Esekiel 20:3
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg rådspørre av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: 'Så sier Herren Gud: Har dere virkelig kommet for å søke meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere vil ikke få lov til å søke meg.'
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste, og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke svare dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å søke råd fra meg? Så sant jeg lever, vil jeg ikke la meg spørre av dere, sier Herren Gud.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Slik sier Herren Gud: Har dere kommet for å søke meg? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke bli spurt av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å søke meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke søke av dere.
Son of man, speak to the elders of Israel and say to them, 'This is what the Sovereign LORD says: Are you coming to inquire of me? As surely as I live, declares the Sovereign LORD, I will not let you inquire of me.'
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å søke råd fra meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere søke råd fra meg.
Du Menneskesøn! tal til Israels Ældste, og du skal sige til dem: Saa sagde den Herre Herre: Monne I ere komne til at adspørge mig? (saa vist) jeg lever, jeg vil ikke være adspurgt af eder, siger den Herre Herre.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord GOD; Are ye come to inquire of me? As I live, saith the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
Menneskesønn, tal til de eldste av Israel og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere er kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg spørre av dere.
Son of man, speak to the elders of Israel, and say to them, Thus says the Lord GOD; Have you come to inquire of me? As I live, says the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord GOD; Are ye come to enquire of me? As I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg at dere kommer? Så sant jeg lever, jeg lar meg ikke søke av dere, sier Herren Gud.
Menneskesønn, tal til de eldste i Israel og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å rådspørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
Menneskesønn, si til de ansvarlige mennene i Israel: Dette sier Herren: Har dere kommet for å søke råd fra meg? Ved mitt liv, sier Herren, dere skal ikke få råd fra meg.
Thou sonne of man: Speake to the elders of Israel, and saye vnto them: Thus saieth the LORDE God: Are ye come hither to axe eny thinge at me? As truly as I lyue (saieth the LORDE,)
Sonne of man, speake vnto the Elders of Israel, and say vnto them, Thus saith the Lord God, Are ye come to enquire of me? As I liue, sayth the Lord God, when I am asked, I wil not answer you.
Thou sonne of man, speake vnto the elders of Israel, and say vnto them, thus saith the Lorde God, Are ye come to enquire of me? As truely as I liue I wyll not be sought of you, saith the Lorde God.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord GOD; Are ye come to enquire of me? [As] I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
Son of man, speak to the elders of Israel, and tell them, Thus says the Lord Yahweh: Is it to inquire of me that you have come? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you.
`Son of man, speak with the elders of Israel, and thou hast said unto them, Thus said the Lord Jehovah: To seek Me are ye coming in? I live -- I am not sought by you -- an affirmation of the Lord Jehovah.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: Is it to inquire of me that ye are come? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: Is it to inquire of me that ye are come? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you.
Son of man, say to the responsible men of Israel, This is what the Lord has said: Have you come to get directions from me? By my life, says the Lord, you will get no directions from me.
Son of man, speak to the elders of Israel, and tell them, Thus says the Lord Yahweh: Is it to inquire of me that you have come? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you.
“Son of man, speak to the elders of Israel, and tell them:‘This is what the Sovereign LORD says: Are you coming to seek me? As surely as I live, I will not allow you to seek me, declares the Sovereign LORD.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Skitner dere dere til på fedrenes vei? Driver dere hor etter deres motbydelige ting?
31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle avgudene deres helt til denne dag. Og skulle jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje: at dere sier: «Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, og tjene tre og stein.»
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, med sterk hånd og utstrakt arm og med utøst vrede vil jeg være konge over dere.
1I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd hos Herren, og de satte seg foran meg.
2Da kom Herrens ord til meg:
1Det kom noen av Israels eldste til meg, og de satte seg foran meg.
2Da kom Herrens ord til meg:
3Menneskesønn! Disse mennene har tatt sine avguder inn i hjertet, og skyldens snublestein har de satt foran ansiktet sitt. Skulle jeg da la meg spørre av dem?
4Derfor skal du tale til dem og si: Så sier Herren Gud: Hver og en i Israels hus som tar sine avguder inn i hjertet og setter skyldens snublestein foran ansiktet sitt og så kommer til profeten – jeg, Herren, vil svare ham etter mengden av avgudene hans.
4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes avskyelige gjerninger.
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
3Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
20Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg, og det lød:
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg:
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
7Er det ikke falske syner dere har sett og løgnspådom dere har talt når dere sier: «Så sier Herren», enda jeg ikke har talt?
11Gå, kom til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: «Så sier Herren Gud», enten de vil høre eller la det være.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
39Og dere, Israels hus! Så sier Herren Gud: Gå og tjen hver sin avgud! Men siden dere ikke vil høre på meg, skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene og avgudene deres.
1Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
36Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i Egypts ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.
36Herren sa til meg: Menneske, vil du holde dom over Oholah og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyelige gjerninger,
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg gjør det. Jeg går ikke tilbake, jeg skåner ikke og angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger dømmer de deg, sier Herren Gud.
15Herrens ord kom til meg, og det lød:
25For jeg, Herren, taler. Det ord jeg taler, det blir gjort; det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, du trassige hus, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Gud.
26Herrens ord kom til meg:
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og på grunn av dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke behag i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
1Og Herrens ord kom til meg:
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
11Herrens ord kom til meg:
12Da kom Herrens ord til meg:
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
7For når noen i Israels hus eller en innflytter som bor i Israel vender seg bort fra meg, tar sine avguder inn i hjertet og setter skyldens snublestein foran ansiktet sitt og så kommer til profeten for å søke meg til råd gjennom ham, da vil jeg, Herren, svare ham selv.
17Så sier Herren Gud: Er du ikke han som jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager, år etter år, profeterte at jeg skulle føre deg mot dem?
1Herrens ord kom til meg:
21Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
12Han sa til meg: Har du sett, menneske, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.
28Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
4For så sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!