Ordspråkene 31:19
Hun legger hendene på teinen, og hendene hennes holder rokken.
Hun legger hendene på teinen, og hendene hennes holder rokken.
Hun legger hendene på rokken, fingrene griper tenen.
Hun legger hendene på rokken, og hennes hender holder håndteinen.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingre griper spinnehjulet.
Hun legger hendene på rokken, og fingrene hennes arbeider med spindelen.
Hun strekker ut hendene etter spinnrocken, og hendene griper tak i trådholderen.
Hun holder hendene på spinnet, og holder hjulet.
Hun legger hendene på rokken, og hennes fingre griper spindelen.
Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper spindelen.
Hun legger sine hender på snellen, og hennes hender holder rokken.
Hun legger hendene til spinnestokken og holder fast ved nystedelen.
Hun legger sine hender på snellen, og hennes hender holder rokken.
Hun streker sine hender mot rokken, og hennes fingre griper om spindelen.
She lays her hands to the distaff, and her fingers grasp the spindle.
Hun strekker ut sine hender til spinnehjulet, og hennes hender griper rokken.
Hun udstrækker sine Hænder til Tenen, og hendes Hænder tage fat paa en Rok.
She layeth her hands to the spindle, and her hands hold the distaff.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes hender griper spindelen.
She lays her hands to the spindle, and her hands hold the distaff.
Hun strekker sine hender til rokken, og holder spindelen i sine hender.
Hun strekker ut sin hånd til spolen, og hennes hender griper om vevstaven.
Hun legger hendene på rokken, og hennes fingre griper spindelen.
Hun legger hendene på vevstolen, og fingrene griper i spinnehjulet.
She layeth hir fyngers to the spyndle, & hir hande taketh holde of ye rocke.
She putteth her handes to the wherue, and her handes handle the spindle.
She layeth her fingers to the spindle, & her hande taketh holde of the distaffe.
She layeth her hands to the spindle, and her hands hold the distaff.
She lays her hands to the distaff, And her hands hold the spindle.
Her hands she hath sent forth on a spindle, And her hands have held a distaff.
She layeth her hands to the distaff, And her hands hold the spindle.
She layeth her hands to the distaff, And her hands hold the spindle.
She puts her hands to the cloth-working rod, and her fingers take the wheel.
She lays her hands to the distaff, and her hands hold the spindle.
She extended her hands to the spool, and her hands grasped the spindle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Hun rekker ut hånden til den fattige, ja, hun strekker hendene ut til den trengende.
21Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
22Hun lager seg tepper; klærne hennes er av silke og purpur.
23Hennes mann er aktet i portene når han sitter blant de eldste i landet.
24Hun lager fine linklær og selger dem; hun leverer belter til kjøpmannen.
25Kraft og verdighet er hennes klær; hun gleder seg over den tid som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom, og på tungen har hun loven om godhet.
27Hun passer nøye på hvordan det går i huset, og spiser ikke latskapens brød.
28Barna hennes står fram og kaller henne lykkelig; også mannen hennes roser henne.
29Mange kvinner har handlet dyktig, men du overgår dem alle.
30Ynde er svikefull, og skjønnhet er forgjengelig, men en kvinne som frykter HERREN, hun skal prises.
31Gi henne av frukten av hennes hender, og la hennes egne gjerninger prise henne i portene.
10Hvem kan finne en dyktig kvinne? Hennes verdi er langt mer enn rubiner.
11Hennes mann stoler trygt på henne, og han mangler ikke vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine dager.
13Hun skaffer ull og lin og arbeider villig med hendene.
14Hun er som kjøpmennenes skip; hun bringer maten sin langveisfra.
15Hun står også opp mens det ennå er natt, og gir mat til sin husstand og en porsjon til tjenestekvinnene sine.
16Hun vurderer en åker og kjøper den; med frukten av sine hender planter hun en vinmark.
17Hun spenner beltet om livet med kraft, og gjør armene sterke.
18Hun merker at varene hennes er gode; lampen hennes slukner ikke om natten.
25Alle de kvinnene som var kyndige, spant med hendene sine og kom med det de hadde spunnet, både av blått, purpur og skarlagen og av fint lin.
26Og alle kvinnene som fikk hjertet sitt rørt til visdom, spant geitehår.
15Hun er mer kostbar enn rubiner, og alt du kan begjære kan ikke måle seg med henne.
16Lange dager har hun i høyre hånd, og i venstre rikdom og ære.
17Hennes veier er gode, og alle hennes stier er fred.
18Et livets tre er hun for dem som griper henne, og salig er hver den som holder fast ved henne.
26Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd etter arbeidernes hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hodet hans, da hun hadde gjennomboret og gjennomstukket tinningene hans.
1Hver vis kvinne bygger opp sitt hus, men den uforstandige river det ned med sine hender.
28Edderkoppen klamrer seg fast med sine hender og finnes i kongers palasser.
14For hun sitter ved døren til huset sitt, på en stol på byens høyeste steder,
10Da må min kone male for en annen, og andre må ligge med henne.
8og likevel skaffer den seg mat om sommeren og samler sin føde ved innhøstingen.
7som slåttekaren ikke fyller hånden med, heller ikke den som binder nek, sitt fang.
9Hun vil sette en nådens krans på ditt hode; en herlighetens krone vil hun gi deg.
11Når menn slåss med hverandre, og den ene mannens kone nærmer seg for å rive sin mann ut av hånden på ham som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper ham i skamdelene,
12da skal du hugge av hånden hennes; ditt øye skal ikke skåne henne.
19Hvis jeg har sett noen gå til grunne fordi han manglet klær, eller en fattig uten noe å dekke seg med;
20Hvis hans lend ikke har velsignet meg, og han ikke ble varmet av ullen fra mine sauer;
23for en avskyelig kvinne når hun blir gift; og en tjenestekvinne som blir arving etter sin frue.
11(Hun er høylytt og trassig; føttene hennes holder seg ikke i huset hennes:
12nå er hun ute, nå i gatene, hun ligger på lur ved hvert hjørne.)
26Og jeg fant at kvinnen er mer bitter enn døden, hun hvis hjerte er snarer og garn, og hennes hender er bånd. Den som er til behag for Gud, slipper unna henne, men synderen blir fanget av henne.
16Den som vil skjule henne, skjuler vinden, og salven i hans høyre hånd røper seg.
2Hun har slaktet sine dyr; hun har blandet sin vin; hun har også dekket sitt bord.
3Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, og hun bryr seg ikke.
4Den som har en slapp hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
2Hun står på høydene, ved veien, der stiene møtes.
29Derfra leter hun etter bytte, og øynene hennes ser langt bort.