Josva 8:35
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, også for kvinnene, de små og innflytterne som levde blant dem.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, også for kvinnene, de små og innflytterne som levde blant dem.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, også for kvinnene, de små barna og den fremmede som vandret blant dem.
Det var ikke ett ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, også for kvinnene, de små og innflytteren som holdt til midt iblant dem.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, med kvinnene og de små barna og de fremmede som levde blant dem.
Det var ikke et eneste ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, inkludert kvinnene, barna og innflytterne som bodde blant dem.
Det var ikke et ord av alt Moses hadde befalt som Josva ikke leste for hele Israels forsamling, sammen med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.
Det var ikke ett ord av alt det Moses befalte som Joshua ikke leste foran hele menigheten av Israel, med kvinnene, de små, og utlendingene som var nær dem.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, inkludert kvinner, barn og de fremmede som oppholdt seg blant dem.
Det var ikke ett ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, med kvinner, barn og fremmede som levde blant dem.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels menighet, med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.
Ikke et eneste ord av alt det Moses befalte, leste ikke Joshua opp for hele Israels forsamling – kvinner, barn og de fremmede som bodde blant dem var alle til stede.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels menighet, med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.
Ikke et eneste ord av alt det Moses hadde befalt, ble utelatt, men Josva leste opp alt for hele Israels forsamling, inkludert kvinnene, barna og innvandrerne som bodde blant dem.
Not a single word of all that Moses had commanded was omitted; Joshua read it all to the entire assembly of Israel, including the women, the children, and the foreigners living among them.
Det var ikke ett ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste for hele Israels forsamling, inkludert kvinnene, barna og innflytterne som bodde blant dem.
Der var ikke et Ord af alt det, som Mose havde budet, hvilket Josva ei lod udraabe for al Israels Forsamling, endog for Qvinderne og de smaae Børn og den Fremmede, som vandrede midt iblandt dem.
There was not a word of all that Moses commanded, which hua read not before all the congregation of Israel, with the women, and the little ones, and the strangers that were conversant among them.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Joshua ikke leste opp foran hele Israels forsamling, med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.
There was not a word of all that Moses commanded that Joshua did not read before all the congregation of Israel, with the women, and the little ones, and the strangers who were among them.
Det var ikke ett eneste ord av alt det som Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele forsamlingen av Israel, med kvinner, barn og de fremmede som var blant dem.
Det var ikke ett ord av alt det Moses hadde befalt som Josva ikke leste opp for hele Israels forsamling, og kvinnene, og barna, og de innflytterne som beveget seg blant dem.
Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp for hele Israels menighet, og kvinnene, og barna, og de fremmede som var blant dem.
Josva leste opp for hele Israels forsamling, med kvinner, barn og menn fra andre land som bodde blant dem, alle ordene som Moses hadde befalt.
There was not a word of all that Moses commanded, which Joshua read not before all the assembly of Israel, and the women, and the little ones, and the sojourners that were among them.
There was not a word of all that Moses commanded, which Joshua read not before all the congregation of Israel, with the women, and the little ones, and the strangers that were conversant among them.
There was not one worde that Moses commaunded, but Iosua caused it to be proclamed before all the congregacion of Israel, and before the weme, and children, and straugers which walked amonge them.
There was not a worde of all that Moses had commaunded, which Ioshua read not before all the Congregation of Israel, as well before the women & the children, as the stranger that was conuersant among them.
And there was not one worde of all that Moyses commaunded, which Iosuah read not before all the congregation of Israel, aswel the women and chyldren, as the straungers that were conuersaunt among them.
There was not a word of all that Moses commanded, which Joshua read not before all the congregation of Israel, with the women, and the little ones, and the strangers that were conversant among them.
There was not a word of all that Moses commanded, which Joshua didn't read before all the assembly of Israel, and the women, and the little ones, and the foreigners who were among them.
there hath not been a thing of all that Moses commanded which Joshua hath not proclaimed before all the assembly of Israel, and the women, and the infants, and the sojourner who is going in their midst.
There was not a word of all that Moses commanded, which Joshua read not before all the assembly of Israel, and the women, and the little ones, and the sojourners that were among them.
