Høysangen 7:11
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut i markene; la oss dra fra landsby til landsby.
Kom, min kjæreste, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
Jeg tilhører min elskede, og han har lyst til meg.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss slå leir i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
I belong to my beloved, and his desire is for me.
Jeg er min elskedes, og hans lengsel er etter meg.
Kom, min Kjæreste! lad os gaae ud paa Marken, lad os blive Natten over i Byerne.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Kom, min kjæreste, la oss gå ut på marken. La oss overnatte i landsbyene.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken.
Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
Kom, min kjære, la oss gå ut på marken; la oss finne ro blant sypresstrærne.
O come on my loue, let vs go forth in to the felde, and take oure lodginge in the vyllages.
Come, my welbeloued, let vs go foorth into the fielde: let vs remaine in the villages.
O come on my loue, we wyll go foorth into the fielde, and take our lodgyng in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field; let us lodge in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field. Let us lodge in the villages.
Come, my beloved, we go forth to the field,
Come, my beloved, let us go forth into the field; Let us lodge in the villages.
Come, my beloved, let us go forth into the field; Let us lodge in the villages.
Come, my loved one, let us go out into the field; let us take rest among the cypress-trees.
Come, my beloved, let us go forth into the field. Let us lodge in the villages.
The Journey to the CountrysideThe Beloved to Her Lover: Come, my beloved, let us go to the countryside; let us spend the night in the villages.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13Alrunene dufter, og ved portene våre finnes alle slags herlige frukter, nye og gamle, som jeg har lagt opp for deg, min elskede.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
8Hør, det er min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over haugene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak muren vår, han ser inn gjennom vinduene, han viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
11For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte.
8Jeg sa: Jeg vil gå opp i palmetreet, jeg vil gripe fatt i grenene; da skal også brystene dine være som klaser på vinranken, og pusten din dufte som epler.
9Og ganen din er som den beste vin for min elskede, den renner lett ned og får de sovendes lepper til å tale.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede er gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
18Kom, la oss mettes av kjærlighet til morgenen; la oss glede oss med kjærlighet.
13En bunt myrra er min elskede for meg; han hviler hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
13Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
14Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til dagen gryr og skyggene blir borte, kom tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på fjellene i Beter.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til stemmen din; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
15En kilde for hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, du sønnavind; blås på hagen min, så dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens gode frukter.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til lyst!
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon; se ned fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehulene, fra leopardenes fjell.
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
2Jeg vil nå stå opp og gå omkring i byen; på gater og torg vil jeg lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, herlig; og vårt leie er grønt.
3Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
11Jeg gikk ned i nøttehagen for å se på dalens frukt, for å se om vinranken skjøt skudd, og om granateplene satte knopper.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant de unge mennene. Jeg satte meg i skyggen hans med stor glede, og frukten hans var søt for min smak.
4Han førte meg inn i vinhuset, og hans banner over meg var kjærlighet.
8som gikk gjennom gaten nær hennes hjørne; og han tok veien mot huset hennes,
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
12En lukket hage er min søster, min brud; en tillukket kilde, en forseglet brønn.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.