Ruts bok 4:7

Norsk KJV Aug 2025

Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Tidligere var dette skikken i Israel når det gjaldt løsing og overdragelse for å stadfeste en sak: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre. Slik ble saken stadfestet i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.

  • Norsk KJV Apr 2026

    I gamle dager i Israel var dette skikken ved løsning og bytte: For å stadfeste enhver sak, dro en mann av seg sin sko og ga den til den andre. Dette var beviset i Israel.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Tidligere i Israel, for å bekrefte en transaksjon ved gjenløsning eller bytte, tok man av seg en sandal og ga den til den andre parten. Dette bekreftet avtalen.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Tidligere i Israel var det slik at ved innløsning og bytte for å bekrefte enhver sak, trakk en mann av seg sin sko og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk King James

    Dette var skikken i gamle dager i Israel angående eiendom; for å bekrefte dette, tok en mann av seg sandalene og ga dem til sin nabo.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    På den tiden var det slik i Israel at for å sikre en transaksjon om innløsning eller bytte, tok en person av seg skoen og ga den til den andre. Dette var en måte å bevitne en avtale på i Israel.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    I tidligere tider i Israel, vedrørende innløsning og bytte, for å stadfeste en sak, dro en mann av sin sko og gav den til den andre parten. Dette var måten å stadfeste noe i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tidligere i Israel, når man skulle stadfeste en innløsning eller byttehandel, tok mannen av seg sandalen og ga den til den andre. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now in earlier times in Israel, to finalize a transaction concerning redemption or transfer of property, one party would take off their sandal and give it to the other. This was the method of legalizing transactions in Israel.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Tidligere fulgte man i Israel denne skikken ved innløsning og byttehandel for å stadfeste avtaler: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre; slik var vitnesbyrdet i Israel.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og dette var fordum (Sædvane) i Israel ved Løsning og ved Skiften til at stadfæste al Handel, at En drog sin Sko af og gav sin Næste; og dette var et Vidnesbyrd i Israel.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • KJV 1769 norsk

    Dette var skikken i tidligere tider i Israel angående innløsning og utveksling for å bekrefte alle ting: en mann dro av seg skoen og ga den til sin neste, og dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • KJV1611 – Modern English

    Now this was the custom in former times in Israel concerning redemption and exchange: to confirm a transaction, a man took off his sandal and gave it to the other party; this was the manner of attestation in Israel.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Dette var sedvanen tidligere i Israel vedrørende innløsning og bytte for å bekrefte alle saker: En mann dro av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var bekreftelsen i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og dette var tidligere i Israel skikken om innløsning og ved bytteavtaler, for å stadfeste alt: En mann trakk av seg sandalen og ga den til sin neste, og dette var vitnesbyrdet i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Dette var sedvane i Israel i tidligere tider vedrørende innløsning og utveksling for å stadfeste alle saker: en mann trakk av seg skoen og ga den til sin nabo; dette var bevisformen i Israel.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I tidligere tider var dette skikken i Israel når eiendom ble overtatt av en nær slektning, eller når det var eierskifte. For å bekrefte avtalen tok den ene mannen av seg skoen og ga den til den andre; og dette var et vitne i Israel.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • Coverdale Bible (1535)

    But this was an olde custome in Israel concernynge the redemynge & chauginge, yt all matters mighte be stable, the one put of his shue, & gaue it vnto ye other: yt was the testimony in Israel.

  • Geneva Bible (1560)

    Now this was the maner beforetime in Israel, concerning redeeming and changing, for to stablish all things: a man did plucke off his shooe, and gaue it his neighbour, and this was a sure witnes in Israel.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe this was the maner of olde time in Israel concerning redeeming & chaunging, for to stablishe al thing: that a man must plucke of his shoe, & geue it his neyghbour: And this was a sure witnesse in Israel.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now this [was the manner] in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave [it] to his neighbour: and this [was] a testimony in Israel.

