4 Mosebok 30:5
Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det.
og faren hennes hører om løftet hennes og forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier overfor henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og hver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og faren hennes hører om løftet og den selvpålagte forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
Men om hennes far forbyr henne det den dagen han hører om det, da skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser som hun har bundet seg med, stå fast. Og HERREN skal tilgi henne, fordi hennes far forbød henne det.
og faren hører om løftet eller forpliktelsen hun har pålagt seg, men ikke sier noe til henne, da forblir alle hennes løfter og forpliktelser gyldige.
Men hvis faren nekter henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, gjelde; og Herren vil tilgi henne, siden faren nektet henne.
Men hvis faren hennes ikke tillater henne den dagen han hører det, blir hennes løfter og forpliktelser ugyldige; og Herren skal tilgi henne, fordi faren hennes ikke tillot det.
og hennes far hører om løftet og forpliktelsen som hun har bundet seg med, og han fortier det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
og hennes far hører hennes løfte og det bånd hun har lagt på sin sjel, og han tier ved det, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver ed hun har sverget for å binde sin sjel, skal stå ved lag.
Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.
Men dersom faren motsier hennes løfte den dagen han hører det, skal ingen av hennes edsvøyer eller bånd, med hvilke hun har bundet sin sjel, ha virkning; HERREN skal da tilgi henne, for faren har motsagt henne.
Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.
og hennes far hører hennes løfte og forpliktelse som hun har bundet seg til, men han ikke sier noe til henne, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser som hun har bundet seg til, skal stå fast.
and her father hears about her vow or pledge but says nothing to her, all her vows and every binding obligation she has made will stand.
og hennes far hører hennes løfte og det forbud hun har pålagt seg selv, og han tier overfor henne, da skal alle hennes løfter og alle de forbud hun har pålagt seg selv stå ved makt.
og hendes Fader hører hendes Løfte og hendes Forpligtelse, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, og hendes Fader tier dertil, da skulle alle hendes Løfter staae (ved Magt), og al den Forpligtelse, som hun har forpligtet sig med paa sin Sjæl, skal staae (ved Magt).
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
Men hvis faren forbyr det samme dag han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser hun har bundet seg til gjelde, og Herren skal tilgi henne, fordi faren forbød det.
But if her father disallows her on the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand, and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
Men hvis faren hennes forbyr det samme dag han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og Herren vil tilgi henne, fordi faren hennes forbød det.
Men hvis faren nekter henne på den dagen han hører det, er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser gyldige, og Herren viser henne nåde, fordi faren har nektet henne.
Men hvis faren avviser det den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller de bånd hun har bundet sin sjel med stå fast. Herren vil tilgi henne, fordi hennes far avviste det.
Hvis hennes far, etter å ha hørt om hennes ed eller løfte, sier ingenting til henne, da vil alle hennes eder og løfter stå ved makt.
But and yf hir father forbyd her the same daye that he heareth it none of hir vowes nor bondes which she hath made vppon hir soule shalbe of value ad the Lorde shall forgeue her because hir father forbade her.
But yf hir father forbyd her ye same daye that he heareth it, the shal no vowe ner bonde that she hath bounde hir self withall ouer hir soule, be of vayle. And the LORDE shalbe mercifull vnto her, for so moch as hir father forbad her.
(30:6) But if her father disalow her the same day that he heareth all her vowes and bondes, wherewith she hath bound her selfe, they shall not bee of value, and the Lorde will forgiue her, because her father disalowed her.
But and if her father disalowe her the same day that he heareth al her vowes and bondes which she hath made vpon her soule: they shall not be of value, and the Lorde shall forgeue her, because her father disalowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth; not any of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and the LORD shall forgive her, because her father disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand: and Yahweh will forgive her, because her father disallowed her.
`And if her father hath disallowed her in the day of his hearing, none of her vows and her bonds which she hath bound on her soul is established, and Jehovah is propitious to her, for her father hath disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth, none of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and Jehovah will forgive her, because her father disallowed her.
But if her father disallow her in the day that he heareth, none of her vows, or of her bonds wherewith she hath bound her soul, shall stand: and Jehovah will forgive her, because her father disallowed her.
If her father, hearing of her oath or the undertaking she has given, says nothing to her, then all her oaths and every undertaking she has given will have force.
But if her father disallow her in the day that he hears, none of her vows, or of her bonds with which she has bound her soul, shall stand: and Yahweh will forgive her, because her father disallowed her.
