Jeremia 44:28
Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til landet Juda. Da skal hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å oppholde seg der, få vite hvis ord som står fast – mine eller deres.
Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til landet Juda. Da skal hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å oppholde seg der, få vite hvis ord som står fast – mine eller deres.
Bare noen som slipper unna sverdet, skal vende fra Egypt tilbake til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som er kommet til Egypt for å bo der, få vite hvis ord som står fast – mitt eller deres.
Men noen som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som kom til landet Egypt for å bo der som fremmede, kjenne hvis ord som står fast – mitt eller deres.
Bare et lite tall som har unnsluppet sverdet, skal vende tilbake fra Egypts land til Judas land. Da skal hele Judas rest, de som er kommet til Egypts land for å bo, kjenne hvem sitt ord som skal stå fast, mitt eller deres.
De få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Hele resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, skal forstå hvis ord står fast, mine eller deres.
Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Og hele resten av Juda, de som har dratt til Egypt for å bo der, skal innse hvem ord som står fast, mine eller deres.
Likevel skal et lite antall som unnslipper sverdet vende tilbake fra Egyptens land til Judas land, og alle som er igjen av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal vite hvilke ord som vil bestå, mine eller deres.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land, men bare noen få. Da skal hele levningen av Juda, de som kom til Egyptens land for å bo der som fremmede, vite hvilke ord som vil stå fast, mitt eller deres.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda-landet, men bare få, og hele resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal vite hvilket ord som vil stå, mitt eller deres.
Likevel skal et lite antall som slipper unna sverdet, vende tilbake fra Egypt til Judas land, og alt det resten av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal få vite hvilke ord som skal stå, mine, eller deres.
«Men et lite antall som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og all Judas rest som har bosatt seg i Egypt, skal få vite hvilke ord som består – mine eller deres.»
Likevel skal et lite antall som slipper unna sverdet, vende tilbake fra Egypt til Judas land, og alt det resten av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal få vite hvilke ord som skal stå, mine, eller deres.
Bare noen få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land. Da skal hele Judas rest som har kommet til Egypt for å bo der, vite hvis ord som står fast, mitt eller deres.
Those who escape the sword and return from Egypt to the land of Judah will be very few. Then all the remnant of Judah who came to live in Egypt will know whose word will stand—mine or theirs.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, få i tall. Da skal alle Judas rest som kom til Egypt for å bo der, vite hvis ord skal stå, mine eller deres.
Og de, (som ere) undkomne fra Sværdet, skulle komme tilbage af Ægypti Land til Judæ Land, faa Folk; og alt Overblevet af Juda, de, som ere komne i Ægypti Land at være fremmede der, de skulle fornemme, hvis Ord der skal bestaae, (det, som kom) fra mig, eller fra dem.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Likevel skal et lite antall som unngår sverdet vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mitt eller deres.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
De som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda-landet, få i antall; og alle de som er igjen av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mitt eller deres.
Bare et lite antall som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, skal se hvis ord som blir oppfylt, mitt eller deres.
Og de som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, med få i antall; og hele resten av Juda, som har gått til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mine eller deres.
Og de som slipper unna sverdet skal komme tilbake fra Egypt til Juda, et meget lite antall; og alle de andre av Juda, som har kommet til Egypt for å bo der, skal se hvilket ord som har makt, mitt eller deres.
Neuertheles, those that fled awaye for ye swearde, shal come agayne in to the lode of Iuda (but there shal be very fewe of them) And all the remnaunt off Iuda, that are gone in to Egipte, there to dwell, shall knowe, whose wordes shalbe founde true: theirs or myne.
Yet a small nomber that escape the sworde, shall returne out of the lande of Egypt into the lande of Iudah: and all the remnant of Iudah that are gone into the lande of Egypt to dwell there, shal know whose words shall stad, mine or theirs.
Neuerthelesse, those that fled away for the sworde, shall come againe out of Egypt into the land of Iuda, but there shalbe very fewe of them: and all the remnaunt of Iuda that are gone into Egypt there to dwell, shall knowe whose words shalbe found true, theirs, or myne.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Those who escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
`And the escaped of the sword turn back out of the land of Egypt to the land of Judah, few in number, and known have all the remnant of Judah who are coming into the land of Egypt to sojourn there, whose word is established, Mine or theirs.
