2 Samuelsbok 23:19
Han var mer æret enn de tretti og ble deres fører, men opp til de tre nådde han ikke.
Han var mer æret enn de tretti og ble deres fører, men opp til de tre nådde han ikke.
Var han ikke den mest ærede av de tre? Derfor ble han deres høvding. Likevel nådde han ikke opp til de første tre.
Han var mer æret enn de tre og ble deres høvding, men til de tre første nådde han ikke.
Var han ikke den mest ærede av de tre? Derfor ble han deres leder. Men han nådde ikke opp til de tre første.
Han var den mest respekterte av dem, og ble deres leder, men han kom ikke opp til de første tre.
Var han ikke mest æret av de tre? Derfor ble han deres leder: dog nådde han ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein; men han oppnådde ikke rangen til de første tre.
Var han ikke mer æret enn de? Derfor ble han deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Av de tre var han mest ansett og ble deres fører, men til de tre kom han ikke.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor ble han deres kaptein, men han kom ikke til å telle blant de aller tre aller fremste.
Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
Han ble æret blant de trettisje, men han kom ikke opp mot de tre; likevel ble han satt over dem.
Was he not held in greater honor than the Three? He became their commander, even though he was not included among them.
Selv om han var mest aktet av de tre og ble deres leder, nådde han likevel ikke opp til de tre.
Var han (ikke) herligere end de Tre? og han var deres Øverste; men han kom ikke nær de (første) Tre.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the first three.
Var han ikke mest æret blant de tre? Derfor ble han kaptein over dem; men han nådde ikke opp til de første tre.
Was he not the most honorable of the three? Therefore he was their captain, however, he did not attain to the first three.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the first three.
Var han ikke den mest ærefulle blant de tre? Derfor ble han gjort til deres leder, men han oppnådde ikke de [første] tre.
Blant de tre var han mest æret, og han ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Var han ikke den mest hederlige blant de tre? Derfor ble han gjort til deres leder, men han nådde ikke opp til de første tre.
Var han ikke den edleste av de tretti? Så han ble gjort til deres leder: men han var ikke lik de tre første.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the first three.
& the noblest amonge thre, & was their ruler. But he came not vnto the thre.
For he was most excellent of the three, & was their captaine, but he attained not vnto the first three.
For he was most excellent of the three, and was their captayne: Howbeit he attayned not vnto the first three.
Was he not most honourable of three? therefore he was their captain: howbeit he attained not unto the [first] three.
Wasn't he most honorable of the three? therefore he was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
Of the three is he not the honoured? and he becometh their head; and unto the `first' three he hath not come.
Was he not most honorable of the three? therefore he was made their captain: howbeit he attained not unto the `first' three.
Was he not most honorable of the three? therefore he was made their captain: howbeit he attained not unto the [first] three.
Was he not the noblest of the thirty? so he was made their captain: but he was not equal to the first three.
Wasn't he most honorable of the three? therefore he was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
From the three he was given honor and he became their officer, even though he was not one of the three.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa: «Langt fra meg, min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennenes blod? For med livet som innsats har de brakt det hit.» Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt over tre hundre falne, og han fikk stort ry blant de tre.
21Blant de tre var han den mest ærete; han ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre.
22Benaja, sønn av Jojada, en tapper mann, stor i gjerninger, fra Kabsel. Han slo i hjel to løvestærke menn i Moab. Han gikk også ned og slo løven inne i brønnen en dag det var snø.
23Han slo også i hjel en egyptisk mann av høy vekst, fem alen høy. I egypterens hånd var det et spyd som en veverbom; han gikk mot ham med en stav, rykket spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
24Slik gjorde Benaja, Jojadas sønn; han fikk et stort navn blant de tre heltene.
25Han var mer æret enn de tretti, men han nådde ikke opp til de tre. David satte ham over sin livvakt.
20Benaja, sønn av Jojada, en tapper mann, stor i gjerning, fra Kabseel. Han slo i hjel de to moabittiske heltene. Han gikk også ned og slo løven inne i en brønn en snødag.
21Han slo også i hjel en egypter, en imponerende mann. Egypteren hadde et spyd i hånden; han gikk ned mot ham med staven, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
22Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han hadde et navn blant de tre heltene.
23Han var mer æret enn de tretti, men opp til de tre kom han ikke. David satte ham over sin livvakt.
24Asael, Joabs bror, var blant de tretti; Elhanan, sønn av Dodo, fra Betlehem.
16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, øste vann fra brønnen i Betlehem som er ved porten, bar det bort og kom med det til David. Men han ville ikke drikke; han helte det ut for Herren.
17Han sa: Langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som gikk med sine liv som innsats? Han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt mot tre hundre som han felte, og han hadde et navn blant de tre.
11Dette er tallet på de heltemodige som David hadde: Jasjabam, sønn av en Hakmonitt, var høvding for de tre; han svingte spydet sitt over tre hundre falne på én gang.
5Den tredje, for den tredje måneden, var Benaia, Jojadas sønn, presten, som var leder; hans avdeling talte tjuefire tusen.
6Det var Benaia, en helt blant de tretti og anfører for de tretti. Hans avdeling hadde Ammisabad, hans sønn, som leder.
23Joab hadde kommandoen over hele Israels hær. Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for keretittene og peletittene.
9Fra gadittene gikk noen over til David i fjellborgen i ørkenen, tapre helter, krigsvante menn, som håndterte skjold og spyd; ansiktene deres var som løvers ansikt, og de var raske som gaseller i fjellene.
17Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for kreterne og pleterne. Davids sønner var de fremste ved kongens side.
29Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
29Og Sadok, en ung mann, en tapper kriger, og fra hans fars hus tjueto høvdinger.
6Da sa David: «Den som først slår ned en jebusitt, skal være overhode og høvding.» Joab, sønn av Seruja, gikk først opp og ble overhode.
3Høvdingen Ahieser og Joasj, sønner av Sjema’a fra Gibea; Jesiel og Pelet, sønner av Asmavet; Berekja og Jehu fra Anatot.
34Etter Ahitofel kom Jojada, Benaías sønn, og Abjatar. Hærføreren hos kongen var Joab.
15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket for å ødelegge kongen, din herre.»
19Hebrons sønner: Jerija var overhodet, Amarja den andre, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.
3fører for femti og en fornem mann, rådgiver, dyktig håndverker og kyndig i besvergelser,
6Men Levi og Benjamin tok han ikke med blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."
14Den ellevte, for den ellevte måneden, var Benaia, piratonitten, av Efraims sønner; hans avdeling talte tjuefire tusen.
37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
13Tre av de tretti førstemennene gikk ned ved høsttiden og kom til David i Adullam-hulen, mens en flokk av filister lå leir i Refa'im-dalen.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
13Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul ut i krigen. De tre sønnene som var dratt til krigen, het: Eliab, den førstefødte, nest etter ham Abinadab, og den tredje Sjamma.
14David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.
22Se, Davids tjenere og Joab kom akkurat da tilbake fra et tokt; de brakte med seg stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.
18Benaja, sønn av Jojada, hadde tilsyn med keretittene og peletittene; Davids sønner var prester.
9Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo, en ahohitt. Han var blant de tre heltene som var med David da de hånte filisterne som var samlet der til krig. Da trakk Israels menn seg tilbake.
31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn blant benjaminittene og Abners menn.
8Men presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Sjimi og Rei og Davids helter var ikke med Adonja.
3så se dere ut den beste og mest rette av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone og kjemp for deres herres hus.
13«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»