2 Kongebok 19:33
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
På den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake. Inn i denne byen skal han ikke komme, sier HERREN.
Derfor sier Herren om assyrerkongen: 'Han skal ikke komme til denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste en vold imot den.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den vei han kom, skal han vende tilbake, og skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
«Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
«På den vei han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
Han vil vende tilbake den samme vei som han kom, og skal ikke tre inn i denne byen, sier HERREN.
«På den vei han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
På veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way that he came, he will return; he will not enter this city, declares the Lord.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Han skal drage ad den Vei tilbage, som han kom paa, og ikke komme i denne Stad, siger Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
På den veien han kom, skal han vende tilbake; han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, says the LORD.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme til denne byen, sier Herren.
'Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen,' sier Herren.
Samme vei som han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i byen, sier Herren.
but shal go agayne the waye that he came, and shall not come in to this cite, sayeth the LORDE:
But he shall returne the way he came, and shall not come into this citie, saith the Lorde.
But shall go backe againe the way he came, and shall not come into this citie, sayth the Lorde.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come to this city, says Yahweh.
In the way that he cometh in -- In it he turneth back, And unto this city he doth not come in, The affirmation of Jehovah --
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way he came he will go back, and he will not get into this town, says the Lord.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come to this city,' says Yahweh.
He will go back the way he came. He will not enter this city,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke rykke fram mot den med skjold og ikke bygge en voll mot den.
34Den veien han kom, samme vei skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
35For jeg vil verne denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
32Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme fram mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
34For jeg vil verne om denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
7Se, jeg sender en ånd over ham: han skal få høre et rykte, vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.
7Se, jeg sender en ånd over ham; han skal få høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.
2Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
3Så sier Herren: Denne byen skal visselig gis i hendene på hæren til kongen av Babylon; de skal ta den.
8Da skal assyreren falle for et sverd som ikke er en mektig manns; og et sverd som ikke er en ringe manns, skal fortære ham. Men han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli slått med redsel.
9Av redsel skal han flykte til sin festning, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
22Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.
6Jeg vil berge deg og denne byen ut av Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen.
7Og dette skal være et tegn for deg fra Herren, at Herren vil gjøre det han har sagt:
6Da kom HERRENS ord til profeten Jeremia:
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
8Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen og ta den og brenne den med ild.
9Så sier HERREN: Bedra ikke dere selv ved å si: Kaldeerne kommer sikkert til å dra fra oss. For de kommer ikke til å dra.
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
5Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, kongen i Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia, og som dro bort herfra: Han skal ikke vende tilbake hit mer.
37Så brøt Assyrias konge Sankerib opp, dro bort og vendte tilbake, og han ble boende i Ninive.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
36Så dro Sanherib, Assyrias konge, bort, vendte tilbake og ble boende i Ninive.
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
6De skal legge Assyrias land øde med sverdet, og Nimrods land ved dets porter. Slik skal han fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land og når han trår innenfor våre grenser.
9Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve, og han skal få sitt liv som bytte.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den opp med ild.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
17Herren skal la det komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har vært siden den dagen da Efraim skilte seg fra Juda – nemlig Assyrias konge.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Judas konger, som er revet ned på grunn av beleiringsvollene og sverdet:
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,
17Se, dager skal komme da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
6Se, det skal komme dager da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon; ingenting skal bli igjen, sier Herren.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av assyrerkongens stolte hjerte og glansen i hans hovmodige blikk.
25Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
4Du skal også si til dem: Så sier Herren: Skal en falle og ikke reise seg? Skal en vende seg bort og ikke vende tilbake?
13Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assyria; han gjør Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.