Markus 11:21
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Da Peter husket det, sa han til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Da husket Peter det og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.
Og Peter husket, og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet bort.
Og Peter, som husket det, sa til ham: Rabbi, se, figentreet som du forbannet er tørket opp.
Peter minnet om dette og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.
Peter husket hva som hadde skjedd og sa til Jesus: Rabbi, se! Fikentreet du forbannet er visnet.
Og Peter husket og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet er visnet.
Peter, som husket det, sa til ham: «Mester, se – fiken treet som du forbannet, har visnet bort!»
Peter husket på dette og sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet bort.»
Peter husket på dette og sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet bort.»
Da kom Peter i hu det og sa til ham: Rabban, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.
Peter remembered and said to him, 'Rabbi, look! The fig tree that you cursed has withered.'
Peter husket det og sa til ham: 'Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet.'
Og da Peder kom det ihu, sagde han til ham: Rabbi! see, Figentræet, det du forbandede, er visnet.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Peter, calling to remembrance, said to him, Master, behold, the fig tree which you cursed is withered away.
Peter husket det og sa til ham: "Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet."
Peter husket det og sa til ham: «Rabbi, se, fikentreet du forbannet, har visnet.»
Peter husket det og sa: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Og Peter husket det og sa til ham: Mester, se, treet som du forbannet, har visnet.
And Peter remembred and sayde vnto him: master beholde the fygge tree which thou cursedest is widdred awaye.
And Peter thought theron, and sayde vnto him: Master, beholde, the fygge tre yt thou cursedest, is wythred awaye.
Then Peter remembred, and said vnto him, Master, beholde, the figge tree which thou cursedst, is withered.
And Peter remembred, and sayde vnto hym: Maister, beholde, the fygge tree which thou cursedst, is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter, remembering, said to him, "Rabbi, look! The fig tree which you cursed has withered away."
and Peter having remembered saith to him, `Rabbi, lo, the fig-tree that thou didst curse is dried up.'
And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
And Peter, having a memory of it, said to him, Master, see, the tree which was cursed by you is dead.
Peter, remembering, said to him, "Rabbi, look! The fig tree which you cursed has withered away."
Peter remembered and said to him,“Rabbi, look! The fig tree you cursed has withered.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og da kvelden kom, gikk han ut av byen.
20Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra roten.
18Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.
19Han fikk øye på et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ikke noe annet enn blader. Da sa han til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet.
20Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så fort!
21Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som skjedde med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet!, så skal det skje.
11Han kom inn i Jerusalem og inn i tempelet. Da han hadde sett seg om over alt, og det allerede var blitt kveld, gikk han ut til Betania sammen med de tolv.
12Neste dag, da de dro fra Betania, ble han sulten.
13På avstand fikk han øye på et fikentre med blader, og han gikk bort for om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blader, for det var ennå ikke tiden for fikener.
14Da sa han til treet: Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg. Og disiplene hans hørte det.
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trærne.
30Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
22Jesus svarte dem: Ha tro på Gud.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå og oppta jorden?
8Men han svarte: Herre, la det stå også dette året, til jeg får grave rundt det og gjødsle det,
9så får vi se om det bærer frukt neste år. Hvis ikke, kan du hogge det ned.
10Da sa trærne til fikentreet: Kom du og hersk over oss.
11Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på sødmen min og min gode frukt og gå for å herske over trærne?
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
6Herren sa: Dersom dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp med roten og plant deg i havet! Og det ville adlyde dere.
15Da sa Peter til ham: Forklar oss denne lignelsen.
28Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene blir myke og får blader, vet dere at sommeren er nær.
13Han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
32Lær en lignelse av fikentreet: Når kvisten ennå er myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hugget ned og kastet i ilden.
10Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hogd ned og kastet i ilden.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden.
48Natanael sier til ham: Hvordan kjenner du meg? Jesus svarte: Før Filip ropte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: Herre, hva da med ham?
32Han talte åpent om dette. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er av Gud, bare for det som er av mennesker.
33Enten gjør treet godt og frukten god, eller gjør treet dårlig og frukten dårlig. For treet kjennes på frukten.
50Jesus svarte: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
18Har dere øyne og ser ikke? Har dere ører og hører ikke? Husker dere ikke?
21Han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ikke forstår?
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.
3Da han satt på Oljeberget, med utsikt over tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i det stille:
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
44Hvert tre kjennes på sin egen frukt. En samler jo ikke fiken av torner, og man plukker ikke druer av en tornebusk.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
8Da husket de hans ord.