Ruts bok 4:6
Slektningen sa: Jeg kan ikke løse det inn for meg selv, ellers ville jeg skade min egen arv. Løs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke løse det inn.
Slektningen sa: Jeg kan ikke løse det inn for meg selv, ellers ville jeg skade min egen arv. Løs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke løse det inn.
Da sa løseren: 'Jeg kan ikke løse for meg selv; jeg kunne skade min egen arv. Løs du for deg min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.'
Da sa løseren: Jeg kan ikke løse det for meg selv; jeg kunne ellers skade min egen arv. Løs du min løsningsrett, for jeg kan ikke løse.
Da sa løseren: Jeg kan ikke løse det for min egen del, for da ødelegger jeg min egen arv. Løs du min løsningsrett, for jeg kan ikke løse det.
Gjenløseren sa: 'Jeg kan ikke løse det for meg selv, for da vil jeg skade min egen arv. Du kan løse det, for jeg kan ikke gjøre det.'
Da sa slektningen: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for ikke å ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»
Slekningen svarte: 'Jeg kan ikke løse den, for det vil ødelegge min egen arv.'
Da svarte løseren: 'Jeg kan ikke løse den for meg selv uten å skade min egen arv. Du kan løse den i stedet for meg, for jeg kan ikke gjøre det.'
Da svarte slektningen: 'Jeg kan ikke innløse for meg selv, for da ville jeg skade min egen arv. Innløs du min rett for deg, for jeg kan ikke innløse den.'
Slektningen sa: Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.
Slektningen svarte: «Jeg kan ikke innløse den selv, for da ville jeg bringe skade over min egen arv. Ta heller i mot mitt rett, for jeg kan ikke innløse den.»
Slektningen sa: Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.
Gjenløseren sa: 'Jeg kan ikke løse inn for meg, ellers vil jeg ødelegge min egen arv. Løs inn du for deg selv, for jeg kan ikke løse inn.'
The kinsman-redeemer said, 'I cannot redeem it because it might jeopardize my own inheritance. You redeem it yourself. I cannot do it.'
Løsningsmannen sa: «Da kan jeg ikke løse den inn for meg selv, for da ødelegger jeg min egen arv. Løs du inn for deg selv det jeg skulle ha løst inn, for jeg kan ikke gjøre det.»
Da sagde Løseren: Jeg kan ikke løse det for mig, at jeg ikke skal fordærve min Arv; løs du for dig det, jeg skulde løse, thi jeg kan ikke løse det.
And the kinsman said, I cannot redeem it for myself, lest I mar mine own inheritance: redeem thou my right to thyself; for I cannot redeem it.
Slektningen sa da: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da kan jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»
The kinsman replied, 'I cannot redeem it for myself, lest I jeopardize my own inheritance. Take my right of redemption for yourself, for I cannot redeem it.'
Den nærmeste slektningen sa: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da ville jeg kunne skade min egen arv. Ta min innløsningsrett på deg, for jeg kan ikke innløse det.»
Da sa løseren: 'Jeg kan ikke løse det inn for meg selv, for ikke å ødelegge min egen arv. Løs du inn min rett til innløsning, for jeg kan ikke gjøre det.'
Og den nærmeste slektningen sa: Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for ikke å forringe min egen arv. Innløs du min rett for deg; for jeg kan ikke innløse det.
Den nærmeste slektningen sa: Jeg kan ikke gjøre slektningens del, for jeg frykter for å skade min egen arv. Du kan gjøre det i mitt sted, for jeg kan ikke gjøre det selv.
The sayde he: I can not redeme it, lest I happlye destroye myne awne enheritaunce. Redeme thou yt I shulde redeme, for I can not redeme it.
And the kinsman answered, I can not redeeme it, lest I destroy mine owne inheritance: redeeme my right to thee, for I can not redeeme it.
The kinsman aunswered: I can not redeeme it, for marring of myne owne inheritaunce: redeeme thou my right to thee, for I cannot redeeme it.
And the kinsman said, I cannot redeem [it] for myself, lest I mar mine own inheritance: redeem thou my right to thyself; for I cannot redeem [it].
The near kinsman said, I can't redeem it for myself, lest I mar my own inheritance: take my right of redemption on you; for I can't redeem it.
And the redeemer saith, `I am not able to redeem `it' for myself, lest I destroy mine inheritance; redeem for thyself -- thou -- my right of redemption, for I am not able to redeem.'
