«Du skal dyrke jorden for ham, både du, dine sønner og dine tjenere. Du skal bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn kan ha mat å spise. Men Mefibasjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke landet for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn får mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.'
Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham, og bringe inn fruktene, så din mesters sønn kan ha mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise brød ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
Derfor skal du, sammen med sønnene og tjenestene dine, dyrke jorden for ham, og samle inn fruktene, slik at din herres sønn kan få mat å spise; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe avlingen inn, så din herres sønn har mat å spise. Men Mephiboset, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde femten sønner og tjue tjenere.
"Du skal dyrke marken for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe inn avlingen, slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Derfor skal du, dine sønner og dine tjenere, arbeide på landet for ham, og du skal samle inn avlingene slik at din herres sønn får mat; men Mephibosheth, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Ziba hadde da femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
«Du skal dyrke jorden for ham, både du og dine sønner og dine tjenere. Du skal også bringe inn avlingen, så din herres sønn kan ha brød å spise. Men Mefiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
You and your sons and your servants are to farm the land for him and bring in the crops, so that your master’s grandson may be provided for. But Mephibosheth, your master’s grandson, will always eat at my table." (Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.)
Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og bringe avlingen til ham slik at din herres sønn kan ha mat. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord." Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Saa skal du, du og dine Sønner og dine Tjenere, dyrke hans Land og føre (Afgrøden) ind, at din Herres Søn maa have Brød, at han kan æde deraf, men Mephiboseth, din Herres Søn, skal stedse æde Brød ved mit Bord; og Ziba havde femten Sønner og tyve Tjenere.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in the fruits, that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham, og du skal bringe inn frukten slik at din mesters sønn har nok å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
You therefore, and your sons, and your servants, shall till the land for him, and you shall bring in the fruits, that your master's son may have food to eat: but Mephibosheth your master's son shall always eat bread at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in the fruits, that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Du skal dyrke jorda for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn avlingen slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn grøde, så din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.' Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du, dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og sørge for at din herres sønn har mat, men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
Du og dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og høste frukten, så din mesters sønn kan få mat; men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
And thou shalt till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants; and thou shalt bring in [the fruits], that thy master's son may have bread to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in the fruits, that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
haue I geuen to thy lordes sonne. Tyll his londe for him therfore, thou & thy children & seruauntes, & brynge it in, yt it maye be bred for yi lordes sonne, and yt he maye enioye it: but Mephiboseth yi lordes sonne shal eate bred daylie at my table. Siba had fyftene sonnes & twentye seruauntes.
Thou therefore and thy sonnes and thy seruantes shall till the lande for him, and bring in that thy masters sonne may haue foode to eate; Mephibosheth thy masters sonne shall eate bread alway at my table (nowe Ziba had fifteene sonnes, and twentie seruants)
Thou therefore, and thy sonnes, and thy seruauntes, shall tyll the land for him, & bring in, that thy maisters sonne may haue foode to eate: But Miphiboseth thy maisters sonne shall eate bread alway vpon my table. For Ziba had fifteene sonnes, & twentie seruauntes.
Thou therefore, and thy sons, and thy servants, shall till the land for him, and thou shalt bring in [the fruits], that thy master's son may have food to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You shall till the land for him, you, and your sons, and your servants; and you shall bring in [the fruits], that your master's son may have bread to eat: but Mephibosheth your master's son shall eat bread always at my table." Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
and thou hast served for him the land, thou and thy sons, and thy servants, and hast brought in, and there hath been to the son of thy lord bread, and he hath eaten it; and Mephibosheth son of thy lord doth eat continually bread at my table;' and Ziba hath fifteen sons and twenty servants.
And thou shalt till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants; and thou shalt bring in `the fruits', that thy master's son may have bread to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
And thou shalt till the land for him, thou, and thy sons, and thy servants; and thou shalt bring in [the fruits], that thy master's son may have bread to eat: but Mephibosheth thy master's son shall eat bread alway at my table. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
And you and your sons and your servants are to take care of the land for him, and get in the fruit of it, so that your master's son may have food: but Mephibosheth, your master's son, will have a place at my table at all times. Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You shall till the land for him, you, and your sons, and your servants; and you shall bring in [the fruits], that your master's son may have bread to eat: but Mephibosheth your master's son shall eat bread always at my table." Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.
You will cultivate the land for him– you and your sons and your servants. You will bring its produce and it will be food for your master’s grandson to eat. But Mephibosheth, your master’s grandson, will be a regular guest at my table.”(Now Ziba had fifteen sons and twenty servants.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet spiste ved kongens bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
7David sa til ham: «Vær ikke redd. For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle markene som tilhørte din farfar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
8Han bøyde seg og sa: «Hva er vel din tjener, siden du bryr deg om en død hund som meg?»
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.»
1David hadde så vidt kommet forbi åskammen, da Siba, Mefibosjets tjener, kom ham i møte med et par salte esler. På dem var det to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2Kongen sa til Siba: Hva vil du med dette? Siba svarte: Eslene er for kongens husfolk til å ri på, brødet og sommerfrukten for de unge mennene til å spise, og vinen for den som er utmattet i ørkenen, til å drikke.
3Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
4Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
24Kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det for ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
4Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føtter. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Ammen hans tok ham og flyktet; i hasten under flukten falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Kongen tok de to sønnene som Rispa, datter av Ajja, hadde født Saul – Armoni og Mefibosjet – og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barsillai, meholatitten.
14Han vil ta de beste av åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til sine tjenere.
15Han vil ta tiende av kornet og vingårdene deres og gi det til sine embetsmenn og sine tjenere.
16Han vil ta tjenesteguttene og tjenestepikene deres, de beste unge mennene og eslene deres, og sette dem i arbeid for seg.
17Småfeet deres vil han ta tiende av, og dere selv skal bli hans slaver.
15Vi skal felle trær fra Libanon så mye du trenger, og vi skal bringe dem til deg som flåter på sjøen til Jaffa. Derfra kan du frakte dem opp til Jerusalem.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.
7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
15Ta heller aldri din miskunn bort fra mitt hus til evig tid, heller ikke når HERREN utrydder hver mann av Davids fiender fra jorden.»
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
3så se dere ut den beste og mest rette av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone og kjemp for deres herres hus.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
23Samuel sa til kokken: «Sett fram den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa til deg: Legg den hos deg.»
8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
36Da skal hver og en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødleiv og si: «Ta meg, vær så snill, inn i en av prestetjenestene, så jeg kan få et stykke brød å spise.»
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»
17Isai sa til sønnen sin David: «Ta, vær så snill, denne efaen med ristet korn og disse ti brødene til brødrene dine, og løp til leiren.»
10Det tredje, Sakkur; hans sønner og hans brødre: tolv.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
18Nei, for Herrens, din Guds, ansikt skal du spise det, på det stedet som Herren din Gud velger ut – du og din sønn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne, og levitten som er i byene dine. Og du skal glede deg for Herrens, din Guds, ansikt over alt du legger din hånd på.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå om dagen er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.