Jesaja 4:1
Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.
Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn – ta bort vår skam.
På den dagen skal syv kvinner gripe tak i en eneste mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; la oss bare få bære ditt navn, ta bort vår vanære!
På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'
På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»
Den dagen skal syv kvinner ta hold på én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær; la oss bare bli kalt ved ditt navn, så vår skam kan fjernes.'
Syv kvinner skal den samme dagen gripe tak i én mann og si: "Vi spiser vårt eget brød og kler oss i våre egne klær; bare la oss hete etter ditt navn, ta bort vår vanære."
Den dagen skal syv kvinner gripe fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn. Ta bort vår vanære!'
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Og på den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: «Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær; bare la oss kalles etter ditt navn for å fjerne vår vanære.»
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Den dagen vil sju kvinner gripe tak i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la ditt navn bli knyttet til oss, fjern vår vanære.'
In that day, seven women will take hold of one man and say, "We will eat our own bread and wear our own clothing; just let us be called by your name to take away our disgrace."
Den dagen skal sju kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss bli kalt ved ditt navn for å ta bort vår skam.'
Og syv Qvinder skulle paa den samme Dag tage fat paa een Mand og sige: Vi ville æde vort (eget) Brød og iføre vore (egne) Klæder; lad os ikkun kaldes efter dit Navn, borttag vor Forsmædelse.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær, bare la oss bli kalt ved ditt navn for å fjerne vår skam.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread and wear our own clothes; only let us be called by your name, to take away our reproach.
Sju kvinner skal gripe fatt i én mann på den dagen og si: "Vi vil spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la oss kalles ved ditt navn. Ta bort vår vanære."
Og sju kvinner skal gripe tak i én mann på den dagen og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i vårt eget tøy, bare la oss få bære ditt navn, ta bort vår skam.'
Og på den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og ha på oss våre egne klær, bare la oss få bære ditt navn. Ta bort vår vanære.
På den dagen skal syv kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi trenger verken mat eller klær fra deg, bare la oss bære ditt navn, så vår skam kan bli tatt bort.'
Then shal seuen wyues take holde of one man, and saye: we will laye all oure meat and cloothinge together in comon, only that we maye be called thy wyues, and that this shamefull reprofe maye be take from us.
And in that day shall seuen women take hold of one man, saying, Wee will eate our owne bread, and we wil weare our owne garments: onely let vs bee called by thy name, and take away our reproche.
In that day, seuen women shall take holde of one man, saying: we wyll finde our selues meate and apparell: only let vs be called by thy name, to take our shamefull reproofe from vs.
¶ And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
And taken hold have seven women on one man, In that day, saying, `Our own bread we do eat, And our own raiment we put on, Only, let thy name be called over us, Remove thou our reproach.'
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And in that day seven women will put their hands on one man, saying, There will be no need for you to give us food or clothing, only let us go under your name, so that our shame may be taken away.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
Seven women will grab hold of one man at that time. They will say,“We will provide our own food, we will provide our own clothes; but let us belong to you– take away our shame!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Den dagen skal Herrens spire være vakker og herlig, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for Israels overlevende.
26Når jeg bryter brødstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn. De skal gi brødet tilbake til dere etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette.
22Hvor lenge vil du flakke omkring, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal omfavne en mann.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dagene skal det skje at ti menn av alle språk blant folkene skal gripe fatt i kappeskjøtet til en jøde og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.
56Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes,
21Den dagen skal en mann holde en kvige og to sauer.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske din enkestands vanære.
5For din skaper er din ektemann; Herren over hærskarene er hans navn. Din gjenløser er Israels Hellige; han skal kalles hele jordens Gud.
6For Herren har kalt deg som en forlatt og nedbrutt kvinne, som en hustru fra din ungdomstid som ble forkastet, sier din Gud.
10I mange dager og år skal dere være urolige, dere sorgløse kvinner; for vinhøsten skal slå feil, innhøstingen skal ikke komme.
11Skjelv, dere kvinner som lever sorgløst; bli urolige, dere ubekymrede! Kle dere av, gjør dere bare, og bind sekkestrie om livet.
7Og hvem er den som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til hustru? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen tar henne.
16da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas; halvparten av byen skal føres i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli drevet bort fra byen.
24Og det skal skje: I stedet for velduft skal det være stank, i stedet for belte et tau, i stedet for vakkert oppsatt hår skallethet, i stedet for praktkjole sekkestrie om livet, og brannmerke i stedet for skjønnhet.
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
1Det sies: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Vil ikke det landet da bli sterkt urent? Men du har drevet hor med mange elskere; likevel: vend tilbake til meg, sier Herren.
7De tråkker den fattiges hode ned i støvet og forvrenger veien for de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
4Du skal ikke lenger kalles Forlatt, og landet ditt skal ikke lenger kalles Øde; men du skal kalles Hefziba, og landet ditt Beula. For Herren har sin glede i deg, og landet ditt skal tas til ekte.
5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal sønnene dine ta deg til ekte; og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.
17skal Herren slå Sions døtres hode med skurv, og Herren skal blotte deres nakenhet.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
3Din nakenhet skal bli avdekket, ja, din skam skal bli sett. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
6Ta dere koner og få sønner og døtre. Gifte bort sønnene deres og gi døtrene deres til menn, så de kan få sønner og døtre. Bli mange der og bli ikke færre.
7Den dagen skal mennesket vende seg til sin skaper, og øynene hans skal rette blikket mot Israels Hellige.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
35To kvinner skal male sammen; den ene blir tatt med, den andre blir igjen.
12Husene deres skal komme i andres hender, både åkrer og koner, for jeg rekker ut hånden mot dem som bor i landet, sier Herren.
6Når en mann griper fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, bli du vår leder, og la denne ruinen være under din hånd,
7skal han den dagen sverge: Jeg vil ikke være en som forbinder sår. For i mitt hus er verken brød eller klær. Gjør meg ikke til folkets leder.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
7Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner?
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene.
1HERRENS ord kom også til meg og sa:
14Vend tilbake, dere frafalne barn, sier Herren, for jeg er gift med dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.
10De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har sluttet å vende seg til HERREN.
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.
2Men for å unngå seksuell umoral, skal hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
18De skal binde sekkestrie om seg, og skrekk skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle deres hoder.
11Når menn slåss med hverandre, og den ene mannens kone nærmer seg for å rive sin mann ut av hånden på ham som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper ham i skamdelene,
6På den dagen, sier Herren, vil jeg samle den som haltet, jeg vil samle den som ble drevet bort, og den jeg har plaget.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal igjen sitte gamle menn og gamle kvinner på Jerusalems gater, hver med staven i hånden på grunn av høy alder.
13og hun skal ta av seg fangeklærne og bli værende i ditt hus og holde sorg over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din hustru.