2 Samuelsbok 18:21
Så sa Joab til kusjitten: "Gå og meld kongen det du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: "Gå og meld kongen det du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til kusjiten: Gå og fortell kongen det du har sett. Kusjiten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til en kusjitt: «Gå og meld til kongen hva du har sett.» Kusjitten bukket for Joab og løp av sted.
Joab sa til Kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Da sa Joab til Kushi: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Og Kushi bøyd seg for Joab og løp.
Da sa Joab til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og sprang av gårde.
Så sa Joab til en kusjitt: "Gå, fortell kongen hva du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
Da sa Joab til Kushiten: «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Kushiten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til en kusjitt: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av gårde.
Then Joab said to a Cushite, 'Go, tell the king what you have seen.' The Cushite bowed to Joab and ran off.
Joab sa deretter til en kushitt: 'Gå og fortell kongen hva du har sett.' Kushitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Og Joab sagde til Cusi: Gak hen, siig til Kongen det, som du haver seet; og Cusi bøiede sig ned for Joab og løb.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Så sa Joab til Kushi: Gå og fortell kongen hva du har sett. Og Kushi bøyde seg for Joab og løp.
Then Joab said to Cushi, Go tell the king what you have seen. And Cushi bowed himself to Joab, and ran.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Joab sa til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Joab sa da til en kusjitt: 'Gå og fortell kongen om det du har sett.' Kusjitten bøyde seg for Joab og løp avgårde.
Så sa Joab til kusjitten, Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
But vnto Chusi sayde Ioab: Go thou thy waye, and tell the kynge what thou hast sene. And Chusi did his obeysauce vnto Ioab, and ranne.
Then said Ioab to Cushi, Goe, tel the king, what thou hast seene; Cushi bowed himselfe vnto Ioab, and ran.
Then sayd Ioab to Chusi: Go and tell the kyng what thou hast seene. And Chusi bowed him selfe vnto Ioab, and ranne.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what you have seen. The Cushite bowed himself to Joab, and ran.
And Joab saith to Cushi, `Go, declare to the king that which thou hast seen;' and Cushi boweth himself to Joab, and runneth.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what thou hast seen. And the Cushite bowed himself unto Joab, and ran.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what thou hast seen. And the Cushite bowed himself unto Joab, and ran.
Then Joab said to the Cushite, Go and give the king word of what you have seen. And the Cushite, making a sign of respect to Joab, went off running.
Then Joab said to the Cushite, "Go, tell the king what you have seen!" The Cushite bowed himself to Joab, and ran.
Then Joab said to the Cushite,“Go and tell the king what you have seen.” After bowing to Joab, the Cushite ran off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ahimaas, Sadoks sønn, tok igjen til orde og sa til Joab: "La så være, la meg også løpe etter kusjitten." Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har ikke noe budskap å bringe."
23Han svarte: "Det får så være, jeg vil løpe." Da sa Joab: "Løp!" Ahimaas løp veien om sletten og løp forbi kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.
26Da så vakten en annen mann som løp alene. Vakten ropte til portvakten og sa: "Se, det kommer en mann som løper alene!" Kongen sa: "Også han er en budbærer."
27Vakten sa: "Jeg synes løpesteget til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn." Kongen sa: "Det er en god mann; han kommer med godt budskap."
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
31Se, da kom kusjitten og sa: "Min herre konge, ta imot budskap! I dag har Herren gitt deg rett og fridd deg fra hånden til alle som reiste seg mot deg."
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
20Men Joab sa til ham: "Du er ikke budbærer i dag; du kan bringe budskap en annen dag. Men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død."
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
18Joab sendte bud og meldte David om alt som hadde hendt i striden.
19Han ga budbringeren dette påbudet: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
28Ryktet kom også til Joab, for Joab hadde holdt med Adonja, men ikke holdt med Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i hornene på alteret.
29Da det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret, sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: «Gå og slå ham ned!»
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
36«Se, der er også de to sønnene deres hos dem: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var i ferd med å gå ned da de kom til åsen Gibat-Amma, som ligger foran Giah, på veien mot ørkenen ved Gibeon.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»