2 Krønikebok 20:33

Norsk lingvistic Aug 2025

Men haugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 17:6 : 6 Hans hjerte ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
  • 2 Krøn 19:3 : 3 Likevel er det funnet gode ting hos deg: Du har ryddet ut Asjerapælene fra landet og har lagt ditt hjerte inn på å søke Gud.
  • 2 Krøn 12:14 : 14 Han gjorde det som var ondt, for han hadde ikke satt sitt hjerte på å søke Herren.
  • 2 Krøn 14:3 : 3 Han befalte Juda å søke Herren, sine fedres Gud, og å holde loven og budene.
  • 5 Mos 29:4 : 4 Jeg førte dere i førti år i ørkenen; klærne deres ble ikke utslitt på dere, og sandalen din ble ikke utslitt på foten din.
  • 1 Sam 7:3 : 3 Samuel sa til hele Israels hus: «Hvis dere vender om til Herren av hele deres hjerte, så få bort de fremmede gudene og Astartene fra dere. Rett hjertene deres mot Herren og tjen ham alene, så skal han fri dere fra filisternes hånd.»
  • 2 Krøn 30:19 : 19 hver den som har stilt sitt hjerte inn på å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset etter helligdommens renhetsforskrifter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne hele den tiden presten Jojada veiledet ham.

  • 43Han vandret på alle sin far Asas veier og vek ikke av fra dem; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

  • 79%

    3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, bare ikke som sin far David; han gjorde alt slik som Joasj, hans far, hadde gjort.

    4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte ennå å ofre og brenne røkelse på haugene.

  • 17Offerhaugene ble ikke tatt bort fra Israel; men Asas hjerte var helt med Herren alle hans dager.

  • 4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.

  • 77%

    3Likevel er det funnet gode ting hos deg: Du har ryddet ut Asjerapælene fra landet og har lagt ditt hjerte inn på å søke Gud.

    4Josjafat bodde i Jerusalem. Siden dro han ut blant folket fra Beersjeba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 14Men offerhaugene ble ikke fjernet. Likevel var Asas hjerte helt med Herren hele hans liv.

  • 6Hans hjerte ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 35Likevel ble ikke offerhaugene fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene. Han bygde den øvre porten til Herrens hus.

  • 32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke av fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

  • 17Men folket ofret fortsatt på offerhaugene, bare til Herren, sin Gud.

  • 75%

    2Han satte hærstyrker i alle de befestede byene i Juda, og han satte garnisoner i landet Juda og i Efraims byer som hans far Asa hadde tatt.

    3Herren var med Josjafat, for han vandret i sin stamfar Davids tidligere veier og søkte ikke baalene.

    4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.

  • 19hver den som har stilt sitt hjerte inn på å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset etter helligdommens renhetsforskrifter.

  • 32Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin til dette. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med pakten med Gud, Herren, deres fedres Gud.

    33Josjia fjernet alle styggedommene fra alle landene som hørte israelittene til, og han fikk alle som fantes i Israel til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.

  • 33For de har forlatt meg og har tilbedt Astarte, sidonernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke vandret på mine veier, ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og dommer, slik hans far David gjorde.

  • 40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.

  • 34Det som ellers er å fortelle om Josjafat, fra først til sist, står skrevet i Jehu, Hananis sønns krønike, som er tatt med i boken om Israels konger.

  • 2Men folket ofret fremdeles på offerhaugene, for ennå var det ikke bygd et hus for Herrens navn i de dagene.

  • 7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.

  • 3Han vandret i alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik det var hos David, hans far.

  • 31Men Jehu tok ikke vare på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte; han vendte ikke bort fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.

  • 61Må deres hjerte være helt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, som i dag.

  • 25I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse for andre guder. Slik vakte han Herren, fedrenes Gud, til vrede.

  • 2Selv deres barn husker deres altere og Asjera-stolper ved de grønne trærne, på de høye haugene.

  • 6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.

  • 29Men hvert folk laget seg sine egne guder og satte dem i husene på haugene som samaritanerne hadde bygd – hvert folk i byene der de bodde.

  • 8Og ikke bli som sine fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.

  • 17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.

  • 18Herre, Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og vend deres hjerte mot deg.

  • 3I sitt åttende regjeringsår, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud. I sitt tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-stolpene, gudebildene og de støpte bildene.

  • 19Dessuten fjernet Josjia alle husene for høydeskrinene i Samarias byer, som Israels konger hadde laget for å vekke Herrens harme. Han gjorde med dem slik han hadde gjort i Betel.

  • 3Han befalte Juda å søke Herren, sine fedres Gud, og å holde loven og budene.

  • 9Han påla dem og sa: Slik skal dere gjøre, i ærefrykt for Herren, i trofasthet og med et helt hjerte.

  • 10De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.

  • 45Josjafat sluttet fred med Israels konge.

  • 16Etter dem kom det fra alle Israels stammer slike som hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud; de kom til Jerusalem for å ofre til Herren, fedrenes Gud.

  • 19Nå, sett hjerte og sjel inn på å søke Herren deres Gud. Stå opp og bygg Herren Guds helligdom, for å føre inn Herrens paktsark og de hellige gjenstandene som hører Gud til i huset som blir bygd for Herrens navn.

  • 26Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.

  • 18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og gudebildene. Da kom vrede over Juda og Jerusalem for denne skyld.

  • 24fordi de ikke gjorde etter mine lover, foraktet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt etter fedrenes avguder.

  • 10Redselen for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.

  • 11Han laget også offerhaugene i fjellene i Juda. Han fikk Jerusalems innbyggere til å drive utroskap og førte Juda vill.

    12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og på veiene til Asa, kongen i Juda,

  • 11Der brente de røkelse på alle haugene, slik som de folkeslag som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde gjerninger og vakte Herren til vrede.