Hosea 7:16
De vender om, men ikke til Den Høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin rasende tale; dette skal bli til deres spott i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin rasende tale; dette skal bli til deres spott i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en sviktende bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av sin frekke tunge. Dette blir til hån for dem i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av tungens raseri; dette blir til spott for dem i Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste. De er som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri. Dette skal være til spott over dem i Egypts land.
De vender tilbake, men ikke til Gud. De er som en ustabil bue. Deres ledere vil falle for sverdet på grunn av sin arrogante tale; dette vil føre til hån blant folkene.
De vender tilbake, men ikke til den høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverd på grunn av deres vrede tunge; dette skal bli deres hån i Egyptens land.
De vender tilbake, men ikke til den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sitt rasende svik: dette skal bli deres hån i Egypt.
De vender om, men ikke til den Høyeste; de er som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverdet på grunn av deres tunger som har provosert; dette skal skje som en bespottelse i Egyptens land.
De er vendt tilbake, men ikke til det høyeste. De er som en illojal bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av sin tunge, det vil bli deres hån i Egypts land.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en bedragersk bue; deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av den vrede som stråler fra deres tunge – dette skal bli deres hån i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender seg, men ikke til det som er opphøyd; de er blitt som en falsk bue. Deres fyrster skal falle for sverdets vrede over deres tunge. Dette skal bli deres spott i Egyptens land.
They turn, but not to the Most High; they are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword because of their insolent words. This will be their derision in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av deres sinne og tunger. Dette vil være deres hån i Egypts land.
De omvendte sig, (men) ikke til den Høieste, de vare som en falsk Bue; deres Fyrster skulle falde ved Sværdet for deres Tunges Fortørnelse; denne er deres Bespottelse i Ægypti Land.
They return, but not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en bedragersk bue: deres fyrster skal falle for sverdet for sin ondskaps skyld: dette skal bli til hån i Egypts land.
They return, but not to the Most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their ridicule in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en feilskutt bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av tungenes vrede. Dette skal bli deres spott i Egypts land.
De vender ikke tilbake til Den Høyeste, de er som en falsk bue, deres fyrster faller for sverdet på grunn av deres tunges overmot. Dette blir deres hån i landet Egypt!
De vender om, men ikke til han som er der oppe; de er som en upålitelig bue; deres fyrster vil falle for sverdet på grunn av deres sinns vrede: dette skal bli deres hån i Egypts land.
De har vendt seg til intetverdighet; de er som en falsk bue; deres ledere skal falle ved sverdet, deres hersker av min vrede; for dette vil Egypts land gjøre narr av dem.
They turne them selues, but not a right, & are become as a broken bowe. Their prynces shalbe slayne wt the swearde, for the malice of their tunges, soch blasphemies haue they lerned in the londe of Egipte.
They returne, but not to the most high: they are like a deceitfull bowe: their princes shall fall by the sword, for the rage of their tongues: this shall be their derision in the land of Egypt.
They turne them selues, but not to the most hyest, and are become as a broken bowe, their princes shalbe slayne with the sworde for the malice of their tongues: this shalbe their derision in the lande of Egypt.
They return, [but] not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this [shall be] their derision in the land of Egypt.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They turn back -- not to the Most High, They have been as a deceitful bow, Fall by sword do their princes, From the insolence of their tongue, This `is' their derision in the land of Egypt!
They return, but not to `him that is' on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They return, but not to [him that is] on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They have gone to what is of no value; they are like a false bow; their captains will come to destruction by the sword, and their ruler by my wrath; for this, the land of Egypt will make sport of them.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They turn to Baal; they are like an unreliable bow. Their leaders will fall by the sword because their prayers to Baal have made me angry. So people will disdain them in the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Selv om jeg har opplært og styrket armene deres, legger de likevel onde planer mot meg.
57De vendte om og handlet troløst som fedrene; de sviktet lik en upålitelig bue.
3De spenner tungen som en bue for løgnen; men de er ikke modige for sannheten i landet. Fra ondt til ondt går de fram, og meg kjenner de ikke, sier Herren.
