5for å gripe Israels hus i hjertet, de som alle er blitt fremmede for meg gjennom sine avguder.
6Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om, vend dere bort fra avgudene deres, vend ansiktene bort fra alle avskyelighetene deres.
7For når noen i Israels hus eller en innflytter som bor i Israel vender seg bort fra meg, tar sine avguder inn i hjertet og setter skyldens snublestein foran ansiktet sitt og så kommer til profeten for å søke meg til råd gjennom ham, da vil jeg, Herren, svare ham selv.
8Jeg vil vende mitt ansikt mot den mannen; jeg gjør ham til et tegn og et ordspråk, og jeg utrydder ham av mitt folk. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
9Og når en profet lar seg forføre og taler et ord, er det jeg, Herren, som har forført den profeten. Jeg rekker ut hånden mot ham og utrydder ham midt i mitt folk Israel.
10De skal bære sin skyld; skylden til den som spør, skal være som skylden til profeten.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Da kom Herrens ord til meg: