Jeremia 46:18

Norsk KJV Aug 2025

Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, som Tabor er blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 48:15 : 15 Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
  • Jos 19:22 : 22 grensen nådde Tabor, Sahasim og Bet-Sjemesj, og endepunktene for grensen var ved Jordan – seksten byer med sine landsbyer.
  • Dom 4:6 : 6 Hun sendte bud etter Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon?
  • Sal 89:12 : 12 Nord og sør, dem har du skapt; Tabor og Hermon jubler i ditt navn.
  • Jes 47:4 : 4 Vår gjenløser—Herren, hærskarenes Gud, er hans navn—Israels Hellige.
  • Jes 48:2 : 2 For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
  • Mal 1:14 : 14 Forbannet være bedrageren som har en hann i flokken og avlegger et løfte, men ofrer til Herren et dyr med lyte. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant folkeslagene.
  • Matt 5:35 : 35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, heller ikke ved Jerusalem, for det er den store Kongens by.
  • 1 Tim 1:17 : 17 Men Kongen, evig, udødelig, usynlig, den eneste vise Gud—ham være ære og pris i all evighet. Amen.
  • Jer 10:10 : 10 Men Herren er den sanne Gud, den levende Gud og en evig konge. Når hans vrede bryter løs, skjelver jorden, og folkene kan ikke holde ut hans harme.
  • Jer 44:26 : 26 Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal uttales av noen fra Juda i hele landet Egypt ved at de sier: «Så sant Herren lever.»
  • 1 Kong 18:42-43 : 42 Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne. 43 Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
  • Jer 51:17 : 17 Hver mann blir dum av sin kunnskap; hver støper blir gjort til skamme av det utskårne bildet, for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånde i dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder.

    4Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.

  • 73%

    4For slik har Herren talt til meg: Som når en løve, en ung løve, brøler over sitt bytte, og en mengde gjetere kalles ut mot den, blir den ikke skremt av deres røst og bøyer seg ikke for deres larm. Slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å stride for Sionfjellet og for høyden der.

    5Som fugler som flyr, slik skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem; han verner det og vil også redde det; når han går forbi, vil han bevare det.

  • 73%

    7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,

    8men: Så sant Herren lever, han som førte og ledet Israels hus’ ætt ut av landet i nord og ut av alle landene hvor jeg hadde drevet dem. Og de skal bo i sitt eget land.

  • 14Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med menn som med gresshopper, og de skal løfte et rop mot deg.

  • 24Herren over hærskarene har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.

  • 72%

    14Se, dager kommer, sier HERREN, da en ikke lenger skal si: Så sant HERREN lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,

    15men: Så sant HERREN lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle landene dit han hadde drevet dem. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga fedrene deres.

  • 26Herren, hærskarenes Herre, skal svinge en svepe over ham som ved Midianslaktet ved Oreb-klippen. Som hans stav var over havet, slik skal han løfte den, på egyptisk vis.

  • 5Det er Herren, hærskarenes Gud, som rører ved landet, så det smelter, og alle som bor der, sørger; hele landet hever seg som en flom og synker som Egypts elv.

  • 15Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.

  • 13For se, han som former fjellene og skaper vinden og lar mennesket få vite hva hans tanke er, som gjør morgenen til mørke og trår på jordens høyder – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 2Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.

  • 10Nå vil jeg reise meg, sier Herren; nå vil jeg bli opphøyet, nå vil jeg løfte meg.

  • 13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, du klippe på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i boligene våre?

  • 10Syng og gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer, og jeg vil bo midt iblant deg, sier Herren.

  • 19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.

  • 2For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 15For jeg er Herren din Gud, som kløvde havet, hvis bølger bruste. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 16Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skjelver. Men Herren skal være håpet for sitt folk og styrken for Israels barn.

  • 13Herren drar ut som en helt, han vekker sin nidkjærhet som en krigsmann; han roper, ja, lar sitt stridsrop høres, han seirer over sine fiender.

  • 21Redningsmenn skal gå opp på Sions berg for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal være Herrens.

  • 12Jeg vil styrke dem i Herren, og i hans navn skal de ferdes, sier Herren.

  • 27Derfor vil jeg føre dere i fangenskap bortenfor Damaskus, sier Herren – hans navn er hærskarenes Gud.

  • 34Den veien han kom, samme vei skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

  • 10Å, mitt treskede korn, kornet på mitt treskegulv! Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.

  • 10Se, Herren Gud kommer med kraft, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans belønning går foran ham.

  • 24Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.

  • 44Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Men jeg vil plutselig jage dem bort fra henne. Og hvem er den utvalgte som jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå fram for meg?

  • 6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.

  • 16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.

  • 23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.

  • 24Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, Jojakims sønn, kongen i Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av derfra.

  • 4For slik sa Herren til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig, som klar varme over vekstene, som en duggsky i heten ved innhøstingen.

  • 21Men så sant jeg lever: Hele jorden skal fylles med Herrens herlighet.

  • 33Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

  • 14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.

  • 4Han skal stå og gjete i Herrens styrke, i majesteten av navnet til Herren, sin Gud. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.

  • 15For se, HERREN kommer med ild, og hans vogner som en virvelvind, for å la sin vrede bryte løs med harme og sin refselse med flammende ild.

  • 7Herren, Allhærs Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela.

  • 19Og jeg vil føre Israel tilbake til hans bosted; han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal mettes på Efraims fjell og i Gilead.

  • 26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal uttales av noen fra Juda i hele landet Egypt ved at de sier: «Så sant Herren lever.»

  • 6For så sier Herren, Allhærs Gud: Enda én gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land.

  • 5Dere skal flykte gjennom dalen mellom fjellene, for dalen mellom fjellene skal nå helt til Asal. Ja, dere skal flykte, slik dere flyktet for jordskjelvet i dagene da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.

  • 15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.

  • 9Du skal dra opp og komme som en storm; du skal være som en sky som dekker landet, du og alle dine hærer og mange folk med deg.

  • 9Av redsel skal han flykte til sin festning, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.

  • 19Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?