Esekiel 1:17
De gikk i alle fire retninger når de gikk; de dreide ikke når de gikk.
De gikk i alle fire retninger når de gikk; de dreide ikke når de gikk.
Når de gikk, kunne de gå mot alle fire sider; de vendte seg ikke når de gikk.
De gikk i alle fire retninger når de gikk; de vendte ikke når de gikk.
Når de gikk, gikk de i alle fire retninger. De vendte seg ikke når de gikk.
De kunne gå i de fire retningene uten å snu seg når de gikk.
Når de gikk, gikk de på deres fire sider; de snudde ikke når de gikk.
Når de gikk, gikk de på sine fire sider; de snudde ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten å snu seg mens de gikk.
De kunne gå i alle fire retninger uten å snu seg.
Når de gikk, kunne de bevege seg mot de fire sidene; de vendte seg ikke når de gikk.
Da de beveget seg, rullet de på sine fire sider; de snudde seg ikke mens de rullet.
Når de gikk, kunne de bevege seg mot de fire sidene; de vendte seg ikke når de gikk.
Når de gikk, beveget de seg i alle fire retninger uten å snu.
They could move in any of the four directions without turning as they moved.
De beveget seg på alle fire sider; de vendte seg ikke når de beveget seg.
Naar de skulde gaae, gik de mod deres fire Sider; de vendte ikke om, naar de gik.
When they went, they went upon their four sides: and they turned not when they went.
Når de beveget seg, gikk de på sine fire sider; de snudde seg ikke når de beveget seg.
When they went, they went upon their four sides: and they turned not when they went.
When they went, they went upon their four sides: and they turned not when they went.
Når de gikk, gikk de i sine fire retninger: de vendte seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle retninger uten å snu seg.
Når de gikk, gikk de i sine fire retninger: de snudde seg ikke når de gikk.
Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten at de vendte seg.
When they went, they went in their four directions: they turned not when they went.
When one wente forwarde, they wente all foure, and turned the not aboute i their goinge.
Whe they went, they went vpo their foure sides, and they returned not when they went.
When they went, they went vpon their foure sides: they returned not backe when they went.
When they went, they went upon their four sides: [and] they turned not when they went.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn when they went.
On their four sides, in their going they go, they turn not round in their going.
When they went, they went in their four directions: they turned not when they went.
When they went, they went in their four directions: they turned not when they went.
The four of them went straight forward without turning to one side.
When they went, they went in their four directions: they didn't turn when they went.
When they moved they would go in any of the four directions they faced without turning as they moved.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg så, og se: fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved siden av hver kjerub; og hjulene så ut som tarsjisj-stein.
10Alle fire så like ut; det var som om et hjul var inne i et annet hjul.
11Når de gikk, gikk de mot de fire sidene; de dreide ikke når de gikk. Dit hvor hodet vendte, fulgte de; de dreide ikke når de gikk.
12Hele kroppen deres, ryggen, hendene og vingene, og hjulene, var fulle av øyne rundt omkring – hos dem alle fire og på hjulene deres.
13Til hjulene ble det i mine ører ropt: «Hjulet!»
14Og hver hadde fire ansikter: Det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt, og det fjerde et ørneansikt.
15Kjerubene løftet seg; det var det levende vesenet jeg hadde sett ved elven Kebar.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, dreide hjulene ikke bort fra dem.
17Når de sto, sto de; og når de steg opp, steg hjulene opp sammen med dem, for den levende skapningens ånd var i dem.
18Da gikk Herrens herlighet ut fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene og steg opp fra jorden for øynene mine da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
20Dette var det levende vesenet jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar; da forsto jeg at det var kjeruber.
21Det var fire ansikter på hver og fire vinger på hver, og under vingene var det noe som lignet menneskehender.
22Og deres ansikter var de samme ansiktene som jeg hadde sett ved elven Kebar; utseendet deres var det samme, og de selv var de samme. Hver gikk rett fram dit ansiktet vendte.
18Felgene var høye og fryktinngytende, og felgene var fulle av øyne rundt omkring på alle fire.
19Når skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem. Når skapningene ble løftet opp fra jorden, ble også hjulene løftet opp.