13Fyrstene i Soan er blitt dårer, fyrstene i Memfis er blitt forført; ja, de som skulle være landets støtte, har ført Egypt vill.
14Herren har blandet en forvridd ånd midt i det; de har fått Egypt til å ta feil i alt det gjør, som en drukken mann sjangler i sitt eget oppkast.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
3Derfor skal Faraos kraft bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til vanære.
5Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
7Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
6Så sier Herren: Også de som støtter Egypt, skal falle, og stoltheten over hennes makt skal styrtes. Fra tårnet i Syene skal de falle der for sverdet, sier Herren Gud.
3De gjør kongen glad med sin ondskap, og fyrstene med sine løgner.
11For de planla ondt mot deg; de tenkte ut en ondsinnet plan, som de ikke er i stand til å gjennomføre.
12Derfor skal du få dem til å vende ryggen, når du gjør dine piler klare på strengen, mot ansiktet deres.
9Efraims sønner, væpnet og med buer, vendte om på stridens dag.
10Israels stolthet vitner dem midt imot; likevel vender de ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
11Efraim er også som en enfoldig due uten forstand: de roper til Egypt, de går til Assyria.
7Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.
14De onde trekker sverdet og spenner buen for å slå ned den fattige og nødlidende og for å drepe dem som lever rettskaffent.
15Sverdet deres skal trenge inn i deres eget hjerte, og buene deres skal brytes.
7Men Gud skyter på dem med en pil; plutselig blir de såret.
8Deres egen tunge skal føre dem til fall; alle som ser dem, skal flykte bort.
14Jeg vil vende fangenskapet for Egypt og la dem vende tilbake til landet Pathros, landet der de hadde sin bolig; der skal de være et ringe kongerike.
13De ofrer kjøtt som slaktoffer til meg og spiser det; men Herren godtar dem ikke. Nå vil han huske deres ondskap og straffe deres synder; de skal vende tilbake til Egypt.
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
8Egypt reiser seg som en flom, og vannene hans bølger som elvene. Han sier: Jeg vil stige opp, jeg vil dekke landet, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
21Selv leiesoldatene hennes er i hennes midte som gjødde okser; også de har vendt seg om og flyktet alle sammen. De sto ikke, fordi ulykkens dag kom over dem, og tiden for deres hjemsøkelse.
10Konger spotter de, og fyrster er til latter for dem; de gjør narr av hver festning, de hoper opp jord og inntar den.
6Se, du stoler på Egypt, den brukne rørstaven: Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
28Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til landet Juda. Da skal hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å oppholde seg der, få vite hvis ord som står fast – mine eller deres.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme øses ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og gru, til hån og spott, og dette stedet skal dere ikke mer få se.
13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
11Han og folket med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bli ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
7Se, de spyr ut med sin munn; sverd er på leppene deres: «Hvem er det som hører?»
12Ved de mektiges sverd, de fryktinngytende blant folkene, alle som én, vil jeg la din mengde falle. De skal gjøre ende på Egypts prakt, og hele hennes mengde skal bli ødelagt.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
27Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke komme.
3For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både den som hjelper og den som får hjelp, falle; alle skal de gå til grunne sammen.
16Han lot mange falle; ja, den ene falt over den andre. De sa: Stå opp, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, bort fra det undertrykkende sverdet.
4Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
21Se, du setter din lit til den knekte sivstaven Egypt; støtter en mann seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
12For deres munns synd og ordene på leppene deres: la dem bli fanget i sin egen stolthet, for forbannelsene og løgnene de taler.
3De kvesser tungen som et sverd og spenner buene for å skyte sine piler – bitre ord.
7Alle er hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen blant dem som roper til meg.
8Tungen deres er som en pil som skytes ut; den taler svik. Med munnen taler man fredelig til sin neste, men i hjertet legger man ut snarer.
3Alle dine fyrster har flyktet sammen; de er tatt til fange av bueskyttere. Alle som blir funnet hos deg, blir bundet, selv de som hadde flyktet langt bort.