Markus 12:6
Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
Han hadde ennå én, en elsket sønn. Ham sendte han til dem til sist og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»
Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
Nå hadde han bare en igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem, for han sa: De vil ha ærefrykt for min sønn.
Da han nå hadde én sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til sist, og sa: De vil verne om min sønn.
Til slutt sendte han sin kjære sønn til dem og sa: De vil respektere min sønn.
Da han hadde enda en sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til slutt, og sa: De vil ære min sønn.
Til slutt hadde han en til, sin kjære sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere sønnen min.'
Da hadde han bare én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: De vil respektere min sønn.
Endelig sendte han sin kjære sønn til dem og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Til slutt hadde han en sønn igjen, som han hadde kjær. Ham sendte han sist til dem og sa: 'De vil ha respekt for min sønn.'
Han hadde imidlertid én sønn igjen, sin yndling, og han sendte ham til slutt med bud om: 'De vil ære min sønn.'
Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
Til slutt hadde han sin elskede sønn. Ham sendte han til dem, siden han sa: «De vil respektere min sønn.»
Finally, he had one left: a beloved son. He sent him last of all, saying, 'They will respect my son.'
Til slutt hadde han bare én igjen å sende, sin elskede sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Men eftersom han endnu havde een Søn, som han havde kjær, sendte han til sidst ogsaa denne til dem og sagde: De ville frygte for min Søn.
Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.
Han hadde ennå en sønn, sin elskede. Ham sendte han til slutt til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Therefore, having one son, his beloved, he sent him to them last, saying, 'They will respect my son.'
Til slutt hadde han bare sin elskede sønn igjen; ham sendte han til dem sist og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Han hadde enda én sønn igjen, som han elsket, og ham sendte han til dem til slutt, og sa: De vil respektere min sønn.
Til slutt hadde han en, sin elskede sønn. Ham sendte han dem til sist og sa: De vil nok ha respekt for min sønn.
Han hadde ennå én, en elsket sønn: han sendte ham til dem sist, og sa: De vil respektere min sønn.
Yet had he one sonne whom he loved tenderly him also he sent at the last vnto them sayinge: they wyll feare my sonne.
Then had he yet one sonne onely, whom he loued, him he sent also vnto them at the last, and sayde: they wyl stonde in awe of my sonne.
Yet had he one sonne, his deare beloued: him also he sent the last vnto them, saying, They will reuerence my sonne.
And so, when he had yet but one beloued sonne, he sent hym also at the last vnto them, saying: they wyll stande in awe of my sonne.
‹Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.›
Therefore still having one, his beloved son, he sent him last to them, saying, 'They will respect my son.'
`Having yet therefore one son -- his beloved -- he sent also him unto them last, saying -- They will reverence my son;
He had yet one, a beloved son: he sent him last unto them, saying, They will reverence my son.
He had yet one, a beloved son: he sent him last unto them, saying, They will reverence my son.
He still had one, a dearly loved son: he sent him last to them, saying, They will have respect for my son.
Therefore still having one, his beloved son, he sent him last to them, saying, 'They will respect my son.'
He had one left, his one dear son. Finally he sent him to them, saying,‘They will respect my son.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
12Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener; på ham kastet de stein, såret ham i hodet og sendte ham bort etter å ha behandlet ham skammelig.
5Så sendte han enda en; ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, og noen drepte de.
7Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.
30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
23for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faren. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faren som har sendt ham.
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og hete.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
6Han fortalte også denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i slagsmål ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
27Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem – før dem hit og drep dem foran meg.
37Han svarte: Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen.
27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
12Bror skal forråde bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem dømt til døden.