Jeremia 46:17
Der roper de: Farao, kongen av Egypt, er bare tomt oppstyr; han har latt den fastsatte tid gå fra seg.
Der roper de: Farao, kongen av Egypt, er bare tomt oppstyr; han har latt den fastsatte tid gå fra seg.
Der gir de ham navnet: Farao, kongen i Egypt – bare støy; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er en storskryter; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
Der ropte de: Farao, Egypts konge, er bare en larm! Han lot tiden gå forbi.
De roper der: 'Farao, Egyptens konge, er som et skrik uten betydning!'
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare et ekko; hans makt har sviktet.'
Der ropte de: Farao, Egypts konge, er bare bulder; han lot den bestemte tiden gå forbi.
De ropte der om farao, kongen av Egypt: 'Han er et stort bulder, han har latt tiden passere.'
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
Der ropte de: «Farao, kongen av Egypt, er bare et sus; hans tid er forbi.»
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: Farao, kongen av Egypt, er en skryter som lot tiden gå forbi.
'Pharaoh, king of Egypt, is nothing but noise; he has missed his opportunity,' they said.
Der kalte de Farao, kongen av Egypt, 'Forfengelighet', han som har gått glipp av sitt tidspunkt
Der raabte de: Pharao, Kongen af Ægypten, er (kun) et Bulder; han lod den bestemte Tid gaae forbi.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath passed the time appointed.
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.'
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has passed the appointed time.
De ropte der, farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har latt den faste tiden gå forbi.
Der har de ropt: Farao, kongen av Egypt, er en ødeleggelse, den fastsatte tid har gått.
De ropte der og sa, Farao kongen av Egypt er bare støy; han har latt den avtalte tiden passere.
Gi et navn til Farao, kongen av Egypt: En pratmaker som har latt tiden gå.
Crie euen there: O Pharao kynge of Egipte, the tyme will bringe sedicion.
They did cry there, Pharaoh King of Egypt, and of a great multitude hath passed the time appointed.
They dyd crye euen there, Pharao the kyng of Egypt is a kyng of troublesomnesse: he hath ouerpast the appointed tyme.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt [is but] a noise; he hath passed the time appointed.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has let the appointed time pass by.
They have cried there: Pharaoh king of Egypt `is' a desolation, Passed by hath the appointed time.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
Give a name to Pharaoh, king of Egypt: A noise who has let the time go by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has let the appointed time pass by.
There at home they will say,‘Pharaoh king of Egypt is just a big noise! He has let the most opportune moment pass by.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.
23Etter lang tid døde kongen i Egypt. Israels barn stønnet under trelldommen; de ropte, og ropet deres steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
38Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
30Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.
8Egypt reiser seg som en flom, og vannene hans bølger som elvene. Han sier: Jeg vil stige opp, jeg vil dekke landet, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
6Og det skal bli et stort skrik i hele landet Egypt, maken til det har aldri vært og skal heller aldri komme igjen.
19Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk;
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
3For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
11Han skal gå fram gjennom havet, trengselens hav, og slå bølgene i havet, og alle elvens dyp skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egypts septer skal vike bort.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
5Og Farao sa: Se, folket i landet er nå mange, og dere får dem til å hvile fra byrdene sine.
12Folkeslagene har hørt om din skam, og ropet ditt har fylt landet. For den mektige snublet mot den mektige, de falt begge sammen.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå landet Egypt.
14Kunngjør i Egypt, kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tafnes! Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt omkring deg.
15Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De ble ikke stående, for Herren drev dem bort.
16Han lot mange falle; ja, den ene falt over den andre. De sa: Stå opp, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, bort fra det undertrykkende sverdet.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.
20Egypt er en meget vakker kvige, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord.
21Selv leiesoldatene hennes er i hennes midte som gjødde okser; også de har vendt seg om og flyktet alle sammen. De sto ikke, fordi ulykkens dag kom over dem, og tiden for deres hjemsøkelse.
5Da rykket faraos hær ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, fikk høre det, dro de bort fra Jerusalem.
17Da Josva hørte larmen av folket som ropte, sa han til Moses: Det er krigslyd i leiren.
18Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper seiersrop, og det er heller ikke lyden av dem som skriker fordi de er slått; det er lyden av sang jeg hører.
15Da kom israelittenes tilsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
1Utsagn om Egypt. Se, Herren kommer ridende på en rask sky og kommer til Egypt; Egypts avguder skal skjelve for hans nærvær, og Egypts hjerte skal smelte i dets indre.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
3Derfor skal Faraos kraft bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til vanære.
2Menneskesønn, stem i en klagesang over Farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du ligner en ung løve blant folkene, og du er som en hval i havene. Du brøt fram med dine elver, du forstyrret vannet med føttene dine og gjorde elvene deres grumsete.
4Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet.
31Farao skal se dem og finne trøst med tanke på hele sin mengde—ja, Farao og hele hans hær, drept med sverdet, sier Herren Gud.
15Herren skal fullstendig ødelegge havtungen ved Egypt, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven, slå den i sju løp og la folk gå over tørrskodd.
21Jorden skjelver ved støyen av deres fall; ropet, lyden av det, høres helt til Rødehavet.
17Heller ikke skal farao med sin mektige hær og store styrker hjelpe ham i krigen ved å kaste opp voller og bygge festningsverk for å felle mange.
33Egypterne la sterkt press på folket for å få dem raskt ut av landet. For de sa: Vi er alle dødsens.
4Og Moses sa: Så sier Herren: Omkring midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
18helt til det stod fram en annen konge, en som ikke kjente Josef.
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, alle Faraos hester, hans stridsvogner og hans ryttere.
4Jeg vil overgi egypterne i hånden på en hard herre, og en grusom konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Gud.