Lukas 11:17
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er kommet i strid med seg selv, blir ødelagt, og hus står mot hus og faller.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er kommet i strid med seg selv, blir ødelagt, og hus står mot hus og faller.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus faller.
Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller over hus.
Men han, som kjente deres tanker, sa til dem: Hver nasjon som er delt imot seg selv, ødelegges; og et hus delt mot et annet hus faller.
Men han, som visste hva de tenkte, sa til dem: Hvert rike som er delt mot seg selv, blir ødelagt; og et hus faller over det andre.
Men han, som visste deres tanker, sa til dem: Hvert rike som er delt mot seg selv, blir ødelagt; et hus som er delt, faller.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Ethvert rike i strid med seg selv legges øde, og et hus splittet mot seg selv kan ikke bestå.
Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller over hus.
Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og et hus som er delt mot seg selv, faller.
Men han, som kjente deres tanker, sa til dem: «Ethvert rike som er delt mot seg selv, vil falle til grunne, og et hus delt mot et hus, vil bli ødelagt.»
Men han kjente tankene deres og sa til dem: «Ethvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og et hus som er splittet mot seg selv, faller.
Men han kjente tankene deres og sa til dem: «Ethvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og et hus som er splittet mot seg selv, faller.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er splittet mot seg selv, legges øde, og hus faller på hus.
But knowing their thoughts, He said to them, 'Every kingdom divided against itself is laid waste, and a house divided against itself falls.
Men han visste deres tanker, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, legges øde. Og hus faller på hus.
Men der han fornam deres Tanker, sagde han til dem: Hvert Rige, som er splidagtigt med sig selv, bliver øde, og et Huus, (som er splidagtigt) med et andet, falder.
But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house divided against a house falleth.
Men han, som visste hva de tenkte, sa til dem: Hvert rike som er delt mot seg selv, blir ødelagt, og hus som står imot hus, faller.
But he, knowing their thoughts, said to them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house divided against a house falls.
Men han, som visste hva de tenkte, sa til dem: "Hvert rike i splid med seg selv blir lagt øde, og det samme skjer med et hus i indre splittelse.
Men han, som kjente tankene deres, sa til dem: 'Hvert rike som er splittet mot seg selv, blir ødelagt, og hus mot hus faller.
Men han kjente deres tanker og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og et hus i strid med et hus faller.
Men han, som visste deres tanker, sa til dem: Ethvert rike som er splittet mot seg selv, går til grunne; og et hus som er splittet, vil falle.
But he knewe their thoughtes and sayde vnto them: Every kingdome devided with in it silfe shalbe desolate: and one housse shall fall vpon another.
But he knewe their thoughtes, and sayde vnto them: Euery kyngdome deuyded within it self, shal be desolate, and one house shal fall vpo another.
But he knew their thoughts, and said vnto them, Euery kingdom deuided against it self, shall be desolate, and an house deuided against an house, falleth.
But he knowyng their thoughtes, sayde vnto them: Euery kyngdome deuided agaynst it selfe, is desolate: and a housed deuided agaynst a house, falleth.
But he, knowing their thoughts, said unto them, ‹Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house› [divided] ‹against a house falleth.›
But he, knowing their thoughts, said to them, "Every kingdom divided against itself is brought to desolation. A house divided against itself falls.
And he, knowing their thoughts, said to them, `Every kingdom having been divided against itself is desolated; and house against house doth fall;
But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house `divided' against a house falleth.
But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house [divided] against a house falleth.
But he, having knowledge of their thoughts, said to them, Every kingdom in which there is division is made waste; and a house in which there is division comes to destruction.
But he, knowing their thoughts, said to them, "Every kingdom divided against itself is brought to desolation. A house divided against itself falls.
But Jesus, realizing their thoughts, said to them,“Every kingdom divided against itself is destroyed, and a divided household falls.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men da fariseerne hørte det, sa de: Denne mannen driver ikke ut demonene uten ved Beelsebul, fyrsten over demonene.
25Men Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hver by eller hvert hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.
26Og hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?
27Og hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
28Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.
29Eller hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke? Da kan han plyndre huset hans.
30Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.
18Om også Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan hans rike da bli stående? For dere sier at jeg driver ut demoner ved Beelsebul.
19Men hvis jeg driver ut demoner ved Beelsebul, ved hvem driver da deres egne sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
20Men hvis jeg driver ut demoner med Guds finger, da er Guds rike kommet over dere.
21Når en sterk, væpnet mann vokter huset sitt, er eiendelene hans i fred.
22Men når en som er sterkere, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham all våpenrustningen han stolte på, og deler ut byttet hans.
23Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke samler med meg, sprer.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, streifer den gjennom tørre steder og søker hvile; og når den ikke finner noen, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
25Når den kommer, finner den det feid og pyntet.
26Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv; de går inn og bor der, og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
21Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
22De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul i seg, og ved demonenes fyrste driver han ut demonene.
23Da kalte han dem til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?
24Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående.
25Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
26Og dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i splid, kan han ikke bli stående, men har sin ende.
27Ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke; da kan han plyndre huset hans.
15Men noen av dem sa: Han driver ut demoner ved Beelsebul, demonfyrsten.
16Andre fristet ham og krevde et tegn fra himmelen.
51Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men splittelse.
52For fra nå av skal fem i ett hus være splittet, tre mot to og to mot tre.
53Far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
10Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.
27Regnet styrtet ned, elvene kom, og vinden blåste og slo mot det huset; og det falt, og fallet var stort.
35For jeg er kommet for å sette en mann opp mot sin far, en datter mot sin mor, og en svigerdatter mot sin svigermor.
36Og en manns fiender skal være hans egne husfolk.
4Men Jesus visste hva de tenkte og sa: Hvorfor tenker dere ondt i hjertene deres?
17Han underviste og sa: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.
44Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.
45Da går den og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første. Slik skal det også gå denne onde slekten.
13Han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
14La dem være! De er blinde ledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.
25Regnet styrtet ned, elvene kom, og vinden blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
34Men fariseerne sa: Han driver ut demoner ved demonenes fyrste.
19Da ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene.
2Jesus sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.
13Ingen tjener kan tjene to herrer; han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
33Enten gjør treet godt og frukten god, eller gjør treet dårlig og frukten dårlig. For treet kjennes på frukten.
39Han fortalte dem også en lignelse: Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?
10I huset spurte disiplene ham igjen om dette.
25Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og for tjeneren at han blir som sin herre. Kaller de husbonden Beelsebul, hvor mye mer da hans husfolk?
11For se, Herren har gitt befaling, og han slår det store huset så det får brudd og det lille huset så det får sprekker.
8Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt iblant dem! Han reiste seg og sto fram.
1Han sa til disiplene: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer; men ve den som de kommer gjennom!