But if her father overrules her when he hears about it, then none of her vows or her obligations which she has pledged for herself will stand. And the LORD will release her from it, because her father overruled her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Om en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed og legger bånd på seg, skal han ikke bryte sitt ord; han skal gjøre alt som har gått ut av hans munn.
3Om også en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom,
4og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,
7og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde.
8Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
9Men hvert løfte fra en enke eller en fraskilt kvinne, som de har bundet seg med, skal gjelde for henne.
10Og hvis hun avla et løfte i sin manns hus eller bandt seg med en ed,
11og ektemannen hørte det og forholdt seg taus overfor henne og ikke avviste det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun bandt seg med, skal gjelde.
12Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
13Ethvert løfte og enhver bindende ed om å ydmyke seg kan ektemannen stadfeste, eller han kan gjøre det ugyldig.
14Men hvis ektemannen helt og holdent forholder seg taus overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bånd som ligger på henne; han bekrefter dem, fordi han tidde den dagen han hørte dem.
15Men hvis han på noe vis gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, skal han bære skylden for henne.
16Dette er forskriftene som Herren påla Moses: mellom en mann og hans hustru, og mellom en far og hans datter som fortsatt er ung og bor i sin fars hus.
17Men nekter faren hennes å gi henne til ham, skal han betale penger etter brudeprisen for jomfruer.
19De skal ilegge ham en bot på hundre sjekel sølv og gi dem til den unge kvinnens far, fordi han har satt ut et dårlig rykte om en jomfru i Israel. Hun skal være hans kone; han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20Men hvis dette er sant, og bevisene på jomfruelighet ikke finnes for den unge kvinnen,
21da skal de føre den unge kvinnen til døren i hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort en skjendig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du utrydde det onde fra dere.
7Dersom en mann selger sin datter som tjenestekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige tjenerne gjør.
8Hvis hun ikke behager sin herre, som har forlovet henne med seg selv, skal han la henne bli løst fri; han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har handlet svikefullt mot henne.
9Har han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Tar han seg en annen kone, må han ikke redusere hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
11Og dersom han ikke sørger for disse tre for henne, skal hun gå ut fri uten betaling.
13og hun skal ta av seg fangeklærne og bli værende i ditt hus og holde sorg over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din hustru.
14Men hvis du ikke lenger finner behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke gjøre handel med henne, for du har ydmyket henne.
22Men hvis du lar være å avlegge et løfte, er det ingen synd for deg.
29da skal mannen som lå med henne gi den unge kvinnens far femti sjekel sølv, og hun skal bli hans kone. Fordi han har krenket henne, kan han ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
30En mann skal ikke ta sin fars kone og ikke krenke sin fars leie.
14og legger henne ord til last, og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, men da jeg gikk inn til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru,
15da skal faren og moren til den unge kvinnen ta og bære fram for byens eldste, ved byporten, bevisene på den unge kvinnens jomfruelighet.
16Og den unge kvinnens far skal si til de eldste: Jeg gav min datter til denne mannen til hustru, men han hater henne.
17Se, han legger henne ord til last og sier: Jeg fant ikke din datter som jomfru. Men her er bevisene på min datters jomfruelighet. Og de skal bre ut kledet foran byens eldste.
35Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine.
27Når han har latt henne drikke vannet, skal det skje at hvis hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann, da skal det vannet som fører forbannelse med seg, gå inn i henne og bli bittert, og magen hennes skal svulme opp, og låret hennes skal visne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
28Men hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri og bli med barn.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden min; bare før ikke min sønn dit tilbake.
31Da skal mannen være fri for skyld, og denne kvinnen skal bære sin skyld.
12Hvis prestens datter gifter seg med en fremmed mann, skal hun ikke spise av de hellige offergavene.
13Men hvis prestens datter blir enke eller blir skilt, og hun ikke har barn og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, da kan hun spise av sin fars mat; men ingen fremmed må spise av den.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru – hvis hun er over sin blomstringstid, og det må bli slik – la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru ugift, han gjør godt.
10Hør, datter, gi akt og bøy ditt øre; glem også ditt eget folk og din fars hus.
8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham; og dersom han står fast på det og sier: Jeg vil ikke ta henne,
19Så skal presten ta ed av henne og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og hvis du ikke har gått til urenhet med en annen i stedet for din mann, da skal du være fri fra dette bitre vannet som fører forbannelse med seg.
20Men hvis du har gått til en annen i stedet for din mann, og hvis du er blitt uren, og en mann har ligget med deg ved siden av din mann,
39Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
5Det er bedre å ikke love, enn å love og ikke innfri.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.