Høysangen 8:4
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker og ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hva vil dere med å vekke og forstyrre kjærligheten før den selv vil?
Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
I charge you, daughters of Jerusalem, do not awaken or stir up love until it pleases.
Jerusalems døtre, jeg besverger dere: vek ikke kjærligheten og vek ikke opp kjærligheten, før den så behager.
Jeg haver besvoret eder, I Jerusalems Døttre! hvi vilde I opvække, og hvi vilde I komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil)?
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake my love, until he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, vekke ikke opp kjærligheten før den selv vil.
I charge you, O daughters of Jerusalem, do not stir up or awaken my love until he pleases.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne kjærligheten før den selv vil det!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I charge you (o ye daughters of Ierusale) that ye wake not vp my loue ner touch her, tyll she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusale, that you stir not vp, nor waken my loue, vntil she please.
I charge you O ye daughters of Hierusalem that ye wake not vp my loue, nor touche her, tyll she be content her selfe.
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake [my] love, until he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires. Friends
I have adjured you, daughters of Jerusalem, How ye stir up, And how ye wake the love till she please!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, do not let love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires. Friends
The Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem:“Do not arouse or awaken love until it pleases!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han førte meg inn i vinhuset, og hans banner over meg var kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
8Hør, det er min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over haugene.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
2Jeg ville lede deg og føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, av saften fra mitt granateple.
3Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre hånd omfavner meg.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, sjalusien er hard som dødsriket. Dens glør er ildglør, en veldig flamme.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
5De to brystene dine er som to rådyrkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
15En kilde for hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, du sønnavind; blås på hagen min, så dens dufter strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og spise dens gode frukter.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til stemmen din; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med et spann hester i faraos vogner.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon; se ned fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehulene, fra leopardenes fjell.
9Du har tatt hjertet mitt til fange, min søster, min brud; du har tatt hjertet mitt til fange med et eneste øyekast, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn all krydderduft!
13En bunt myrra er min elskede for meg; han hviler hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
13Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
14Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til lyst!
18Kom, la oss mettes av kjærlighet til morgenen; la oss glede oss med kjærlighet.
12En lukket hage er min søster, min brud; en tillukket kilde, en forseglet brønn.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17Til dagen gryr og skyggene blir borte, kom tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på fjellene i Beter.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
16Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
19en yndig hind, en vakker gaselle. La hennes bryst mette deg til alle tider; ja, vær alltid beruset av hennes kjærlighet.
20Hvorfor, min sønn, skulle du la deg beruse av en fremmed kvinne og favne en ukjents barm?
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.