And they that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
And they that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
And those who get away safe from the sword will come back from the land of Egypt to the land of Judah, a very small number; and all the rest of Judah, who have gone into the land of Egypt and are living there, will see whose word has effect, mine or theirs.
Those who escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to live there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
Some who survive in battle will return to the land of Judah from the land of Egypt. But they will be very few indeed! Then the Judean remnant who have come to live in the land of Egypt will know whose word proves true, mine or theirs.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
13For jeg vil straffe dem som bor i landet Egypt, slik jeg straffet Jerusalem – med sverd, sult og pest.
14Ingen av resten av Juda, som har dratt til landet Egypt for å oppholde seg der, skal slippe unna eller bli igjen så de kan vende tilbake til landet Juda, dit de lengter etter å komme tilbake og bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal uttales av noen fra Juda i hele landet Egypt ved at de sier: «Så sant Herren lever.»
27Se, jeg vil våke over dem til ulykke og ikke til gode. Alle fra Juda som er i landet Egypt, skal gå til grunne ved sverd og sult, til de er helt borte.
29Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, på at jeg vil straffe dere på dette stedet, så dere skal vite at mine ord sannelig skal stå fast mot dere til ulykke:
30Så sier Herren: Se, jeg vil overgi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
14men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
16da skal sverdet som dere fryktet, innhente dere der i landet Egypt, og hungersnøden som dere var redde for, skal følge tett etter dere der i Egypt, og der skal dere dø.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme øses ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og gru, til hån og spott, og dette stedet skal dere ikke mer få se.
19Herren har sagt om dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt. Vit for visst at jeg har advart dere i dag.
11Når han kommer, skal han slå Egypts land og gi dem som er bestemt for døden, til døden, dem som er bestemt for fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt for sverdet, til sverdet.
1Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpanhes og i Memfis, og i landet Patros – lød slik:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
6Og alle som bor i Egypt, skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav for Israels hus.
13Likevel, så sier Herren Gud: Ved slutten av de førti årene vil jeg samle egypterne fra folkene som de ble spredt til.
14Jeg vil vende fangenskapet for Egypt og la dem vende tilbake til landet Pathros, landet der de hadde sin bolig; der skal de være et ringe kongerike.
19Slik vil jeg holde dom i Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
8Men jeg vil la en rest bli igjen, så dere får noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt gjennom landene.
15Når jeg gjør Egypts land øde, og landet blir ribbet for alt det som fylte det, når jeg slår alle dem som bor der, da skal de kjenne at jeg er Herren.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå landet Egypt.
14Kunngjør i Egypt, kunngjør i Migdol, kunngjør i Nof og i Tafnes! Si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt omkring deg.
25Jeg vil styrke armene til Babylons konge, men faraos armer skal synke. Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg legger mitt sverd i hånden på Babylons konge, og han rekker det ut mot Egypts land.
26Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og drive dem ut i landene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
17Juda skal bli en redsel for Egypt; hver gang noen nevner det, skal de bli grepet av frykt, på grunn av det rådet Herren, hærskarenes Gud, har fattet mot Egypt.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp derfra og bringe dem tilbake til dette stedet.
16Men jeg vil la noen få av dem slippe unna sverdet, hungersnøden og pesten, for at de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant folkene dit de kommer. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
8Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg tenner ild i Egypt, og når alle hennes hjelpere blir tilintetgjort.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
24Videre sa Jeremia til hele folket, også til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt!
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
28da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud, som lot dem føres i fangenskap blant folkeslagene, men jeg har samlet dem til deres eget land og ikke latt noen av dem bli igjen der.
4Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.
16Det skal være en hovedvei for resten av hans folk, de som er igjen, fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
26Jeg vil gi dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Men siden skal landet igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.
11Han og folket med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bli ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
9Egypts land skal bli øde og ødelagt, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han har sagt: Elven er min, og jeg har gjort den.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen skal slippe unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.
21Alle hans flyktninger sammen med alle hans tropper skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.
5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele levningen av Juda, de som var vendt tilbake fra alle de folkene de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda,
5Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut hånden min over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
5så alle mennesker skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd opp av sliren; det skal ikke settes tilbake igjen.
16De vender om, men ikke til Den Høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin rasende tale; dette skal bli til deres spott i landet Egypt.