  • Webster's Bible (1833)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And this `is' formerly in Israel for redemption and for changing, to establish anything: a man hath drawn off his sandal, and given `it' to his neighbour, and this `is' the testimony in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was `the custom' in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the `manner of' attestation in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now, in earlier times this was the way in Israel when property was taken over by a near relation, or when there was a change of owner. To make the exchange certain one man took off his shoe and gave it to the other; and this was a witness in Israel.

  • World English Bible (2000)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man took off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [way of] attestation in Israel.

  • NET Bible® (New English Translation)

    (Now this used to be the customary way to finalize a transaction involving redemption in Israel: A man would remove his sandal and give it to the other party. This was a legally binding act in Israel.)

Henviste vers

  • 5 Mos 25:7-9 : 7 Men hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors kone, skal hans brors kone gå opp til byporten til de eldste og si: Min manns bror vil ikke reise opp et navn for sin bror i Israel; han vil ikke oppfylle svogerplikten mot meg. 8 Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham; og dersom han står fast på det og sier: Jeg vil ikke ta henne, 9 da skal hans brors kone tre fram for ham for øynene på de eldste, ta skoen av hans fot, spytte ham i ansiktet og si: Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge opp sin brors hus. 10 Hans navn skal i Israel være: Huset til ham som fikk skoen løst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 4:8-10
    3 vers
    90%

    8Da sa slektningen til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.

    9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt fra Noomi alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.

    10Dessuten har jeg kjøpt den moabittiske Rut, Mahlons kone, til meg som hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten på hans hjemsted. Dere er vitner i dag.

  • Rut 4:1-6
    6 vers
    76%

    1Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.

    2Da tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.

    3Så sa han til slektningen: Noomi, som er kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.

    4Jeg tenkte derfor å gjøre deg det kjent og sa: Kjøp det i nærvær av innbyggerne og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse det inn, så løs det inn; men hvis du ikke vil løse det inn, så si det til meg, så jeg får vite det. For det er ingen som har løserett bortsett fra deg, og etter deg kommer jeg. Han svarte: Jeg vil løse det inn.

    5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, må du også ta den moabittiske Rut, den avdødes kone, til hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.

    6Slektningen sa: Jeg kan ikke løse det inn for meg selv, ellers ville jeg skade min egen arv. Løs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke løse det inn.

  • 5 Mos 25:7-11
    5 vers
    74%

    7Men hvis mannen ikke ønsker å ta sin brors kone, skal hans brors kone gå opp til byporten til de eldste og si: Min manns bror vil ikke reise opp et navn for sin bror i Israel; han vil ikke oppfylle svogerplikten mot meg.

    8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham; og dersom han står fast på det og sier: Jeg vil ikke ta henne,

    9da skal hans brors kone tre fram for ham for øynene på de eldste, ta skoen av hans fot, spytte ham i ansiktet og si: Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge opp sin brors hus.

    10Hans navn skal i Israel være: Huset til ham som fikk skoen løst.

    11Når menn slåss med hverandre, og den ene mannens kone nærmer seg for å rive sin mann ut av hånden på ham som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper ham i skamdelene,

  • Rut 3:12-14
    3 vers
    66%

    12Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.

    13Bli her i natt. I morgen tidlig, hvis han vil gjøre løserens plikt mot deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre løserens plikt mot deg, skal jeg gjøre løserens plikt mot deg, så sant Herren lever. Ligg her til morgenen.

    14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

  • Amos 2:6
    66%

    6Så sier Herren: For tre overtredelser av Israel, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de har solgt den rettferdige for sølv og den fattige for et par sandaler.

  • 3 Mos 25:24-27
    4 vers
    66%

    24I hele landet dere eier, skal dere ha en innløsningsrett for jorden.

    25Hvis din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal hans nærmeste slektning komme og løse inn det som broren har solgt.

    26Og hvis mannen ikke har noen som kan løse det inn, men selv får midler til å løse det,

    27da skal han regne ut årene fra salget og betale tilbake det overskytende beløpet til den han solgte til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.

