Josva 6:10
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
Josva bød folket: Dere skal ikke rope, ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Og Josva gav folket dette påbudet: Dere skal ikke rope, dere skal ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope og ikke la deres røst høre, og ikke et ord skal gå ut av deres munn, før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde gitt folket strenge instrukser og sa: 'Dere skal ikke rope, ja, dere må ikke la noen høre deres stemme, eller si et eneste ord før den dagen jeg sier til dere: 'Rop!' Da skal dere rope.'
Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope eller lage noen lyd med deres stemme, og ingen ord skal komme ut av deres munn, før den dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Og Joshua hadde befalt folket å si: "Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmen deres, og ingen ord skal komme ut av munnen deres, før jeg sier til dere at dere skal rope; da skal dere rope."
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen deres høres, og ikke si et ord før jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket slik: Dere skal ikke rope eller la deres stemmer høres, og det skal ikke komme et ord fra munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva bebudet folket: «Dere skal ikke rope eller lage lyd med stemmen, og ingen ord skal komme ut av munnene deres før den dagen jeg befaler dere å rope; da skal dere rope.»
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Josva hadde befalt folket og sagt: 'Ikke rop eller la stemmen deres bli hørt, og ikke si et ord før jeg ber dere rope, da skal dere rope.'
But Joshua had commanded the people, 'Do not give a war cry, do not raise your voices, and do not say a word until the day I tell you to shout. Then shout!'
Josva befalte folket: 'Ikke rop, og ikke la noen av dere få en lyd ut av munnen før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.'
Og Josva bød Folket og sagde: I skulle ikke skrige, og ei lade eders Røst høre, og der skal ikke et Ord udgaae af eders Mund indtil den Dag, jeg siger til eder: Skriger! da skulle I skrige.
And hua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen høres, heller ikke skal et ord komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
And Joshua had commanded the people, saying, You shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout; then shall you shout.
Josva befalte folket: Dere skal ikke rope eller la deres stemme høres, ei heller skal noe ord komme ut av deres munn, før jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope.
Og Josva hadde befalt folket og sa: 'Dere skal ikke rope eller lage noe støy med stemmene deres, og det skal ikke komme et ord ut av deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! – da skal dere rope.'
Og Josva befalte folket: Dere skal ikke rope, ikke la deres stemme høres, og ikke si et ord før dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope.
Josva ga folket en befaling og sa, Dere skal ikke rope eller si et ord før den dagen jeg sier til dere: Rope høyt! Da skal dere rope høyt.
But Iosua commaunded the people, and sayde: Ye shall make no shoute, ner let youre voyce be herde, nether shall ye geue one worde out of youre mouth, vntyll the daye yt I saye vnto you: Make a shoute, then make a shoute.
(Nowe Ioshua had commaunded the people, saying, Ye shall nor shout, neither make any noyse with your voyce, neither shall a worde proceede out of your mouth, vntill the day that I say vnto you, Shout, then shall ye shoute)
And Iosuah had commaunded the people, saying: Ye shall not shout, nor make any noyse with your voyce, neither shall any worde proceede out of your mouth vntyll the day I byd you shout, then shall ye shout.
And Joshua had commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor make any noise with your voice, neither shall [any] word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
Joshua commanded the people, saying, You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall you shout.
and the people hath Joshua commanded, saying, `Ye do not shout, nor cause your voice to be heard, nor doth there go out from your mouth a word, till the day of my saying unto you, Shout ye -- then ye have shouted.'
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And Joshua commanded the people, saying, Ye shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I bid you shout; then shall ye shout.
And to the people Joshua gave an order, saying, You will give no cry, and make no sound, and let no word go out of your mouth till the day when I say, Give a loud cry; then give a loud cry.
Joshua commanded the people, saying, "You shall not shout, nor let your voice be heard, neither shall any word proceed out of your mouth, until the day I tell you to shout. Then you shall shout."
Now Joshua had instructed the army,“Do not give a battle cry or raise your voices; say nothing until the day I tell you,‘Give the battle cry.’ Then give the battle cry!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15På den sjuende dagen sto de tidlig opp ved daggry og gikk rundt byen på samme måte sju ganger; bare den dagen gikk de rundt byen sju ganger.
