Dommernes bok 11:5

Norsk KJV Aug 2025

Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 10:9 : 9 Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
  • Dom 10:17-18 : 17 Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa. 18 Da sa folket og høvdingene i Gilead til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
  • 1 Sam 10:27 : 27 Men noen Belials sønner sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og ga ham ikke noen gaver. Men han tidde.
  • 1 Sam 11:6-7 : 6 Da kom Guds Ånd over Saul idet han hørte dette budskapet, og hans vrede blusset kraftig opp. 7 Han tok et par okser, hugget dem i stykker og sendte stykkene rundt i hele Israels land med budbærere og sa: Hver den som ikke går ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med oksene hans. Da kom frykt for Herren over folket, og de rykket ut som én mann.
  • 1 Sam 11:12 : 12 Folket sa til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Før hit de mennene, så vi kan slå dem i hjel.
  • Sal 118:22-23 : 22 Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. 23 Dette er Herrens verk; det er underfullt i våre øyne.
  • Apg 7:35-39 : 35 Denne Moses, som de avviste med ordene: Hvem har satt deg til leder og dommer? ham sendte Gud som leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken. 36 Han førte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år. 37 Dette er den Moses som sa til Israels barn: En profet som meg skal Herren deres Gud reise opp for dere blant deres brødre; ham skal dere høre på. 38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og sammen med våre fedre. Han mottok de levende ord for å gi dem til oss. 39 Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
  • 1 Kor 1:27-29 : 27 Men det som er dåraktig i verden, det har Gud valgt for å gjøre de vise til skamme; og det som er svakt i verden, det har Gud valgt for å gjøre det sterke til skamme; 28 og det som er lavt i verden og det som blir foraktet, det har Gud valgt — ja, det som ikke er til — for å gjøre det som er til, til intet, 29 for at intet menneske skal rose seg for hans ansikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Jefta, gileaditten, var en mektig og tapper kriger, men han var sønn av en prostituert. Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da konens sønner ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid hendte det at ammonittene førte krig mot Israel.

  • 84%

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?

    8Gileads eldste sa til Jefta: Nettopp derfor vender vi oss nå til deg, så du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vårt overhode over alle innbyggerne i Gilead.

    9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere henter meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres overhode?

    10Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.

    11Da gikk Jefta med Gileads eldste, og folket gjorde ham til overhode og anfører over seg. Jefta la fram alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?

    13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.

    14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.

    15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 81%

    27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.

    28Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 79%

    1Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»

    2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»

    3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»

    4Da samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de sa: «Dere gileaditter er Efraims flyktninger, midt blant efraimittene og blant manassittene.»

    5Gileadittene tok kontroll over vadestedene over Jordan foran efraimittene. Når en av de efraimittene som hadde sluppet unna sa: «La meg komme over», spurte gileadittene ham: «Er du en efraimitt?» Hvis han svarte: «Nei,»

  • 77%

    17Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.

    18Da sa folket og høvdingene i Gilead til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.

  • 9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.

  • 1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.

  • 14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.

  • 7Jefta var dommer i Israel i seks år. Så døde Jefta fra Gilead og ble gravlagt i en av byene i Gilead.

  • 1Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksjaf.

  • 12Da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp i krig mot dem.

  • 3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.

  • 1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.

  • 33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.

  • 3De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.

  • 40at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta gileadittens datter, fire dager i året.

  • 15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:

  • 70%

    4Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon. For de har sluttet fred med Josva og israelittene.

    5Da samlet de fem amorittkongene seg – kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakish og kongen i Eglon – og drog opp med alle hærene sine. De slo leir foran Gibeon og førte krig mot byen.

  • 6Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann.

  • 1Etter Josvas død skjedde det at israelittene spurte Herren: Hvem skal gå opp for oss først mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?

  • 5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 8Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og fra Isj-Tob og Ma'aka sto for seg ute på marken.

  • 7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.