  • Rut 3:7-9
    3 vers
    66%

    7Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.

    8Ved midnatt skjedde det at mannen ble forskrekket og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre derfor kappens flik over din tjenestekvinne, for du er en løser.

  • Rut 2:1
    65%

    1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie; han het Boas.

  • Jes 20:2
    65%

    2Samtidig talte Herren ved Jesaja, Amos' sønn: Gå og løsne sekkestrien fra hoftene dine og ta skoen av foten din. Han gjorde det og gikk naken og barføtt.

  • Amos 8:6
    65%

    6så vi kan kjøpe de fattige for sølv og de trengende for et par sandaler, og selge avfallet av hveten?

  • Rut 3:2-3
    2 vers
    65%

    2Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.

    3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.

  • Jos 5:15
    65%

    15Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.

  • 5 Mos 24:13
    64%

    13Du skal i alle fall gi ham pantet tilbake når solen går ned, så han kan legge seg i sin egen kappe og velsigne deg. Det skal regnes deg til rettferdighet for Herren din Gud.

  • Ordsp 27:13
    64%

    13Ta hans kappe, han som har gått i borgen for en fremmed, og ta pant av ham for en fremmed kvinne.

  • Rut 2:5
    64%

    5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?

  • Rut 2:11
    64%

    11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.

  • 5 Mos 25:5
    64%

    5Når brødre bor sammen, og en av dem dør uten å ha barn, skal den dødes kone ikke gifte seg med en fremmed utenfor; hennes manns bror skal gå inn til henne, ta henne til hustru og oppfylle svogerplikten mot henne.

  • Rut 4:14
    64%

    14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.

  • 2 Mos 22:11
    64%

    11skal det være en ed ved Herren mellom dem om at han ikke har lagt hånd på sin nestes eiendom; eieren skal godta det, og han skal ikke betale erstatning.

  • Jer 32:11
    63%

    11Så tok jeg kjøpebrevet, både det som var forseglet etter lov og skikk, og det som var åpent.

  • 2 Mos 22:26
    63%

    26Hvis du tar kappen til din neste i pant, skal du gi den tilbake til ham før solen går ned.

  • 4 Mos 27:11
    63%

    11Og hvis faren hans ikke har noen brødre, skal dere gi arven hans til den nærmeste slektningen i hans egen familie, og han skal overta den. Dette skal være en rettsordning for Israels barn, slik Herren befalte Moses.

  • Ordsp 20:16
    63%

    16Ta kappen fra den som har gått i borgen for en fremmed, og ta pant av ham for en fremmed kvinne.

  • Jos 9:5
    63%

    5De hadde gamle og lappede sko på føttene og gamle klær på seg, og alt brødet i deres niste var tørt og muggent.

  • 1 Sam 12:4
    63%

    4Da sa de: Du har verken bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe som helst fra noens hånd.

  • Jes 4:1
    63%

    1Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.

  • 5 Mos 22:15
    63%

    15da skal faren og moren til den unge kvinnen ta og bære fram for byens eldste, ved byporten, bevisene på den unge kvinnens jomfruelighet.

  • 2 Mos 21:9
    63%

    9Har han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.

  • 5 Mos 15:2
    63%

    2Og dette er ordningen for ettergivelsen: Hver kreditor som har lånt noe til sin neste, skal ettergi det; han skal ikke kreve det inn fra sin neste eller fra sin bror, for dette kalles Herrens ettergivelse.

  • 3 Mos 25:49
    63%

    49eller hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham fri, eller en som er nær slekt av hans familie kan løse ham fri. Eller hvis han får midler, kan han løse seg selv fri.

  • 5 Mos 22:17
    63%

    17Se, han legger henne ord til last og sier: Jeg fant ikke din datter som jomfru. Men her er bevisene på min datters jomfruelighet. Og de skal bre ut kledet foran byens eldste.