Matteus 26:72
Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med en ed: Jeg kjenner ikke det mennesket.
Og nok en gang nektet han med ed og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
Og han benektet igjen med ed, og sa: «Jeg kjenner ikke mannen.»
Og igjen benektet han med ed: Jeg kjenner ikke mannen.
Han nektet igjen med en ed: Jeg kjenner ikke det mennesket.
Og igjen nektet han med en ed: Jeg kjenner ikke mannen.
Og igjen nektet han, denne gangen med ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen fornektet han, med en ed, og sa: 'Jeg kjenner ikke denne mannen.'
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen.»
And again he denied it with an oath: "I do not know the man!"
Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket.»
Og han negtede (det) atter med en Ed, sigende: Jeg kjender ikke det Menneske.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Igjen nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke mannen!
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Igjen nektet han det med en ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
Igjen nektet han med en ed: 'Jeg kjenner ikke den mannen!'
Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
Igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke mannen.»
And agayne he denyed with an oothe that he knew the man.
And he denyed agayne, and sware also: I knowe not the ma.
And againe he denied with an oth, saying, I knowe not the man.
And agayne he denyed with an oth: I do not knowe the man.
And again he denied with an oath, I do not know the man.
Again he denied it with an oath, "I don't know the man."
and again did he deny with an oath -- `I have not known the man.'
And again he denied with an oath, I know not the man.
And again he denied with an oath, I know not the man.
And again he said with an oath, I have no knowledge of the man.
Again he denied it with an oath, "I don't know the man."
He denied it again with an oath,“I do not know the man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
69Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestejente bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet for det foran dem alle og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen tjenestejente øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
54De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.
56En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved ilden, så nøye på ham og sa: Denne mannen var også sammen med ham.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere forsikret en annen: Helt sikkert, denne var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du sier. Og i det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, og forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Da så piken ham igjen og begynte å si til dem som stod omkring: Denne er en av dem.
70Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
73Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
26En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham hvis øre Peter hadde hogd av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
33Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33Peter svarte: Om så alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natten, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
38Jesus svarte: Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
15Simon Peter fulgte etter Jesus, og det gjorde også en annen disippel. Denne disippelen var kjent for ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gård.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent for ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestejenten som passet døren, og fikk Peter inn.
17Tjenestejenten som passet døren, sier til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han sier: Det er jeg ikke.
12Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
33Men den som fornekter meg for mennesker, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
58Peter fulgte etter på avstand til øversteprestens gård, gikk inn og satte seg sammen med tjenerne for å se hvordan det ville ende.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
9Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.
61og de sa: Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.
62Da sto øverstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?
20Han bekjente og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.