Markus 5:3
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde tilhold blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
Han holdt til blant gravene, og ingen klarte å binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen var sterke nok til å binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham; ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
som hadde sin bolig i gravene. Ingen kunne lenger binde ham, ikke en gang med lenker,
Han holdt til blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke en gang med lenker.
Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjetting.
This man lived in the tombs, and no one was able to restrain him anymore, not even with chains.
Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.
Han havde Bolig i Gravene, og Ingen kunde binde ham, end ikke med Lænker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
Han holdt til i gravene, og ingen kunne binde ham lenger, ikke engang med lenker.
mannen bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker,
Denne mannen holdt til i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med kjetting.
Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
which had his abydinge amoge the graves. And no man coulde bynde him: no not with cheynes
which had his dwellinge in the graues. And no man coude bynde hym, no not with cheynes:
Who had his abiding among the graues, and no man could binde him, no not with chaines:
Which had his abidyng among the tombes: And no man coulde bynde him, no not with cheynes,
Who had [his] dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:
who had his dwelling in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
who had his dwelling in the tombs, and not even with chains was any one able to bind him,
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
who had his dwelling in the tombs: and no man could any more bind him, no, not with a chain;
He was living in the place of the dead: and no man was able to keep him down, no, not with a chain;
He lived in the tombs. Nobody could bind him any more, not even with chains,
He lived among the tombs, and no one could bind him anymore, not even with a chain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
5Alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene; han ropte og skar seg med steiner.
6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og falt ned for ham.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
8For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
11Det var der, nær fjellene, en stor svineflokk som beitet.
12Og alle demonene ba ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare inn i dem.
13Og straks ga Jesus dem tillatelse. De urene åndene fór ut og inn i svinene, og flokken løp i vill fart ned den bratte skråningen og ut i sjøen — det var omkring to tusen — og druknet i sjøen.
1De kom over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes område.
2Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ham i møte fra gravene.
26De kom til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han steg i land, kom en mann fra byen ham i møte – han hadde i lang tid vært besatt av demoner, gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men holdt til i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
29(For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble bevoktet og bundet med lenker og fotjern, men han slet av lenkene, og den onde ånden drev ham ut i ødemarken.)
30Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Legion – for mange demoner hadde gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
32Det var der en stor flokk griser som beitet på åssiden. Demonene ba ham la dem gå inn i grisene, og han ga dem lov.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.
23I synagogen deres var det en mann med en uren ånd, og han ropte:
24La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
28Da han kom over til den andre siden, til gergesenernes land, kom det to som var besatt av onde ånder, ut fra gravene. De var svært voldsomme, så ingen kunne ferdes på den veien.
29Og se, de ropte og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30Et stykke fra dem gikk en stor flokk svin og beitet.
31Da ba de onde åndene ham: Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i svineflokken.
15De kom til Jesus og så den som hadde vært besatt, han som hadde hatt legionen, sitte der, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
17Da ba de ham om å dra bort fra deres område.
18Da han gikk om bord i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus lot ham ikke, og sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.
33I synagogen var det en mann som hadde en ånd, en uren demon, og han ropte med høy røst:
34"La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige."
35Men Jesus truet ham og sa: "Ti stille og far ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, fór den ut av ham uten å skade ham.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og ved sans og samling. Da ble de redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt helbredet.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
34Han helbredet mange som led av ulike sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å tale, for de kjente ham.
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.
27Ingen kan gå inn i huset til en sterk mann og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke; da kan han plyndre huset hans.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, streifer den gjennom tørre steder og søker hvile; og når den ikke finner noen, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
18Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.