20Dit Ånden ville gå, dit gikk de – dit Ånden ville – og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
21Når de gikk, gikk de; når de stod, stod de; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp sammen med dem, for ånden i skapningene var i hjulene.
22Over hodene på de levende skapningene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av krystall, fryktinngytende, utspent over hodene deres.
23Under hvelvingen var vingene deres strakt ut, den ene mot den andre. Hver av dem hadde to som dekket dem, og to som dekket kroppen.
24Jeg hørte lyden av vingene deres som lyden av veldige vannmasser, som Den Allmektiges røst, når de gikk – en larm som fra en hærleir. Når de stod stille, lot de vingene synke.
25Det lød en røst fra hvelvingen over hodene deres. Når de stod stille, lot de vingene synke.
5Fra midten kom det noe som lignet fire levende skapninger. Slik så de ut: De hadde menneskeskikkelse.
6Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
7Beina deres var rette, og fotsålene var som fotsålen til en kalv. De glitret som blankpolert bronse.
8Under vingene deres, på deres fire sider, var det menneskehender. Ansiktene deres og vingene deres var hos alle fire.
9Vingene deres rørte ved hverandre. Når de gikk, dreide de ikke; hver av dem gikk rett fram.
10Slik var ansiktene deres: Hver av dem hadde menneskeansikt. Alle fire hadde også løveansikt på høyre side og okseansikt på venstre side, og dessuten ørneansikt alle fire.
11Slik var ansiktene deres. Vingene deres var utspent oppover; hver hadde to vinger som berørte hverandre, og to som dekket kroppen.
12Hver av dem gikk rett fram dit ansiktet vendte. Dit Ånden ville gå, dit gikk de, og de dreide ikke når de gikk.
13De levende skapningene så ut som brennende kull, som synet av fakler. Ilden beveget seg mellom skapningene. Det var en glans i ilden, og fra ilden gikk det ut lyn.
14Skapningene fór fram og tilbake som synet av et lyn.
15Jeg så de levende skapningene, og se: På jorden ved siden av hver av de levende skapningene var det ett hjul, ett hjul ved siden av hver av dem.
16Hjulenes utseende og utførelse var som glansen av krysolitt. Alle fire hadde samme form. Det så ut som om ett hjul var inne i et annet.
32De fire hjulene satt under panelene, og hjulakslingene var på understellet; høyden på hvert av hjulene var én alen og en halv.
33Hjulene var laget som vognhjul: deres aksler, felger, eiker og nav – alt var støpt.
22Da løftet kjerubene vingene sine, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
6Da han bød mannen som var kledd i lin og sa: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!», kom han og stilte seg ved hjulet.
5Engelen svarte og sa til meg: Dette er himmelens fire vinder som går ut etter at de har stått fram for Herren over hele jorden.
6De svarte hestene drar ut mot landet i nord, de hvite dro ut etter dem, og de flekkete dro ut mot landet i sør.
7Og de sterke dro ut og ba om å få gå og dra omkring på jorden. Han sa: Gå, dra omkring på jorden! Og de dro omkring på jorden.
8De fire livsvesenene, ett og ett av dem, hadde seks vinger omkring, og de var fulle av øyne, både rundt og innenfor; uten opphold, dag og natt, sier de: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer."
6Foran tronen var det et glasshav, likt krystall. Og midt i tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
4Den sto på tolv okser: tre vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst. Sjøen hvilte over dem, og bakpartene deres vendte innover.
1Jeg vendte meg, løftet blikket og så, og se: fire vogner kom ut mellom to fjell, og fjellene var av bronse.
1Jeg så, og se: Over hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg noe som en safirstein, liksom skikkelsen av en trone, over dem.
2Han sa til mannen kledd i lin: «Gå inn mellom hjulene, under kjeruben! Fyll hendene dine med glør av ild fra mellom kjerubene og strø dem over byen!» Og han gikk inn for øynene mine.
13Jeg hørte lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av et stort drønn.
25Det sto på tolv okser: tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot sør og tre vendte mot øst. Havet sto over dem, og baksidene deres vendte innover.
4De ser ut som hester, som ryttere stormer de fram.