Lukas 15:28

Norsk KJV Aug 2025

Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 4:1-4 : 1 Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble svært sint. 2 Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken. 3 Så, Herre, ber jeg deg nå: Ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve. 4 Da sa Herren: Er det rett av deg å være sint?
  • Jona 4:9 : 9 Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være sint på grunn av rikinusbusken? Han svarte: Ja, jeg har rett til å være sint, så sint at jeg kunne dø.
  • 1 Mos 4:5-7 : 5 men på Kain og offeret hans så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått. 6 Herren sa til Kain: Hvorfor er du sint, og hvorfor er du så nedslått? 7 Gjør du det som er godt, blir du vel tatt imot? Men hvis du ikke gjør det som er godt, ligger synden på lur ved døren; den har lyst på deg, men du skal råde over den.
  • 1 Sam 18:8 : 8 Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?
  • Jes 65:5 : 5 som sier: Hold deg for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn du. Disse er som røyk i nesen på meg, en ild som brenner hele dagen.
  • Jes 66:5 : 5 Hør HERRENS ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hatet dere og støttet dere ut for mitt navns skyld, sa: «La HERREN bli herliggjort!» Men han skal åpenbare seg til deres glede, og de skal bli til skamme.
  • 1 Sam 17:28 : 28 Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
  • Matt 20:11 : 11 Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
  • Luk 5:30 : 30 Men fariseerne og deres skriftlærde murret mot disiplene hans og sa: Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?
  • Luk 7:39 : 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han ved seg selv: Denne mannen, hvis han var en profet, ville vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.
  • Luk 13:34 : 34 Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine, som en høne samler kyllingene sine under vingene — men dere ville ikke!
  • Luk 15:2 : 2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.
  • Luk 24:47 : 47 og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i hans navn for alle folkeslag, med begynnelse i Jerusalem.
  • Apg 13:45 : 45 Men da jødene så folkemengdene, ble de fulle av misunnelse og sa imot det Paulus talte, og de spottet.
  • Apg 13:50 : 50 Men jødene hisset opp de fromme og fornemme kvinnene og byens fremste menn, satte i gang forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
  • Apg 14:2 : 2 Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp hedningene og gjorde dem fiendtlig innstilt mot brødrene.
  • Apg 14:19 : 19 Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
  • Apg 22:21-22 : 21 Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene. 22 De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
  • Rom 10:19 : 19 Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
  • 2 Kor 5:20 : 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, som om Gud formante gjennom oss. Vi ber på Kristi vegne: La dere forsone med Gud.
  • 1 Tess 2:16 : 16 idet de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst, og slik stadig fyller målet av sine synder. Men vreden har kommet over dem for fullt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.

    30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.

    31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.

  • 82%

    11Og han sa: En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

    16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!

    18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.

    20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

    22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.

    23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.

    25I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

    27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.

  • 77%

    28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

    29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.

    30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.

  • 3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.

  • 21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.

  • 71%

    30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.

    31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.

    32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.

  • 27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,

  • 3Da fortalte han dem denne lignelsen:

  • 8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?

  • 69%

    34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.

    35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om dere ikke av hjertet tilgir hver sin bror hans misgjerninger.

  • 69%

    16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.

    17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.

    18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå ut og se på det. Vær så snill å holde meg unnskyldt.

  • 69%

    23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.

    24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt måltid.

    25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:

  • 18Hvis en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn som ikke vil lyde sin fars røst eller sin mors røst, og som, selv når de har tuktet ham, ikke vil høre på dem,

  • 8Så sa han til tjenerne: Bryllupet er klart, men de som var innbudt, var ikke verdige.

  • 13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.

  • 17For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.

  • 18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

  • 68%

    37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.

    38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.

  • 5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.

  • 23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?