2 Samuelsbok 18:22
Ahimaas, Sadoks sønn, tok igjen til orde og sa til Joab: "La så være, la meg også løpe etter kusjitten." Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har ikke noe budskap å bringe."
Ahimaas, Sadoks sønn, tok igjen til orde og sa til Joab: "La så være, la meg også løpe etter kusjitten." Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har ikke noe budskap å bringe."
Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
Men Ahimaas, sønn av Sadok, fortsatte og sa til Joab: «La det være som det vil, la meg også løpe etter kusjitten.» Joab sa: «Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du har jo ikke noe budskap å komme med.»
Akimaas, Sadoks sønn, sa enda en gang til Joab: La det gå som det vil, la meg også løpe etter kusjiten. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap?
Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: «Uansett hva som skjer, la meg også løpe etter kusjitten.»
Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: Uansett, la meg løpe etter Kusjitten og gi nyhetene også. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, du har ingen gode nyheter å bringe?
Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok, igjen til Joab: "Men la meg også løpe etter Kushi."
Ahimaas, Sadoks sønn, insisterte igjen og sa til Joab: Uansett, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa: Hvorfor vil du gjøre det, min sønn? Du har jo ingen god nyhet å bringe.
Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: "La meg også løpe etter kusjitten." Men Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noen gode nyheter å bringe?"
Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
Ahimaaz, sønn av Sadok, sa så til Joab: «La meg, om jeg får lov, også løpe etter Kushiten.» Men Joab spurte: «Hvorfor vil du løpe, sønn, når du ikke har noen nyheter med deg?»
Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: "Uansett, la meg også løpe etter kusjitten." Joab svarte: "Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du vil ikke få noen belønning for dette budskapet."
But Ahimaaz son of Zadok again said to Joab, 'Come what may, please let me also run after the Cushite.' Joab replied, 'Why do you want to run, my son? You will not gain any reward for delivering this news.'
Ahimaas, Sadoqs sønn, sa igjen til Joab: 'Uansett, la meg også løpe etter kushitten.' Joab sa: 'Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du vil ikke få noen belønning for dette.'
Men Ahimaaz, Zadoks Søn, blev endnu ved og sagde til Joab: I hvad det end er, Kjære, lad mig ogsaa løbe efter Cusi; og Joab sagde: Hvorfor vil du løbe, min Søn? du haver dog ikke et (godt) Budskab at udføre.
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But howsoever, let me, I pray thee, also run after Cushi. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou hast no tidings ready?
Da sa Ahimaas, sønn av Sadok, igjen til Joab: Men la meg, vær så snill, også løpe etter Kushi. Og Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke har noe budskap klart?
Then Ahimaaz the son of Zadok said yet again to Joab, But however, let me, I pray you, also run after Cushi. And Joab said, Why will you run, my son, seeing that you have no news ready?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But howsoever, let me, I pray thee, also run after Cushi. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou hast no tidings ready?
Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Enten det går bra eller dårlig, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen belønning for nyhetene?
Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: 'Uansett, la meg også løpe etter kusjitten.' Joab svarte: 'Hvorfor vil du løpe, min sønn, når det ikke er noe budskap for deg å bringe?'
Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab, Uansett hva, la meg også løpe etter kusjitten. Joab sa, Hvorfor vil du løpe, min sønn, siden du ikke vil få noen lønn for budskapet?
Ahima'az, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett hva som skjer, la meg løpe etter kusjitten. Joab spurte: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke får noen belønning for ditt budskap?
Ahimaas the sonne of Sadoc saide agayne vnto Ioab: What and I ranne also? Ioab sayde: What wilt thou runne my sonne? Come hither, thou shalt brynge no good tydinges. (He answered:) What and I ranne yet.
Then saide Ahimaaz the sonne of Zadok againe to Ioab, What, I pray thee, if I also runne after Cushi? And Ioab said, Wherefore now wilt thou runne, my sonne, seeing that thou hast no tidings to bring?
Then sayd Ahimaaz the sonne of Sadoc againe to Ioab: What I pray thee, if I also runne after Chusi? And Ioab sayde: Wherfore wilt thou runne my sonne, seyng that thou hast no tydinges to bring?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But howsoever, let me, I pray thee, also run after Cushi. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou hast no tidings ready?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But come what may, Please let me also run after the Cushite. Joab said, Why will you run, my son, seeing that you will have no reward for the news?
And Ahimaaz son of Zadok addeth again, and saith unto Joab, `And whatever it be, let me run, I pray thee, I also, after the Cushite.' And Joab saith, `Why `is' this -- thou art running, my son, and for thee there are no tidings found?' --
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But come what may, let me, I pray thee, also run after the Cushite. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou wilt have no reward for the tidings?
Then said Ahimaaz the son of Zadok yet again to Joab, But come what may, let me, I pray thee, also run after the Cushite. And Joab said, Wherefore wilt thou run, my son, seeing that thou wilt have no reward for the tidings?
Then Ahimaaz, the son of Zadok, said to Joab again, Whatever may come of it, let me go after the Cushite. And Joab said, Why have you a desire to go, my son, seeing that you will get no reward for your news?
Then Ahimaaz the son of Zadok said yet again to Joab, "But come what may, please let me also run after the Cushite." Joab said, "Why do you want to run, my son, since that you will have no reward for the news?"
Ahimaaz the son of Zadok again spoke to Joab,“Whatever happens, let me go after the Cushite.” But Joab said,“Why is it that you want to go, my son? You have no good news that will bring you a reward.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han svarte: "Det får så være, jeg vil løpe." Da sa Joab: "Løp!" Ahimaas løp veien om sletten og løp forbi kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.
26Da så vakten en annen mann som løp alene. Vakten ropte til portvakten og sa: "Se, det kommer en mann som løper alene!" Kongen sa: "Også han er en budbærer."
27Vakten sa: "Jeg synes løpesteget til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn." Kongen sa: "Det er en god mann; han kommer med godt budskap."
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
31Se, da kom kusjitten og sa: "Min herre konge, ta imot budskap! I dag har Herren gitt deg rett og fridd deg fra hånden til alle som reiste seg mot deg."
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
20Men Joab sa til ham: "Du er ikke budbærer i dag; du kan bringe budskap en annen dag. Men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død."
21Så sa Joab til kusjitten: "Gå og meld kongen det du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
36«Se, der er også de to sønnene deres hos dem: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
18Joab sendte bud og meldte David om alt som hadde hendt i striden.
19Han ga budbringeren dette påbudet: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
27Kongen sa til presten Sadok: «Er ikke du seeren? Gå tilbake til byen i fred, og la også sønnen din, Ahimaas, og Jonatan, sønn av Abjatar, de to sønnene deres, være med dere.»
28«Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere for å gi meg beskjed.»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg kjenne forskjell på godt og ondt? Smaker din tjener lenger det jeg spiser og det jeg drikker? Hører jeg ennå sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen?
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
12Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, for at vi ikke skal bli en byrde for deg. Selv om han presset ham, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var i ferd med å gå ned da de kom til åsen Gibat-Amma, som ligger foran Giah, på veien mot ørkenen ved Gibeon.
53Jokmeam med beitemarkene, Bet-Horon med beitemarkene,
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»