1 Mosebok 37:32
De sendte kappen med mange farger og brakte den til faren sin og sa: "Dette har vi funnet. Se etter om det er din sønns kappe eller ikke."
De sendte kappen med mange farger og brakte den til faren sin og sa: "Dette har vi funnet. Se etter om det er din sønns kappe eller ikke."
Så sendte de den fotside kjortelen og fikk den brakt til faren. De sa: Denne har vi funnet. Se nøye på den: Er det din sønns kjortel eller ikke?
Så sendte de den side kappen med ermer og brakte den til faren sin og sa: Dette har vi funnet. Kjenn igjen, er det din sønns kappe eller ikke?
Og de sendte den side kjortelen og brakte den til sin far og sa: Denne har vi funnet. Se om det er din sønns kjortel eller ikke.
De sendte den fargerike kappen til sin far og sa: 'Vi fant dette. Sjekk om det er din sønns kappe eller ikke.'
De sendte kappen av mange farger og brakte den til sin far, og sa: Dette har vi funnet; se nå etter om det er din sønns kappe eller ikke.
Og de sendte kledningen med mange farger, og de brakte den til faren sin; og sa: Dette har vi funnet: kjenn nå igjen om dette er sønnen din sin kledning eller ikke.
De sendte den med mange farger til faren og sa: Denne har vi funnet. Se om det er sønnens kjortel eller ikke.
De sendte den vakre kappen til sin far, og de sa: "Dette har vi funnet. Kjenn etter om det er din sønns kappe eller ikke."
Så sendte de den fargerike kjortelen til sin far og sa: Dette har vi funnet; se etter om det er din sønns kjortel eller ikke.
De sendte den fargerike kappen med bud til deres far og sa: 'Dette har vi funnet. Si oss nå om det er din sønns kappe eller ikke.'
Så sendte de den fargerike kjortelen til sin far og sa: Dette har vi funnet; se etter om det er din sønns kjortel eller ikke.
Deretter sendte de den vakre kjortelen til sin far og sa: "Vi har funnet dette. Vær så snill å undersøke om det er din sønns kjortel."
They sent the ornate tunic to their father and said, "We found this. Please examine it to see whether it is your son's tunic or not."
Så sendte de den fargerike kjortelen til deres far og sa: 'Vi har funnet dette. Se nøye på det; er dette din sønns kjortel eller ikke?'
Og de sendte den Kjortel af adskillige Farver, og lode den komme til deres Fader og sagde: Denne have vi fundet; Kjære, see, om det er din Søns Kjortel, eller ei.
And they sent the coat of many colours, and they brought it to their father; and said, This have we found: know now whether it be thy son's coat or no.
De sendte kjortelen med mange farger til deres far, og sa: Denne har vi funnet. Kjenn etter om det er din sønns kjortel eller ikke.
And they sent the coat of many colors, and they brought it to their father; and said, This we have found: know now whether it is your son's coat or not.
De sendte den flerfargede kjortelen og brakte den til deres far, og sa: "Vi har funnet dette. Se om det er din sønns kjortel eller ikke."
Deretter sendte de den lange kjortelen til faren sin og sa: «Dette har vi funnet. Se nøye etter om det er din sønns kjortel.»
De sendte den fargerike kappen og brakte den til deres far og sa: Dette har vi funnet; se om det er din sønns kappe eller ikke.
og de brakte kappen til sin far og sa: Vi fant denne; er det din sønns kappe eller ikke?
And they sent that gay coote and caused it to be brought vnto their father and sayd: This haue we founde: se whether it be thy sones coote or no.
and sent awaye that partie coloured cote, and caused it be brought vnto their father and sayde: This haue we founde, loke, whether it be thy sonnes coate, or no.
So they sent that particoloured coat, and they brought it vnto their father, and saide, This haue we founde: see nowe, whether it be thy sonnes coate, or no.
And they sent that partie coloured coate, and caused it to be brought vnto their father, and sayde: This haue we founde, see whether it be thy sonnes coate, or no.
And they sent the coat of [many] colours, and they brought [it] to their father; and said, This have we found: know now whether it [be] thy son's coat or no.
They took the coat of many colors, and they brought it to their father, and said, "We have found this. Examine it, now, whether it is your son's coat or not."
and send the long coat, and they bring `it' in unto their father, and say, `This have we found; discern, we pray thee, whether it `is' thy son's coat or not?'
and they sent the coat of many colors, and they brought it to their father, and said, This have we found: know now whether it is thy son's coat or not.
and they sent the coat of many colors, and they brought it to their father, and said, This have we found: know now whether it is thy son's coat or not.
And they took the coat to their father, and said, We came across this; is it your son's coat or not?
They took the coat of many colors, and they brought it to their father, and said, "We have found this. Examine it, now, whether it is your son's coat or not."
Then they brought the special tunic to their father and said,“We found this. Determine now whether it is your son’s tunic or not.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27"Kom, la oss heller selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod." Og brødrene hans var enige.
28Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi; de dro Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker. Og de førte Josef til Egypt.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der; og han rev klærne sine i stykker.
30Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"
31Så tok de Josefs kappe, slaktet et geitekje og dyppet kappen i blodet.
33Han kjente den igjen og sa: "Det er min sønns kappe. Et rovdyr har ett ham opp; uten tvil er Josef revet i stykker."
34Da rev Jakob klærne sine i stykker, bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.
22Ruben sa til dem: "Spill ikke blod; kast ham i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham." Han sa det for å berge ham fra deres hender og føre ham tilbake til faren.
23Da Josef kom bort til brødrene sine, rev de av ham kappen, kappen med mange farger som han hadde på seg,
24tok ham og kastet ham i en brønn. Brønnen var tom; det var ikke vann i den.
2Dette er Jakobs slektshistorie. Josef, sytten år gammel, var ute og voktet hjorden sammen med brødrene sine; gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef kom til sin far med dårlig omtale av dem.
3Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner, fordi han var sønnen han hadde fått i sin alderdom; og han laget en kappe med mange farger til ham.
4Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle de andre, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
16Han svarte: "Jeg leter etter brødrene mine. Si meg, jeg ber deg, hvor de gjeter hjordene."
17Mannen sa: "De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan." Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
18Da de så ham på avstand, før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
19De sa til hverandre: "Se, der kommer drømmeren."
20"Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en brønn. Vi kan si: Et rovdyr har ett ham opp. Så får vi se hva det blir av drømmene hans."
29Da de kom til sin far Jakob i landet Kanaan, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
16De sendte derfor bud til Josef og sa: Din far gav dette påbudet før han døde:
15Josef sa til dem: Hva er det for en gjerning dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg med sikkerhet kan spå?
12Brødrene hans gikk for å gjete farens hjord i Sikem.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
35Da de tømte sekkene sine, se, der lå pengebunten til hver enkelt i sekken hans. Da både de og faren deres så pengebuntene, ble de redde.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. De kom nær, og han sa: Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gav seg ut for å være en fremmed og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra landet Kanaan for å kjøpe mat.
8Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ikke ham.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.