2 Kongebok 23:22
For en slik påske hadde ikke vært feiret siden dommernes dager, de som dømte Israel, og heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
For en slik påske hadde ikke vært feiret siden dommernes dager, de som dømte Israel, og heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
Det var ikke holdt en slik påske siden de dagene da dommerne dømte Israel, heller ikke i alle de dagene da Israels konger og Judas konger regjerte.
For en slik påske hadde ikke vært holdt fra dommernes dager, de som dømte Israel, heller ikke i alle dagene til Israels konger og Judas konger.
For en slik påske hadde ikke vært holdt fra de dager da dommerne dømte Israel, ikke i hele den tiden Israels konger og Judas konger regjerte.
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne styrte Israel, heller ikke i hele tiden med Israels konger og Judas konger.
En slik påske ble ikke feiret fra dommernes dager, som dømte Israel, heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
Det hadde ikke vært feiret påske slik siden dommerne dømte Israel, ikke i løpet av alle dager til Israels konger, eller Judas konger;
Det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommernes dager, som dømte Israel, og i alle dager for Israels og Judas konger.
En slik påskefeiring var ikke blitt holdt siden dommernes dager, som dømte Israel, eller i alle kongenes dager i Israel og Juda.
For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager,
Sannelig, fra Israels dommere til Israels konger, og til Juda-kongene, hadde det aldri blitt holdt en slik påske.
For ingen slik påske hadde vært holdt fra dommernes dager som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager eller Judas kongers dager,
En slik påske hadde ikke blitt holdt fra de dager dommerne dømte Israel, heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
For no Passover like it had been observed since the days of the judges who ruled Israel, or throughout all the days of the kings of Israel and Judah.
For det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommerne hersket over Israel, og heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
Thi der var ikke holdt som denne Paaske fra Dommernes Dage af, som dømte Israel, og i alle Israels Kongers og Judæ Kongers Dage.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Det har ikke vært holdt en slik påske siden dommerne dømte Israel, verken i Israels kongers eller i Judas kongers dager.
Surely there was not held such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne ledet Israel, eller i alle kongenes tid i Israel og Juda.
En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne dømte Israel, og heller ikke i alle kongenes dager i Israel og Juda.
Sannelig, en slik påske hadde ikke blitt holdt fra dommernes dager, som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager, eller Judas kongers dager.
I sannhet hadde en slik påske aldri blitt feiret i alle dagene til Israels dommere og kongene i Israel eller Juda.
For there was no Easter so kepte as this, sence the tyme of the Iudges which iudged Israel, and in all the tymes of the kynges of Israel, and of the kynges of Iuda:
And there was no Passeouer holden like that from the dayes of the Iudges that iudged Israel, nor in all the dayes of the Kinges of Israel, and of the Kings of Iudah.
There was no Passouer holden lyke that from the dayes of the iudges that iudged Israel, and in all the dayes of the kinges of Israel and of the kinges of Iuda.
Surely there was not holden such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there hath not been made like this passover from the days of the judges who judged Israel, even all the days of the kings of Israel, and of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Surely there was not kept such a passover from the days of the judges that judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
Truly, such a Passover had not been kept in all the days of the judges of Israel or of the kings of Israel or the kings of Judah;
Surely there was not kept such a Passover from the days of the judges who judged Israel, nor in all the days of the kings of Israel, nor of the kings of Judah;
He issued this edict because a Passover like this had not been observed since the days of the judges who led Israel; it was neglected for the entire period of the kings of Israel and Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Slik ble all Herrens tjeneste ordnet den dagen: påsken ble feiret, og brennoffer ble lagt på Herrens alter, etter kong Josjias påbud.
17Israelittene som var til stede, feiret påsken på den tiden og høytiden med de usyrede brødene i sju dager.
18En slik påske var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke alle Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene og levittene, hele Juda og de israelittene som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.
19Denne påsken ble holdt i det attende året av Josjias regjering.
23Først i det attende året av kong Josjia ble denne påsken feiret for Herren i Jerusalem.
21Kongen bød hele folket: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok.
1Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efraim og Manasse om å komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud.
2Kongen, hans stormenn og hele forsamlingen i Jerusalem rådførte seg om å feire påsken i den andre måneden.
3For de kunne ikke holde den på den tiden; prestene hadde ikke helliget seg nok, og folket var ennå ikke samlet i Jerusalem.
4Dette syntes både kongen og hele forsamlingen var rett.
5De vedtok å kunngjøre i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at folk skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud; for den var ikke blitt feiret av mange slik det står skrevet.
1Josjia feiret påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.
5I den første måneden, den fjortende dagen i måneden, ved skumring, er det Herrens påske.
6Den femtende dagen i denne måneden er de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere spise usyret brød.
21I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal dere holde påske. En høytid over sju dager; det skal spises usyret brød.
19De hjemvendte holdt påskefesten den fjortende dagen i den første måneden.
20For prestene og levittene hadde renset seg samlet; alle var rene. De slaktet påskelammet for alle de hjemvendte, for sine brødre, prestene, og for seg selv.
2Israelittene skal holde påske til den fastsatte tiden.
3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringen, skal dere holde den til fastsatt tid. Etter alle forskriftene og reglene for den skal dere holde den.
4Moses talte til israelittene om å holde påske.
5De holdt påske i den første måneden, den fjortende dagen i måneden, ved skumringen, i Sinai-ørkenen. Alt som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene.
4Det må ikke finnes surdeig hos deg i hele ditt område i sju dager. Og noe av kjøttet som du slakter om kvelden den første dagen, skal ikke bli liggende til morgenen.
5Du må ikke slakte påskeofferet i noen av byene dine som Herren din Gud gir deg.
7Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.
17For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg; derfor tok levittene seg av slaktingen av påskelammene for alle som ikke var rene, for å gjøre dem hellige for Herren.
18For flertallet i folket, mange fra Efraim, Manasse, Isakar og Sebulon, hadde ikke renset seg; likevel spiste de påsken ikke i samsvar med det som er skrevet. Hiskia hadde bedt for dem og sagt: Må Herren, den gode, tilgi
11I den andre måneden, den fjortende dagen, ved skumringen, skal de feire den. Med usyret brød og bitre urter skal de spise den.
12De skal ikke la noe bli igjen av det til morgenen, og de skal ikke bryte noe bein på det. Etter alle forskriftene for påsken skal de holde den.
16I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, er Herrens påske.
17Den femtende dagen i denne måneden er det høytid; i sju dager skal det spises usyret brød.
6Slakt påskeofferet, hellige dere og gjør i stand for brødrene deres, slik Herrens ord ved Moses sier.
1Høytiden med de usyrede brødene, som kalles påske, nærmet seg.
1Du skal holde måneden Abib og feire påske for Herren din Gud. For i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
21Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskeofferet.
25Det hadde ikke vært noen konge som han, som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel og all sin kraft, i samsvar med hele Mose lov; og etter ham kom det heller ikke noen som ham.
28Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
15De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg, helliget seg og bar fram brennoffer til Herrens hus.
25Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med noe som er syret; offeret til påskehøytiden skal ikke bli liggende til morgenen.
26Det var stor glede i Jerusalem; for siden dagene da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem.
9Men prestene ved høydene fikk ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; bare spise usyret brød blant sine brødre.
27da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, han som gikk forbi israelittenes hus i Egypt. Da han slo egypterne, sparte han våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
10Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske den fjortende dagen i måneden om kvelden, på slettene ved Jeriko.
47Hele Israels menighet skal feire det.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.
22De feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren hadde gledet dem og vendt hjertet til kongen av Assyria mot dem, så han styrket dem i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
33Men haugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.