styrke kongen av Babels armer og legge mitt sverd i hans hånd, og bryte faraos armer, og han skal sukke foran ham som en dødssåret mann.
Jeg vil styrke armen til Babels konge og gi mitt sverd i hans hånd, men bryte armen til farao, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte Faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og plassere mitt sverd i hans hånd; men Faraos armer skal jeg knuse, og han skal støne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte Faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg skal styrke armene til kongen av Babylon og legge sverdet mitt i hans hånd, men bryte armene til Farao, og han skal stønne for ham som en dødelig såret.
I will strengthen the arms of the king of Babylon and place my sword in his hand. But I will break Pharaoh's arms, and he will groan before him like the mortally wounded.
Jeg skal styrke armene til Babylons konge og gi ham mitt sverd i hånden, men jeg skal brekke armene til farao, og han skal skrike av smerte som en dødssåret mann foran ham.
Men jeg vil styrke Kongen af Babels Arme, og give mit Sværd i hans Haand, og sønderbryde Pharaos Arme, og han skal sukke for hans Ansigt, som den sukker, der er (dødelig) saaret.
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break Pharaoh's arms, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
Og jeg vil styrke armen til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd; men jeg vil bryte armene til farao, og han skal stønne for ham med stønningen av en dødelig såret mann.
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break Pharaoh's arms, and he will groan before him with the groanings of a mortally wounded man.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon, og legge mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne foran ham med stønninger som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon, og gi mitt sverd i hans hånd. Jeg vil brekke Faraos armer, og han skal stønne som den sårede foran ham.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd: men jeg vil bryte faraos armer, og han skal jamre foran ham med de skrekkslagne jammerropene til en dødelig såret mann.
Jeg vil gjøre hendene til kongen av Babylon sterke og legge mitt sverd i hans hånd: men Faraos hender vil være ødelagt, og han vil ropte av smerte foran ham som en mann såret til døden.
Agayne I will strength ye arme of the kinge of Babilo, & geue him my swearde in his hode: but I wil breake Pharaos arme, so yt he shal holde it before him piteously, like a wounded man.
And I will strengthen the arme of the King of Babel, and put my sworde in his hand, but I will breake Pharaohs armes, and he shall cast out sighings, as the sighings of him, that is wounded before him.
Againe, I will strengthen the arme of the king of Babylon, and geue hym my sword in his hande: but I will breake Pharaos armes, and he shall grone the grodinges of a deadly wounded man before hym:
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break Pharaoh's arms, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded [man].
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
And strengthened the arms of the king of Babylon, And I have given My sword into his hand, And I have broken the arms of Pharaoh, And he hath groaned the groans of a pierced one -- before him.
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
And I will make the arms of the king of Babylon strong, and will put my sword in his hand: but Pharaoh's arms will be broken, and he will give cries of pain before him like the cries of a man wounded to death.
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and I will place my sword in his hand, but I will break the arms of Pharaoh, and he will groan like the fatally wounded before the king of Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jeg vil styrke armene til Babylons konge, men faraos armer skal synke. Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg legger mitt sverd i hånden på Babylons konge, og han rekker det ut mot Egypts land.
26Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og drive dem ut i landene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
18Også i Tafnes skal dagen formørkes når jeg bryter Egypts åk der. Hennes stolte kraft skal ta slutt hos henne; en sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal gå i fangenskap.
19Slik vil jeg holde dom i Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
20I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
21Menneskesønn, jeg har brukket armen til farao, kongen av Egypt; se, den skal ikke bli bundet og helbredet, det skal ikke legges skinne på den og bindes, så den blir sterk til å holde sverdet.
22Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg er imot farao, kongen av Egypt, og jeg vil bryte armene hans, både den sterke og den som var brukket, og jeg vil få sverdet til å falle ut av hånden hans.
23Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og drive dem ut i landene.
10Så sier Herren Gud: Jeg vil også gjøre ende på Egypts folkemasse ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bli ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
10Ja, jeg vil gjøre mange folk forferdet over deg, og kongene deres skal skjelve av skrekk for din skyld, når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver og en for sitt liv, på dagen for ditt fall.
11For så sier Herren Gud: Babels konge skal komme over deg med sverdet.
