Apostlenes gjerninger 23:34
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Landsherren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;
Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.
Landshøvdingen leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var. Og da han forsto at han var fra Cilicia,
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
After reading the letter, the governor asked which province Paul was from. Learning that he was from Cilicia,
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Men der Landshøvdingen havde læst Brevet og spurgt, fra hvad Land han var, og havde erfaret, at han var fra Cilicia, sagde han:
And when the governor had read the letter, he asked of what province he was. And when he understood that he was of Cilicia;
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia,
When the governor had read the letter, he asked from what province he was. And when he understood that he was from Cilicia,
And when the governor had read the letter, he asked of what province he was. And when he understood that he was of Cilicia;
Da guvernøren hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste det og spurte hvilken provins han var fra, og forsto at han kom fra Kilikia.
Da han hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Etter å ha lest brevet, spurte han hvilket område han kom fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
When the debite had redde the letter he axed of what countre he was and when he vnderstode that he was of Cicill
Whan the Debyte had red the letter, he axed off what countre he was. And wha he vnderstode that he was of Celicia,
So when the Gouernour had read it, hee asked of what prouince he was: and when he vnderstoode that he was of Cilicia,
And when the deputie had read the letter he asked of what coutrey he was. And when he vnderstoode that he was of Celicia,
And when the governor had read [the letter], he asked of what province he was. And when he understood that [he was] of Cilicia;
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
And the governor having read `it', and inquired of what province he is, and understood that `he is' from Cilicia;
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And after reading it, he said, What part of the country do you come from? And, hearing that he was from Cilicia,
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
When the governor had read the letter, he asked what province he was from. When he learned that he was from Cilicia,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham.
35sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.
24Still også ridedyr til disposisjon, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
25Han skrev et brev med dette innhold:
26«Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!»
27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
6Da Pilatus hørte ordet Galilea, spurte han om mannen var galileer.
7Da han forsto at han hørte inn under Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i disse dagene.
24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg,
29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
22Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Han sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
39Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med militærtribunene og byens fremste menn; på Festus' ordre ble Paulus ført inn.
33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
34I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
37Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.
5Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lykia.
23Han spurte: 'Hva ondt har han da gjort?' Men de ropte bare enda høyere: 'Korsfest ham!'
12Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
23De sendte med dem dette brevet: 'Apostlene og de eldste, brødrene, til brødrene i Antiokia, Syria og Kilikia som er av hedningene: Hilsen!'
4Men for at jeg ikke skal oppta mer av tiden din, ber jeg deg, i din velvilje, å høre oss kort.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.