Apostlenes gjerninger 22:27
Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
Da kom oversten og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Og chiliarken kom til ham og sa: Si meg, er du romersk? Han svarte: Ja.
Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.
Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Hovedkapteinen gikk da bort og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Kommandanten kom til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte ja.
The commander came and asked him, 'Tell me, are you a Roman citizen?' Paul said, 'Yes.'
Da kom høvedsmannen og sa til ham: ‘Si meg, er du en romersk borger?’ Han sa: ‘Ja.’
Men den øverste Høvedsmand kom frem og sagde til ham: Siig mig, er du en Romer? Men han sagde: Ja.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Then the chief captain came and said to him, Tell me, are you a Roman? He said, Yes.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
Kommandanten kom og spurte ham: "Fortell meg, er du en romer?" Han svarte: "Ja."
Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Og kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
Then the vpper captayne came and sayde to him: tell me art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then came ye vpper captayne, and sayde vnto him: Tell me, art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then the chiefe captaine came, and sayd to him, Tel me, art thou a Romane? And he said, Yea.
Then the vpper captaine came, & saide vnto him: Tel me, art thou a Romane? He sayde, yea.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
and the chief captain having come near, said to him, `Tell me, art thou a Roman?' and he said, `Yes;'
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came to him and said, Give me an answer, are you a Roman? And he said, Yes.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
So the commanding officer came and asked Paul,“Tell me, are you a Roman citizen?” He replied,“Yes.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.
25Da de strakte ham ut med remmene, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
28Kommandanten sa: Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født som borger.
29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
37Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
34I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.
39Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
12Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
11Jesus sto nå foran stattholderen, og stattholderen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte: 'Du sier det.'
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
34Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
2Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
32Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.