12Ved de mektiges sverd, de fryktinngytende blant folkene, alle som én, vil jeg la din mengde falle. De skal gjøre ende på Egypts prakt, og hele hennes mengde skal bli ødelagt.
31Farao skal se dem og finne trøst med tanke på hele sin mengde—ja, Farao og hele hans hær, drept med sverdet, sier Herren Gud.
32For jeg har latt min skrekk komme over de levendes land. Han skal bli lagt midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverdet—både Farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
4Sverdet skal komme over Egypt, og stor angst skal være i Etiopia når de falne faller i Egypt, når hennes folkemasse blir tatt bort, og hennes grunnvoller brytes ned.
30Så sier Herren: Se, jeg vil overgi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
19Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg vil gi landet Egypt til Nebukadnesar, kongen av Babylon. Han skal føre bort folkemengden hennes, ta byttet og ta rovet; det skal være lønnen for hæren hans.
20Jeg har gitt ham landet Egypt som lønn for strevet han la ned mot det, fordi de utførte arbeidet for meg, sier Herren Gud.
4Jeg vil overgi egypterne i hånden på en hard herre, og en grusom konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
8Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg tenner ild i Egypt, og når alle hennes hjelpere blir tilintetgjort.
17Heller ikke skal farao med sin mektige hær og store styrker hjelpe ham i krigen ved å kaste opp voller og bygge festningsverk for å felle mange.
6Og alle som bor i Egypt, skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav for Israels hus.
7Da de tok deg i hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres; og da de støttet seg på deg, brast du og fikk lendene deres til å svikte.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg lar sverdet komme over deg og utrydder både menneske og dyr hos deg.
15Jeg vil øse ut min harme over Sin, Egypts festning, og jeg vil utrydde folkemassen i No.
16Jeg vil tenne ild i Egypt: Sin skal rammes av stor angst, No skal rives i stykker, og Memfis skal plages daglig.
13Så sier Herren Gud: Jeg vil også ødelegge avgudene, og jeg vil få bildene deres til å opphøre i Memfis. Det skal ikke lenger finnes en fyrste i Egypts land, og jeg vil legge frykt over Egypts land.
18Hvem er du å ligne på i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned sammen med Edens trær til jordens dyp; du skal ligge midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans hærskare, sier Herren Gud.
25Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg vil straffe Amon i No, og farao og Egypt, med deres guder og deres konger – ja, farao og alle som stoler på ham.
2Jeg setter egyptere opp mot egyptere; de skal kjempe, hver mot sin bror og hver mot sin nabo, by mot by og rike mot rike.
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Farao, kongen av Egypt, og profetér mot ham og mot hele Egypt:
3Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Farao, konge av Egypt, det store uhyret som ligger midt i elvene sine, som har sagt: Min elv er min, jeg har laget den for meg selv.
15Selv om jeg har opplært og styrket armene deres, legger de likevel onde planer mot meg.
6Så sier Herren: Også de som støtter Egypt, skal falle, og stoltheten over hennes makt skal styrtes. Fra tårnet i Syene skal de falle der for sverdet, sier Herren Gud.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå landet Egypt.
14Kunngjør i Egypt, kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tafnes! Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt omkring deg.
7Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land og gi dem som er bestemt for døden, til døden, dem som er bestemt for fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt for sverdet, til sverdet.
4Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer.
5Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut hånden min over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
15Når jeg gjør Egypts land øde, og landet blir ribbet for alt det som fylte det, når jeg slår alle dem som bor der, da skal de kjenne at jeg er Herren.
2Menneskesønn, stem i en klagesang over Farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du ligner en ung løve blant folkene, og du er som en hval i havene. Du brøt fram med dine elver, du forstyrret vannet med føttene dine og gjorde elvene deres grumsete.
6Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
5Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, i raseri og i stor harme.
13For jeg vil straffe dem som bor i landet Egypt, slik jeg straffet Jerusalem – med sverd, sult og pest.
18Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min ære på Farao, på hans stridsvogner og på hans ryttere.
3Derfor skal Faraos kraft bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til vanære.
3For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både den som hjelper og den som får hjelp, falle; alle skal de gå til grunne sammen.
10Se, derfor er jeg imot deg og mot elvene dine, og jeg vil gjøre landet Egypt fullstendig øde og ødelagt, fra tårnet i Syene helt til grensen mot Etiopia.