Matteus 21:34
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
Og da frukthøstens tid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å motta fruktene.
Og da tiden for fruktene nærmet seg, sendte han sine tjenere til bøndene, for å få fruktene av den.
Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
Da det var på tide å høste frukten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta fruktene.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere for å kreve inn avlingens frukter.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta frukten.
When the time came to harvest the fruit, he sent his servants to the tenants to collect his fruit.
Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
Men der Frugtens Tid kom, sendte han sine Tjenere til Viingaardsmændene, at annamme dens Frugter.
And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.
Da høsttid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av frukten.
And when the time of fruit drew near, he sent his servants to the vine dressers, that they might receive the fruits of it.
Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
Da tiden for innhøsting nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få sin del av avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
And when the tyme of the frute drewe neare he sent his servauntes to the husbandmen to receave the frutes of it.
Now wha the tyme of the frute drew neare, he sent his seruautes to the hussbandmen, to receaue the frutes of it.
And when the time of the fruite drewe neere, hee sent his seruants to the husbandmen to receiue the fruites thereof.
And when the time of the fruite drewe neare, he sent his seruauntes to the husbande men, that they might receaue the fruites of it.
‹And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.›
When the season for the fruit drew near, he sent his servants to the farmers, to receive his fruit.
`And when the season of the fruits came nigh, he sent his servants unto the husbandmen, to receive the fruits of it,
And when the season of the fruits drew near, he sent his servants to the husbandmen, to receive his fruits.
And when the season of the fruits drew near, he sent his servants to the husbandmen, to receive his fruits.
And when the time for the fruit came near, he sent his servants to the workmen, to get the fruit.
When the season for the fruit drew near, he sent his servants to the farmers, to receive his fruit.
When the harvest time was near, he sent his slaves to the tenants to collect his portion of the crop.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
12Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
6Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
7Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå og oppta jorden?
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
2Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, sådde du ikke godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
28Han svarte: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og rykke det opp?
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trærne.
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
14Han vil ta markene deres, vingårdene deres og olivenlundene deres, til og med de beste av dem, og gi dem til sine tjenere.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dens frukt.
24Han la fram en annen lignelse for dem og sa: Himmelriket kan lignes med en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
6Og hvem er den som har plantet en vingård og ennå ikke spist av den? Han skal også gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen spiser av den.
34For med Menneskesønnen er det som når en mann legger ut på en lang reise: Han forlater huset, gir tjenerne sine myndighet og hver sin oppgave, og pålegger dørvakten å våke.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.