16Da prestene blåste i hornene den sjuende gangen, sa Josva til folket: Rop, for HERREN har gitt dere byen.
1Jeriko var helt stengt på grunn av israelittene; ingen gikk ut, og ingen kom inn.
2HERREN sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, både kongen og de tapre stridsmennene.
3Alle dere stridsmenn skal marsjere rundt byen én gang; slik skal dere gjøre i seks dager.
4Sju prester skal foran paktens ark bære sju bukkehorn. På den sjuende dagen skal dere gå rundt byen sju ganger, og prestene skal blåse i hornene.
5Når de holder en lang tone i bukkehornet, og dere hører lyden av hornet, skal hele folket rope med et mektig rop. Da skal bymuren falle sammen, og folket skal gå opp, hver rett fram for seg.
6Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene og sa til dem: Ta opp paktens ark, og la sju prester bære sju bukkehorn foran paktens ark.
7Til folket sa han: Bryt opp og gå rundt byen. Den væpnede fortroppen skal gå foran paktens ark.
8Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, fram foran HERREN og blåste i hornene, og paktens ark fulgte etter dem.
9De væpnede mennene gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter paktens ark, mens prestene gikk og blåste i hornene.
17Da Josva hørte larmen av folket som ropte, sa han til Moses: Det er krigslyd i leiren.
18Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper seiersrop, og det er heller ikke lyden av dem som skriker fordi de er slått; det er lyden av sang jeg hører.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for HERREN din Gud er med deg hvor du enn går.
10Da bød Josva tilsynsmennene i folket og sa:
11Gå gjennom leiren og gi folket dette påbudet: Gjør i stand proviant, for om tre dager skal dere gå over Jordan for å gå inn og ta i eie det landet som HERREN deres Gud gir dere.
15Herren sa til Josva:
16Befal prestene som bærer vitnesbyrdets ark, å gå opp av Jordan.
17Da befalte Josva prestene: Kom opp av Jordan.
8Du skal også befale prestene som bærer paktens ark: Når dere kommer til vannkanten ved Jordan, skal dere bli stående stille i Jordan.
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud.
11Slik gikk paktens ark rundt byen én gang. Deretter kom de til leiren og overnattet i leiren.
20Da prestene blåste i hornene og folket hørte lyden, ropte de med et stort rop. Da falt muren sammen, og folket gikk opp i byen, hver rett fram for seg, og de tok byen.
13De sju prestene som bar sju bukkehorn foran paktens ark, gikk stadig fram og blåste i hornene. De væpnede mennene gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter paktens ark, mens prestene gikk og blåste i hornene.
16Da svarte de Josva: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
4Likevel skal det være et mellomrom mellom dere og den, omkring to tusen alen. Gå ikke nær den, så dere kan vite hvilken vei dere skal gå, for dere har ikke gått denne veien før.
5Josva sa til folket: Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre under blant dere.
6Josva sa til prestene: Ta opp paktens ark og gå foran folket. Da tok de opp paktens ark og gikk foran folket.
8Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann. Dere skal gjøre etter Herrens ord. Se, jeg har gitt dere befaling.
1Da hele folket var kommet helt over Jordan, sa Herren til Josva:
10Prestene som bar paktsarken, sto midt i Jordan til alt var fullført som Herren hadde befalt Josva å si til folket, i samsvar med alt Moses hadde pålagt Josva. Og folket skyndte seg og gikk over.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.
35Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, også for kvinnene, de små og innflytterne som levde blant dem.
6Da rev Josva klærne sine, og han og Israels eldste kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran HERRENS paktskiste til om kvelden, og de strødde støv på hodet.
19Men stans ikke; sett etter fiendene og slå dem i baktroppen! La dem ikke komme inn i byene sine, for Herren deres Gud har gitt dem i deres hånd.
5Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, satte hele Israel i et mektig rop, så det runget i landet.
6Da filisterne hørte larmen av ropet, sa de: Hva betyr larmen av dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
6Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem, for i morgen på denne tiden vil jeg overgi dem alle i Israels hånd; de skal være slått i hjel. Du skal skjære hasene over på hestene deres og brenne stridsvognene deres.
1HERREN talte også til Josva og sa:
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
2Og han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt min røst i alt jeg befalte dere.
27Slik var HERREN med Josva, og ryktet om ham spredte seg i hele landet.