Markus 6:9
Men de skulle ha sandaler på og ikke ta på seg to kjortler.
Men de skulle ha sandaler på og ikke ta på seg to kjortler.
men sandaler skulle de ha på, og ikke ta på seg to kjortler.
men at de skulle ha sandaler på og ikke kle seg i to kjortler.
De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ta med seg to kjortler.
Men de skulle være iført sandaler, og ikke ta på seg to kapper.
men de skal ha sandaler på føttene; og de skal ikke ta på seg to kapper.
Men de skulle ha på seg sandaler; og ikke ta på seg to kapper.
Men de kunne ha sandaler på, og ikke ta med seg to kjortler.
men være skodd med sandaler; og ikke ta to kjortler på.
men de skulle ha sandaler på føttene og ikke ta med seg to kjortler.
Men ha sandaler på føttene, og ikke ta med to kjortler.
Men de skulle ha sandaler på og ikke ta med seg to kapper.
Men de skulle ha sandaler på føttene og ikke ta på seg to kapper.
Men de skulle ha sandaler på føttene og ikke ta på seg to kapper.
men at de skulle binde sandaler på føttene, og ikke ta med seg to kjortler.
But wear sandals and do not put on two tunics.
men å ha på seg sandaler og ikke ta med to kjortler.
men have anbundne Saaler paa, og ikke iføre sig to Kjortler.
But be shod with sandals; and not put on two coats.
De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ta med seg to kapper.
But be shod with sandals; and not put on two coats.
De skulle ha på seg sandaler og ikke ha på seg to kjortler.
Men de skulle ta på seg sandaler, og ikke kle seg i to kapper.
men å gå med sandaler og ikke ta to kjortler.
og at de skulle gå med vanlige sandaler og ikke ta med to kjortler.
but shuld be shood with sandals. And that they shuld not put on two coottes.
but shulde be shod with sandales, and that they shulde not put on two cotes.
But that they should be shod with sandals, & that they should not put on two coates.
But shoulde be shoed with sandales: And that they shoulde not put on two coates.
But [be] shod with sandals; and not put on two coats.
but to wear sandals, and not put on two tunics.
but having been shod with sandals, and ye may not put on two coats.
but `to go' shod with sandals: and, `said he', put not on two coats.
but [to go] shod with sandals: and, [said he], put not on two coats.
They were to go with common shoes on their feet, and not to take two coats.
but to wear sandals, and not put on two tunics.
and to put on sandals but not to wear two tunics.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede de syke.
3Han sa til dem: Ta ikke med dere noe på reisen, verken stav, veske, brød eller penger, og ikke ha to kjortler hver.
4I det huset dere går inn, der skal dere bli, og derfra skal dere dra videre.
5Og om noen ikke tar imot dere, så rist støvet av føttene når dere går ut av den byen, til et vitnesbyrd mot dem.
6De dro av sted og gikk gjennom byene, forkynte evangeliet og helbredet overalt.
8Han påla dem å ikke ta med seg noe på veien, annet enn en stav; verken veske, brød eller penger i beltet.
3Gå av sted! Se, jeg sender dere som lam blant ulver.
4Ta ikke med pengepung, sekk eller sandaler, og hils ikke på noen underveis.
9Ta ikke med dere gull eller sølv eller kobber i pengepungene deres,
10ingen veske til reisen, ikke to kjortler, verken sko eller staver. For arbeideren er sin mat verd.
11Og i enhver by eller landsby dere går inn i, spør hvem der som er verdig, og bli der til dere drar videre.
35Han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung og veske og sandaler, manglet dere da noe? De svarte: Ingenting.
36Da sa han til dem: Men nå, den som har en pung, ta den med, og likeså en veske. Og den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe seg ett.
10Og han sa til dem: Hvor dere enn går inn i et hus, bli der til dere drar videre fra stedet.
11Og om noen ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så rist støvet av føttene når dere går derfra, som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere: Det skal være mer utholdelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
12Så dro de ut og forkynte at folk skulle omvende seg.
15Ha som sko på føttene beredskapen som fredens evangelium gir.
15Den som er på hustaket, må ikke gå ned i huset for å hente noe.
16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
28Og hvorfor bekymrer dere dere for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser; de arbeider ikke og spinner ikke.
29Og likevel sier jeg dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30Når altså Gud kler gresset på marken slik, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende!
31Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på sandalene dine. Det gjorde han. Og han sa til ham: Sleng kappen om deg og følg meg.
29Om noen slår deg på det ene kinnet, så vend også det andre til. Og om noen tar fra deg kappen, nekt ham ikke å ta skjorten også.
30Gi til hver den som ber deg, og fra den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.
11Han svarte: Den som har to kapper, skal dele med den som ikke har; og den som har mat, skal gjøre det samme.
22Og han sa til disiplene sine: Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
40Vil noen saksøke deg og ta kjortelen din, så la ham få kappen også.
41Og om noen tvinger deg til å gå én mil, gå to med ham.
5De hadde gamle og lappede sko på føttene og gamle klær på seg, og alt brødet i deres niste var tørt og muggent.
36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg brød, for de har ikke noe å spise.
18og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle den med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
8Har vi mat og klær, skal vi være tilfredse med det.
36Og mens han red fram, bredte de kappene sine ut på veien.
36Han fortalte dem også en lignelse: Ingen river en bit fra et nytt plagg og setter den på et gammelt. For da blir også det nye revet i stykker, og biten fra det nye passer ikke til det gamle.
35Ha beltet festet om livet og lampene tent.
12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og bygdene rundt omkring og få seg husly og mat, for her er vi på et øde sted.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem mat. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele dette folket.
16Ingen setter en lapp av nytt stoff på et gammelt klesplagg; for lappen river med seg av plagget, og riften blir verre.
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
8Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som blir satt fram for dere.
14Og den som ikke tar imot dere og ikke vil høre deres ord, når dere går ut av det huset eller den byen, så rist støvet av føttene deres.
14Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg ikke til rette for kjødet, så dets lyster blir tilfredsstilt.
13Og disse vinskinnene, som vi fylte, var nye; se, nå er de sprukket. Og disse klærne og skoene våre er blitt utslitt på grunn av den meget lange reisen.
29Søk heller ikke etter hva dere skal spise og hva dere skal drikke, og vær ikke urolige.
15Hvis en bror eller søster er uten klær og mangler den daglige maten,
11Du skal ikke bære et klesplagg av blandet stoff, som ull og lin sammen.
19Samle dere ikke skatter på jorden, der møll og rust tærer, og der tyver bryter inn og stjeler.