2 Krønikebok 27:6
Jotam ble mektig, for han la sin ferd til rette for Herrens, sin Guds, ansikt.
Jotam ble mektig, for han la sin ferd til rette for Herrens, sin Guds, ansikt.
Slik ble Jotam mektig, for han rettet sin ferd etter Herren sin Gud.
Jotam ble mektig, for han ordnet sine veier foran Herren, sin Gud.
Jotam ble mektig, for han rettet sine veier for HERREN sin Guds åsyn.
Jotam ble mektig fordi han forberedte seg for Herrens vei, sin Guds, og hadde en dyp trosforpliktelse.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Dermed ble Jotam mektig, fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Jotam ble sterk fordi han forberedte sine veier for Herrens, sin Guds, ansikt.
Jotam ble mektig fordi han fastla sine veier for Herrens, sin Guds, ansikt.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Jotham ble derfor mektig, fordi han forberedte sine veier for Herren, sin Gud.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herrens, sin Guds ansikt.
Jotham grew strong because he carefully prepared his ways before the LORD his God.
Jotam ble mektig fordi han vandret rett for Herren sin Guds ansikt.
Saa blev Jotham bestyrket; thi han beredte sine Veie for Herrens sin Guds Ansigt.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
Slik ble Jotam mektig, for han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
Slik ble Jotam mektig, fordi han ordnet sine veier for Herren sin Gud.
Jotam styrket seg, for han hadde forberedt sine veier for Herrens, sin Guds, ansikt.
Slik ble Jotam mektig, fordi han levde rett for Herren sin Gud.
Jotam ble dermed sterk, for i alle sine veier gjorde han Herren til sin veileder.
Thus became Iotham mightye, for he gyded his wayes before the LORDE his God.
So Iotham became mightie because hee directed his way before the Lord his God.
So Iotham became mightie, because he directed his way before the Lorde his God.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Yahweh his God.
And Jotham doth strengthen himself, for he hath prepared his ways before Jehovah his God.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Jehovah his God.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Jehovah his God.
So Jotham became strong, because in all his ways he made the Lord his guide.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Yahweh his God.
Jotham grew powerful because he was determined to please the LORD his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det som ellers er å fortelle om Jotam, alle hans kriger og hans ferd, er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
8Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år.
9Jotam gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davidsbyen. Hans sønn Ahas ble konge i hans sted.
5Han førte krig mot ammonittenes konge og fikk overtaket over dem. Det året gav ammonittene ham hundre talenter sølv, ti tusen kor hvete og ti tusen kor bygg. Dette betalte ammonittene ham også i det andre og i det tredje året.
1Jotam var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mor het Jerusha, datter av Sadok.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Ussia hadde gjort; bare at han ikke gikk inn i Herrens tempel. Likevel fortsatte folket å gjøre det som var ondt.
3Han bygde den øvre porten ved Herrens hus, og på Ofels mur bygde han i stor utstrekning.
34Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, ganske som hans far Ussia hadde gjort.
35Likevel ble ikke offerhaugene fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene. Han bygde den øvre porten til Herrens hus.
36Er ikke resten av Jotams historie, alt han gjorde, skrevet i krønikeboken for Judas konger?
3Herren var med Josjafat, for han vandret i sin stamfar Davids tidligere veier og søkte ikke baalene.
4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.
5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda gav Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.
6Hans hjerte ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
4Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som alt det Amasja, hans far, hadde gjort.
5Han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde innsikt i Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang.
1Josjafat, hans sønn, ble konge etter ham, og han styrket sin stilling mot Israel.
12Josjafat ble større og større. Han bygde festninger og forrådsbyer i Juda.
13Han hadde stor virksomhet i Judas byer, og i Jerusalem var det stridsmenn, tapre krigere.
3Likevel er det funnet gode ting hos deg: Du har ryddet ut Asjerapælene fra landet og har lagt ditt hjerte inn på å søke Gud.
5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det fantes ingen som ham blant alle Judas konger, verken blant dem som var før ham eller blant dem som kom etter ham.
6Han holdt seg til Herren; han vek ikke fra ham, men holdt de bud Herren hadde gitt Moses.
7Herren var med ham. Overalt hvor han gikk fram, hadde han fremgang. Han gjorde opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke.
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.
21I alt arbeidet han tok fatt på i tjenesten for Guds hus og i loven og budet, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han lyktes.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke av fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33Men haugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
32I Pekahs, Remaljas sønns, andre regjeringsår ble Jotam, Ussias sønn, konge i Juda.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne; han vandret på hele sin far Davids vei og vek ikke av verken til høyre eller venstre.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, bare ikke som sin far David; han gjorde alt slik som Joasj, hans far, hadde gjort.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et hus for avsondring, og Jotam, kongens sønn, hadde ansvaret for palasset og styrte folket i landet.
38Jotam gikk til hvile hos fedrene og ble gravlagt i Davids by, sammen med fedrene. Hans sønn Ahas ble konge etter ham.
6Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgjerde dem med mur og tårn, porter og bommer, mens landet ennå ligger åpent for oss. For vi har søkt Herren, vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. De bygde, og de lyktes.
7Asa hadde en hær: menn som bar store skjold og spyd, fra Juda tre hundre tusen, og fra Benjamin skjoldbærere og bueskyttere to hundre og åtti tusen. Alle disse var tapre krigere.
10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
12Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde og hans kraft, hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
12Amasja hans sønn, Asarja hans sønn, Jotam hans sønn.
7Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
2I Jehus sjuende regjeringsår ble Joas konge, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Hans mor het Sibja; hun var fra Be’er-Sjeba.
20Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, stilte Josjafat seg fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro hans profeter, så skal dere ha framgang."
6Tenk på ham på alle dine veier, så gjør han stiene dine rette.
2Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne alle de dagene presten Jojada levde.
3Hold det Herren din Gud har pålagt deg. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og regler, slik det er skrevet i Mose lov, så skal du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.
8Dersom du likevel drar, så vær tapper i striden! Men Gud vil la deg snuble for fienden, for hos Gud er det kraft både til å hjelpe og til å felle.