2 Mosebok 32:17
Da Josva hørte larmen av folket som ropte, sa han til Moses: Det er krigslyd i leiren.
Da Josva hørte larmen av folket som ropte, sa han til Moses: Det er krigslyd i leiren.
Da Josva hørte larmen fra folket som ropte, sa han til Moses: «Det er krigslyd i leiren.»
Da Josva hørte larmen fra folket, sa han til Moses: Det er krigslarm i leiren!
Da Josva hørte lyden av folket som ropte, sa han til Moses: Det er krigsrop i leiren!
Da Josva hørte folkets sterke rop, sa han til Moses: 'Det høres lyden av krig i leiren.'
Da Josva hørte bråket fra folket som ropte, sa han til Moses: Det er lyden av krig i leiren.
Og da Josva hørte lyden fra folket idet de ropte, sa han til Moses: "Det er lyden av krig i leiren."
Da Josva hørte lyden av folket som ropte, sa han til Moses: "Det er krigslyd i leiren."
Da Josva hørte larmet fra folket som brøt ut i jubel, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
Da Josva hørte folket rope, sa han til Moses: "Det er kamplyd i leiren."
Da Joshua hørte lyden av folket som ropte, sa han til Moses: «Det høres ut som stridsrop i leiren.»
Da Josva hørte folket rope, sa han til Moses: "Det er kamplyd i leiren."
Da Josva hørte lyden av folket som ropte, sa han til Moses: «Det lyder som krig i leiren.»
When Joshua heard the noise of the people shouting, he said to Moses, "There is the sound of war in the camp."
Når Josva hørte folkets lyder, sa han til Moses: «Det er lyden av kamp i leiren.»
Der Josva hørte Folkets Lyd, at de raabte, da sagde han til Mose: Der er en Krigslyd i Leiren.
And when Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said unto Moses, There is a noise of war in the camp.
Da Josva hørte folkets rop mens de ropte, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
When Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said to Moses, "There is a noise of war in the camp."
Da Josva hørte lyden fra folket som ropte, sa han til Moses: "Det er krigsrop i leiren."
Da Josva hørte folkets rop, sa han til Moses: 'Det er kamplyder i leiren.'
Da Josva hørte lyden av folket som ropte, sa han til Moses: Det er lyden av krig i leiren.
Da Josva hørte folkemassen rope, sa han til Moses: Det lyder som kampstøy i leiren.
And when Iosua herde the noyse of the people as they shouted, he saide vnto Moses: there is a noyse of warre in the hoste.
Now whan Iosua herde the noyse of ye people, as they shouted, he sayde vnto Moses: This is a noyse of warre in the hoost.
And when Ioshua heard the noyse of the people, as they shouted, he said vnto Moses, There is a noyse of warre in the hoste.
And when Iosuah hearde the noyse of the people as they showted, he sayde vnto Moyses: there is a noyse of warre in the hoast.
And when Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said unto Moses, [There is] a noise of war in the camp.
When Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said to Moses, "There is the noise of war in the camp."
And Joshua heareth the voice of the people in their shouting, and saith unto Moses, `A noise of battle in the camp!'
And when Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said unto Moses, There is a noise of war in the camp.
And when Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said unto Moses, There is a noise of war in the camp.
Now when the noise and the voices of the people came to the ears of Joshua, he said to Moses, There is a noise of war in the tents.
When Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said to Moses, "There is the noise of war in the camp."
When Joshua heard the noise of the people as they shouted, he said to Moses,“It is the sound of war in the camp!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper seiersrop, og det er heller ikke lyden av dem som skriker fordi de er slått; det er lyden av sang jeg hører.
19Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
10Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
5Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, satte hele Israel i et mektig rop, så det runget i landet.
6Da filisterne hørte larmen av ropet, sa de: Hva betyr larmen av dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig,
12Da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp i krig mot dem.
9Moses sa til Josva: Velg ut noen menn og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
19Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
15Herren sa til Josva:
4Larm fra en folkemengde i fjellene, som av et stort folk; en voldsom larm av riker, av folkeslag som er samlet. Herren, hærskarenes Gud, mønstrer krigshæren.
16Da prestene blåste i hornene den sjuende gangen, sa Josva til folket: Rop, for HERREN har gitt dere byen.
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud.
16Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
26Da stilte Moses seg i porten til leiren og sa: Hvem er på Herrens side? Kom til meg! Da samlet alle Levis sønner seg om ham.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.
10Da bød Josva tilsynsmennene i folket og sa:
28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.
5Når de holder en lang tone i bukkehornet, og dere hører lyden av hornet, skal hele folket rope med et mektig rop. Da skal bymuren falle sammen, og folket skal gå opp, hver rett fram for seg.
6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?
16Herren talte til Moses og sa:
2Når dere nærmer dere slaget, skal presten tre fram og tale til folket.
17Der roper de: Farao, kongen av Egypt, er bare tomt oppstyr; han har latt den fastsatte tid gå fra seg.
7Til folket sa han: Bryt opp og gå rundt byen. Den væpnede fortroppen skal gå foran paktens ark.
8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, fram foran HERREN og blåste i hornene, og paktens ark fulgte etter dem.
14HERREN sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg; du må dø. Kall Josva og møt fram i møteteltet, så jeg kan gi ham et påbud. Moses og Josva gikk og møtte fram i møteteltet.
35Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, også for kvinnene, de små og innflytterne som levde blant dem.
1HERREN talte også til Josva og sa:
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
13Og Josva slo Amalek og hans folk med sverd.
27En ung mann løp av sted og fortalte det til Moses: Eldad og Medad profeterer i leiren.
14Da Eli hørte larmen av skrikene, sa han: Hva betyr denne larmen? Mannen skyndte seg inn og fortalte det til Eli.