Dommernes bok 9:7
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet og løftet sin røst og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere Sikems menn, så Gud kan høre på dere!
Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og sto på toppen av fjellet Gerizim, hevet stemmen og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Shechem, slik at Gud kan høre dere.
Da Jotam fikk høre det, dro han til toppen av Garisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte Jotam det, gikk han og stilte seg på toppen av fjellet Gerisim, hevet stemmen og ropte til dem: «Hør på meg, Sikems menn, så Gud må høre på dere!
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
When Jotham was told about this, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He raised his voice, called out, and said to them, "Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»
Og man gav Jotham det tilkjende, og han gik hen og stod paa Grissims Bjergs Top, og opløftede sin Røst og raabte og sagde til dem: Hører mig, I Mænd i Sichem, saa skal Gud høre eder.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, so that God may listen to you.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Whan this was tolde Iotham, he wente, and stode vpon the toppe of mount Grisim, and lifte vp his voyce, cried, and sayde: Heare me ye men of Sichem, that God maye heare you also
And when they told it to Iotham, he went and stoode in the top of mount Gerizim, & lift vp his voyce, and cryed, & sayd vnto them, Hearken vnto mee, you men of Shechem, that God may hearken vnto you.
And when they tolde it to Ioatham, he went and stoode in the top of mount Garizim, and lyft vp his voyce, & cryed, and sayd vnto them: Hearken vnto me you men of Sichem, that God may hearken vnto you.
¶ And when they told [it] to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
and they declare `it' to Jotham, and he goeth and standeth on the top of mount Gerizim, and lifteth up his voice, and calleth, and saith to them, `Hearken unto me, O masters of Shechem, and God doth hearken unto you:
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Now Jotham, on hearing of it, went to the top of Mount Gerizim, and crying out with a loud voice said to them, Give ear to me, you townsmen of Shechem, so that God may give ear to you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, "Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
Jotham’s Parable When Jotham heard the news, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He spoke loudly to the people below,“Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til sin mors brødre, og talte med dem og med hele slekten i morfarens hus.
2«Si nå i ørene på alle mennene i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk dessuten at jeg er deres eget kjøtt og blod.»
3Morens brødre talte om ham for alle mennene i Sikem med disse ordene, og hjertene deres bøyde seg etter Abimelek; de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham sytti sekel sølv fra Baal-Berits hus. Med dem leide Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
5Han kom til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
6Da samlet alle mennene i Sikem og hele Millo-huset seg, og de gikk og gjorde Abimelek til konge ved eiken ved minnesmerket som står i Sikem.
8Trærne dro ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: Kom, bli konge over oss!»
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som både Gud og mennesker blir æret med, og dra av sted for å sveve over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
46Da alle borgerne i Sikemtårnet hørte dette, tok de seg inn i hvelvet i El-Berit-tempelet.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Sikemtårnet hadde samlet seg.
48Da dro Abimelek opp på Salmonfjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra trærne, løftet den og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør det samme som jeg!»
49Da skar også hele folket, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la dem mot hvelvet og satte hvelvet i brann over dem. Slik døde også alle mennene og kvinnene i Sikemtårnet, omkring tusen personer.
50Så dro Abimelek til Tebes, slo leir mot Tebes og inntok den.
56Slik lot Gud den onde gjerningen Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham.
57Og alt det onde mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme over deres eget hode. Slik kom Jotams forbannelse over dem.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem svek Abimelek,
24for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme over ham, og blodskylden deres komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem, som styrket hendene hans til å drepe brødrene hans.
25Mennene i Sikem la ut menn i bakhold mot ham på toppen av fjellene; de ranet alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek.
26Gaal, sønn av Ebed, kom med sine brødre. De flyttet inn i Sikem, og mennene i Sikem satte sin lit til ham.
27De gikk ut på marken, høstet vingårdene sine, tråkket druer og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds hus, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28Gaal, Ebed-sønnen, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, siden vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og Sebul hans oppsynsmann? Tjen heller mennene til Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din stor og rykk ut!»
18så er det likevel slik at dere i dag har reist dere mot min fars hus og drept sønnene hans, sytti menn, på én stein. Og dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i dag har handlet i sannhet og redelighet mot Jerubbaal og hans hus, så gled dere over Abimelek, og må også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, da skal ild gå ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Millo-huset; og ild skal gå ut fra mennene i Sikem og fra Millo-huset og fortære Abimelek.»
21Jotam flyktet; han rømte og dro til Beer. Der ble han, av frykt for Abimelek, sin bror.
14Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom, du, bli konge over oss!»
15Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.»
16Og nå: Dersom dere har handlet i sannhet og redelighet da dere gjorde Abimelek til konge, og dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter hans henders gjerning,
31Han sendte i hemmelighet bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, Ebed-sønnen, er kommet til Sikem, og nå egger han byen mot deg.
32Stå nå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
33Om morgenen, når solen går opp, skal du stå tidlig opp og bryte fram mot byen. Når han og folket som er med ham, kommer ut mot deg, så gjør med ham slik som anledningen byr seg.»
42Dagen etter gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så, og se, folket kom ut av byen. Da reiste han seg mot dem og slo dem.
4Abia sto opp på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjellland, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
39Gaal gikk ut i spissen for mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
35Gaal, Ebed-sønnen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da reiste Abimelek og folket som var med ham, seg fra bakholdet.
29Når Herren din Gud fører deg inn i det landet du går inn i for å ta det i eie, skal du legge velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
12Så sa trærne til vintreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
8Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.