And the near kinsman said, I cannot redeem it for myself, lest I mar mine own inheritance: take thou my right of redemption on thee; for I cannot redeem it.
And the near kinsman said, I cannot redeem it for myself, lest I mar mine own inheritance: take thou my right of redemption on thee; for I cannot redeem it.
And the near relation said, I am not able to do the relation's part, for fear of damaging the heritage I have: you may do it in my place, for I am not able to do it myself.
The near kinsman said, "I can't redeem it for myself, lest I mar my own inheritance. Take my right of redemption for yourself; for I can't redeem it."
The guardian said,“Then I am unable to redeem it, for I would ruin my own inheritance in that case. You may exercise my redemption option, for I am unable to redeem it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.
2Da tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
3Så sa han til slektningen: Noomi, som er kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.
4Jeg tenkte derfor å gjøre deg det kjent og sa: Kjøp det i nærvær av innbyggerne og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse det inn, så løs det inn; men hvis du ikke vil løse det inn, så si det til meg, så jeg får vite det. For det er ingen som har løserett bortsett fra deg, og etter deg kommer jeg. Han svarte: Jeg vil løse det inn.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, må du også ta den moabittiske Rut, den avdødes kone, til hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.
7Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.
8Da sa slektningen til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt fra Noomi alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10Dessuten har jeg kjøpt den moabittiske Rut, Mahlons kone, til meg som hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten på hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
24I hele landet dere eier, skal dere ha en innløsningsrett for jorden.
25Hvis din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og løse inn det som broren har solgt.
26Og hvis mannen ikke har noen som kan løse det inn, men selv får midler til å løse det,
27da skal han regne ut årene fra salget og betale tilbake det overskytende beløpet til den han solgte til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.
28Men hvis han ikke har midler til å betale det tilbake, skal det som er solgt, forbli i hånden på den som kjøpte det, til jubelåret. I jubelåret skal det gå tilbake, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
29Hvis en mann selger et bolighus i en by med mur, kan han løse det inn innen et helt år etter at det er solgt; innen ett helt år kan han løse det inn.
12Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
13Bli her i natt. I morgen tidlig, hvis han vil gjøre løserens plikt mot deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre løserens plikt mot deg, skal jeg gjøre løserens plikt mot deg, så sant Herren lever. Ligg her til morgenen.
48så kan han bli løst fri etter at han er solgt; en av hans brødre kan løse ham fri,
49eller hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham fri, eller en som er nær slekt av hans familie kan løse ham fri. Eller hvis han får midler, kan han løse seg selv fri.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie; han het Boas.
2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre derfor kappens flik over din tjenestekvinne, for du er en løser.
19Hvis den som helliget åkeren, i alle fall vil løse den inn, skal han legge til en femtedel av pengene i din vurdering, og den skal være hans.
20Men hvis han ikke vil løse åkeren inn, eller han har solgt åkeren til en annen mann, skal den ikke lenger kunne løses inn.
19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.
20Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.
23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
6Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.
7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.
7ingen av dem kan på noen måte frikjøpe sin bror eller gi Gud løsepenger for ham;
8for sjelens frikjøp er kostbart og utilstrekkelig til evig tid,
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne å bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?
2Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
7Men hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors kone, skal hans brors kone gå opp til byporten til de eldste og si: Min manns bror vil ikke reise opp et navn for sin bror i Israel; han vil ikke oppfylle svogerplikten mot meg.
8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham; og dersom han står fast på det og sier: Jeg vil ikke ta henne,
7Se, Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, skal komme til deg og si: Kjøp min åker som er i Anatot, for du har rett til å løse den og kjøpe den.
10Og hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi arven hans til farens brødre.
11Og hvis faren hans ikke har noen brødre, skal dere gi arven hans til den nærmeste slektningen i hans egen familie, og han skal overta den. Dette skal være en rettsordning for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
5Når brødre bor sammen, og en av dem dør uten å ha barn, skal den dødes kone ikke gifte seg med en fremmed utenfor; hennes manns bror skal gå inn til henne, ta henne til hustru og oppfylle svogerplikten mot henne.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.
5Og nå er vi like mye av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi føre våre sønner og døtre i trelldom for å være tjenere, og noen av døtrene våre er allerede ført i trelldom. Vi har ikke makt til å løse dem ut, for andre menn har jordene og vingårdene våre.
31Men husene i landsbyer som ikke har mur rundt seg, skal regnes som markene på landet; de kan løses inn, og i jubelåret skal de gå tilbake.