1 Mosebok 43:5
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke; for mannen sa til oss: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke; for mannen sa til oss: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
Men hvis du ikke lar ham dra, drar vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned; for mannen sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med dere.
Men dersom du ikke vil sende ham, vil vi ikke dra ned. For mannen sa til oss: Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se på meg igjen uten at deres bror er med dere.'
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
"Men hvis du ikke sender ham med oss, vil vi ikke dra ned: for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
Da spurte Israel: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra, for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt igjen uten at deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
Men om du ikke vil sende ham, skal vi ikke gå ned, for mannen sa: Dere skal ikke se mitt ansikt med mindre deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, går vi ikke ned, for mannen sa til oss: ‘Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.’»
But if you do not send him, we will not go down, for the man said to us, ‘You will not see my face unless your brother is with you.’
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: «Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.»
Og Israel sagde: Hvi have I gjort ilde mod mig, at kundgjøre Manden, at I have endnu en Broder?
But if thou wilt not send him, we will not go down: for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.
But if you will not send him, we will not go down: for the man said to us, You shall not see my face unless your brother is with you.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra, for mannen sa til oss: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'"
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.»
Men hvis du ikke lar ham dra, går vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
Israel sa: Hvorfor var dere så grusomme mot meg og fortalte mannen at dere hadde en bror?
But yf thou wylt not sende him we wyll not goo: for the man sayde vnto vs: loke that ye see not my face excepte youre brother be with you.
But yf thou wilt not sende him, we wyl not go downe. For the man sayde vnto vs: Ye shal not se my face, excepte youre brother be with you.
But if thou wilt not send him, we wil not go downe: for the man said vnto vs, Looke me not in the face, except your brother be with you.
But yf thou wylt not sende hym, we wyll not go downe: for the man sayde vnto vs, ye shall not see my face, except your brother be with you.
But if thou wilt not send [him], we will not go down: for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother [be] with you.
but if you will not send him, we will not go down, for the man said to us, 'You shall not see my face, unless your brother is with you.'"
and if thou art not sending -- we do not go down, for the man said unto us, Ye do not see my face without your brother `being' with you.'
but if thou wilt not send him, we will not go down; for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.
but if thou wilt not send him, we will not go down; for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.
And Israel said, Why were you so cruel to me as to say to him that you had a brother?
but if you'll not send him, we'll not go down, for the man said to us, 'You shall not see my face, unless your brother is with you.'"
But if you will not send him, we won’t go down there because the man said to us,‘You will not see my face unless your brother is with you.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen ga oss strengt beskjed og sa: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
22Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.
23Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
26Men vi sa: Vi kan ikke reise ned; hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi reise ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
6Da sa Israel: Hvorfor behandlet dere meg så ille at dere fortalte mannen at dere hadde en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
9Jeg går i borgen for ham; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal skylden for alltid være min.
10For hvis vi ikke hadde nølt, ville vi sannelig vært tilbake for andre gang nå.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
33Men mannen, landets herre, sa til oss: Slik skal jeg få vite om dere er ærlige menn: La én av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med mat for hungersnøden i husene deres og dra av sted.
34Og før den yngste broren deres til meg. Da skal jeg forstå at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres fri, og dere skal få drive handel i landet.
15Slik skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra før den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere for å hente broren deres, mens dere andre blir holdt i fengsel, så skal det vise seg om det er sannhet i det dere sier. Ellers, så sant Farao lever, er dere sannelig spioner.
13Ta også med broren deres, stå opp og gå tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne miskunn hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake. Og hvis jeg må miste mine barn, så må det bli slik.
15Mennene tok med gaven, de tok med dobbelt så mye penger og Benjamin, og de brøt opp, dro ned til Egypt og sto fram for Josef.
30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, og hans liv er knyttet til guttens liv,
31da vil det skje: Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke bære å se den ulykken som vil komme over min far.
19Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
20Men før den yngste broren deres til meg, så skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi har skyld i det som hendte vår bror; vi så hans dype nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne ulykken kommet over oss.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er den eneste som er igjen. Hvis det skulle hende ham noe på veien dere skal gå, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
4Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med brødrene sine; for han sa: I tilfelle det skulle hende ham noe.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
12Se, med egne øyne ser dere, og min bror Benjamin også, at det er min egen munn som taler til dere.
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere og før min far ned hit.
13De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i landet Kanaan. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
24Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: Se til at dere ikke kommer i krangel på veien.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
2Han sa: Hør, jeg har fått høre at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp derfra til oss, så vi kan leve og ikke dø.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: Jeg skal gå opp og melde til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.