Matteus 22:3
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
8Så sa han til tjenerne: Bryllupet er klart, men de som var innbudt, var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene, og alle dere finner, innby dem til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke hadde bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han var målløs.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå ut og se på det. Vær så snill å holde meg unnskyldt.
20En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt måltid.
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:
8Når du blir bedt i bryllup av noen, sett deg ikke på den øverste plassen, ellers kan det være at en mer fremstående enn deg er innbudt,
10Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
12Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
1Da skal himmelriket lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
6Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.
22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og gå fram og tjene dem.
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
12Han sa også til ham som hadde innbudt ham: Når du holder et middagsselskap eller et kveldsmåltid, innby ikke vennene dine eller brødrene dine, heller ikke slektningene dine eller dine rike naboer, for da vil de kanskje innby deg igjen, og du får gjengjeld.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.