Markus 12:5
Så sendte han enda en; ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, og noen drepte de.
Så sendte han enda en; ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, og noen drepte de.
Han sendte enda en, og ham drepte de. Slik også mange andre: noen slo de, andre drepte de.
Så sendte han en til, og ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, andre drepte de.
Så sendte han enda en, og ham slo de i hjel. Slik gikk det med mange andre; noen slo de, andre drepte de.
Og igjen sendte han en annen; og denne drepte de, og mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
Og han sendte enda en, og denne drepte de, og mange andre: noen slo de, andre drepte de.
Og igjen sendte han en annen; denne drepte de, og mange andre; noen fikk juling, og noen ble drept.
Han sendte en annen, men denne drepte de. Så sendte han enda flere; noen slo de, og andre drepte de.
Igjen sendte han en annen tjener, og ham drepte de. Han sendte også mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
Han sendte enda en, og de drepte ham. Og mange andre sendte han, noen slo de, andre drepte de.
Han sendte enda en, og ham drepte de. Han sendte også mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
Så sendte han nok en tjener, og denne ble drept, og mange andre ble behandlet på samme måte: noen ble slått, andre drept.
Igjen sendte han en annen tjener; og ham drepte de. Slik behandlet de også mange andre, noen slo de, andre drepte de.
Igjen sendte han en annen tjener; og ham drepte de. Slik behandlet de også mange andre, noen slo de, andre drepte de.
Han sendte enda en annen, og ham drepte de. Han sendte også mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
He sent yet another, and they killed him. He sent many others as well; some they beat, and others they killed.
Så sendte han enda en tjener, og denne drepte de. Han sendte mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
Og han sendte atter en anden; og ham sloge de ihjel, og mange andre; Somme sloge de, men Somme dræbte de.
And again he sent another; and him they killed, and many others; beating some, and killing some.
Og igjen sendte han en tredje; ham drepte de, og mange andre også. Noen slo de, noen drepte de.
He sent yet another, and him they killed; as well as many others, beating some and killing some.
Igjen sendte han en annen; og de drepte ham; og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
Igjen sendte han en annen, og han ble drept. Og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
Han sendte enda en, og ham drepte de; og mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
Han sendte enda en; og de drepte ham: og mange flere, noen pisket de, og noen drepte de.
And agayne he sent another and him they kylled: and many other beetynge some and kyllinge some.
Agayne he sent another, whom they slew, and many other: some they bett, and some they put to death.
And againe he sent another, and him they slew, & many other, beating some, & killing some.
And agayne, he sent another, and hym they kylled: and many other, beatyng some, and kyllyng some.
‹And again he sent another; and him they killed, and many others; beating some, and killing some.›
Again he sent another; and they killed him; and many others, beating some, and killing some.
`And again he sent another, and that one they killed; and many others, some beating, and some killing.
And he sent another; and him they killed: and many others; beating some, and killing some.
And he sent another; and him they killed: and many others; beating some, and killing some.
And he sent another; and they put him to death: and a number of others, whipping some, and putting some to death.
Again he sent another; and they killed him; and many others, beating some, and killing some.
He sent another, and that one they killed. This happened to many others, some of whom were beaten, others killed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener; på ham kastet de stein, såret ham i hodet og sendte ham bort etter å ha behandlet ham skammelig.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
12Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
6Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
7Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
49Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og forfølge,
34Derfor, se, jeg sender til dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,
13De ropte igjen: «Korsfest ham!»
65Og mange andre bespottelige ting sa de mot ham.
65Noen begynte å spytte på ham, de dekket til ansiktet hans og slo ham, og sa til ham: Profetér! Og tjenerne slo ham med håndflatene.
27Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem – før dem hit og drep dem foran meg.
34og de skal håne ham og hudstryke ham, spytte på ham og drepe ham, og på den tredje dag skal han stå opp igjen.
12Bror skal forråde bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem dømt til døden.
4Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen og deretter ikke kan gjøre mer.
12Men jeg sier dere: Elia er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal også Menneskesønnen lide under dem.
52Hvilken av profetene har ikke fedrene deres forfulgt? De drepte dem som forutsa at Den Rettferdige skulle komme, ham har dere nå forrådt og drept.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
15De drepte både Herren Jesus og sine egne profeter og har også forfulgt oss; de er ikke til behag for Gud og setter seg imot alle mennesker,
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han gjør ikke motstand mot dere.
12De ville gripe ham, men de var redde for folket; for de skjønte at han hadde talt lignelsen mot dem. Og de lot ham være og gikk sin vei.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men verken gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
37De ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i fåreskinn og geiteskinn, mens de led nød, ble plaget og mishandlet.
5Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende timen og gjorde det samme.