21Dere skal ikke spise noe som er selvdødt. Det kan du gi til innflytteren som bor i byene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en fremmed. For du er et hellig folk for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i morens melk.
22Du skal gi tiende av all grøden som marken bærer av såkornet ditt, år etter år.
23Du skal spise for Herren, din Guds, ansikt, på det stedet som han velger ut for å la navnet sitt bo der: tienden av kornet ditt, din nye vin og din olje og de førstefødte blant storfeet og småfeet ditt, for at du skal lære å frykte Herren din Gud alle dager.
24Men hvis veien blir for lang for deg, så du ikke kan bære det, fordi stedet som Herren din Gud velger ut for å sette sitt navn der, er for langt borte fra deg, fordi Herren din Gud velsigner deg,
25da skal du bytte det i penger, ta pengene med deg i hånden og gå til det stedet som Herren din Gud velger ut.
26Der kan du bruke pengene til alt det du ønsker deg, storfe og småfe, vin og sterk drikk, ja, alt det du lengter etter. Og der skal du spise for Herren, din Guds, ansikt og glede deg, du og huset ditt.
27Den levitten som bor i byene dine, må du ikke forsømme; for han har verken del eller arv sammen med deg.
28Ved slutten av hvert tredje år skal du ta ut hele tienden av avlingen det året og legge den i byene dine.
29Da skal levitten komme, fordi han ikke har del eller arv sammen med deg, og innflytteren, den farløse og enken som bor i byene dine, og de skal spise og bli mette. Da skal Herren din Gud velsigne deg i alt arbeid som dine hender gjør.