There was not a word of all that Moses commanded, which Joshua read not before all the assembly of Israel, and the women, and the little ones, and the sojourners that were among them.
Reading to all the meeting of Israel, with the women and the children and the men from other lands who were living among them, every word of the orders which Moses had given.
There was not a word of all that Moses commanded, which Joshua didn't read before all the assembly of Israel, with the women, the little ones, and the foreigners who were among them.
Joshua read aloud every commandment Moses had given before the whole assembly of Israel, including the women, children, and resident foreigners who lived among them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Deretter leste han opp alle ordene i loven, både velsignelsene og forbannelsene, i samsvar med alt som står skrevet i lovboken.
11når hele Israel kommer for å tre fram for HERREN deres Gud på det stedet han velger, skal dere lese denne loven høyt for hele Israel, så de hører den.
12Kall folket sammen – menn, kvinner og barn – og innflytteren som bor innenfor deres porter, så de kan høre og lære å frykte HERREN deres Gud og legge vinn på å holde alle ordene i denne loven.
13Og barna deres, som ikke vet noe, skal høre og lære å frykte HERREN deres Gud så lenge dere lever i landet dere går over Jordan for å ta i eie.
14HERREN sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg; du må dø. Kall Josva og møt fram i møteteltet, så jeg kan gi ham et påbud. Moses og Josva gikk og møtte fram i møteteltet.
15Slik Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han lot ikke noe bli ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for HERREN din Gud er med deg hvor du enn går.
10Da bød Josva tilsynsmennene i folket og sa:
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud.
14Den dagen gjorde Herren Josva stor i hele Israels øyne, og de hadde ærefrykt for ham, slik de hadde for Moses, så lenge han levde.
15Herren sa til Josva:
22Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham fram for presten Eleasar og for hele menigheten.
1Da hele folket var kommet helt over Jordan, sa Herren til Josva:
31slik Herrens tjener Moses hadde befalt israelittene, slik det er skrevet i Moses’ lovbok: et alter av hele steiner som ingen hadde brukt noe jern på. På det bar de fram brennoffer til Herren og ofret fredsoffer.
32Og han skrev der på steinene en avskrift av Moseloven, som han skrev i israelittenes nærvær.
1Da kalte Josva til seg rubenittene og gadittene og halvstammen Manasse.
2Og han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt min røst i alt jeg befalte dere.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
1HERREN talte også til Josva og sa:
12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13Husk det ordet Moses, HERRENS tjener, ga dere: HERREN deres Gud har gitt dere ro, og han har gitt dere dette landet.
14Konene deres, de små barna og buskapen skal bli igjen i landet som Moses ga dere på denne siden av Jordan. Men dere, alle stridsdyktige menn, skal dra bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem,
16Da svarte de Josva: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
17Som vi adlød Moses i alt, slik vil vi adlyde deg. Bare må HERREN din Gud være med deg, slik han var med Moses.
1Etter at Moses, HERRENS tjener, var død, skjedde det at HERREN talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
9Josva, Nuns sønn, var full av visdommens ånd; for Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
21Og jeg gav Josva dette påbudet den gangen: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle de kongerikene dit du kommer.
10Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope, ikke løfte stemmen, og ikke et ord skal komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope. Da skal dere rope.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
2Josva kalte sammen hele Israel, deres eldste, høvdinger, dommere og tilsynsmenn, og sa til dem: Jeg er gammel og langt oppe i årene.
27Slik var HERREN med Josva, og ryktet om ham spredte seg i hele landet.
46sa han til dem: Legg deres hjerter på alle ordene som jeg i dag vitner for dere om, og pålegg barna deres å holde dem og gjøre dem – alle ordene i denne loven.
28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.
12Alle byene til disse kongene og kongene selv tok Josva, og han slo dem med sverdets egg og ødela dem fullstendig, slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt.
40Og Moses sa til Israels barn alt det HERREN hadde befalt Moses.
3Han leste høyt der, på plassen foran Vannporten, fra tidlig morgen til midt på dagen, for mennene og kvinnene og alle som kunne forstå. Hele folket lyttet oppmerksomt til lovens bok.